Topp 100-lista: Disse IT-selskapene har klatret og falt mest

Vi har sett på regnskapstallene til Norges IT- og telekom-selskaper, og funnet ut av hva som var de hundre selskapene med best driftsresultat i fjor.

Øverst på lista var det få overraskelser, med Telenor, Telia, Nets og Finn.no stødig på toppen. Men nedover på lista har det vært store bevegelser fra 2017 til 2018, med både voldsomme klatreprestasjoner og kraftige fall.

Oversikten over hvordan topp 100-selskapene har klatret eller falt på lista finner du lenger ned i saken.

Klatret nesten 5000 plasser

Selskapet som har klatret aller mest av de som nå ligger på topp 100 er programvareselskapet SAP Norge – som har rykket hele 4.798 plasser oppover på lista. De gikk fra å gå ut av 2017 med et negativt driftsresultat på over 22 millioner – som da ga selskapet en 4.867.-plass, til å avslutte 2018 med et positivt resultat på over 34 millioner – som landet dem en 69.-plass på lista.

Astrid Thommesen Sæbø, økonomisjef i SAP Norge, mener at det hovedsakelig er to årsaker til det store spranget oppover. For det første, forklarer hun, ga 2017 et ekstra negativt driftsresultat på grunn av omstruktureringer i bedriften, blant annet ved integrering av Trondheim-selskapet Fedem.

– For det andre er vi i en prosess hvor vi i større grad tilbyr skytjenester til kundene våre, og det gir flere spennende muligheter for SAP enn det har vært tidligere. Vi er nå relevante for flere, og har fått en del nye kunder, inkludert flere mindre bedrifter, sier Sæbø.

Gikk inn i nye markeder

Et annet selskap som har klatret mye fra 2017 til 2018, er konsulentselskapet Omega CS. Fra et relativt beskjedent driftsresultat på 405.000 i 2017, og en 1.762.-plass, har de nå akkurat fått foten innenfor lista på 100.-plass, med et resultat på over 26 millioner.

Petter Aalvik, konsernsjef i Omega, forteller at veksten kommer som et resultat av både en oppgang i olje- og gassbransjen, som er markedet de hovedsakelig har siktet seg inn mot tidligere.

– Olje og gass lå ganske langt nede i '16 og '17, før det tok seg opp i fjor. Vi opplevde økt etterspørsel på markedet der i 2018, og var inne med konsulenter på de største utbyggingsprosjektene i nordsjøen.

I tillegg førte nedgangen i olje og gass til at det styrte seg inn mot et nytt marked, nemlig bygg- og anleggsbransjen. Aalvik forteller at de med ny produktportefølje fikk stor uttelling for inntoget i byggebransjen, og mange viktige kontrakter med store aktører.

Han kan bekrefte en økt vekst også i år, og forventer å klatre enda mer på listen over 2019-tallene.

– Ikke reelle endringer

Det har også vært noen fall på listen. Selskapet på topp 100-listen som har falt mest, er Visma Mamut. De har mer enn halvert driftsresultatet, fra 57 millioner til rett under 27 millioner, og har falt fra 41.-plass til 94.

Ifølge administrerende direktør Kenneth Løvold har det hele imidlertid en naturlig forklaring.

– Vi flyttet produktporteføljer mellom ulike selskaper i Visma, så det er ikke reelle endringer. Visma består av over hundre business units, og det skjer mye optimalisering mellom de ulike selskapene, forklarer han.

– Sånn sett er det nok litt urettferdig at vi er på den lista. Dette er heldigvis ingenting å bekymre seg for, humrer han.

Mer lønn til de ansatte

Også Accenture har falt en del på lista siden 2017, og nesten halvert driftsresultatet fra 81 millioner til litt over 45 millioner kroner. Dermed har de falt fra 26. til 54.-plass. Heller ikke der er imidlertid bekymringen særlig stor.

Kommunikasjonssjef Øystein Ingdahl tror noe av nedgangen kommer av at de som globalt selskap ble rammet av en svak krone mot dollaren, men mener at nedgangen i driftsresultatet hovedsakelig skyldes flere ansatte og et veldig bra lønnsoppgjør i 2018.

– Det handler rett og slett om å gi våre ansatte bedre vilkår og la dem ta del i den verdiskapningen som skjer, sier han.

Han forteller at de dessuten har investert penger i å øke trykket inn i nye markeder, og å øke satsingen i blant annet Bergen og Stavanger.

– Detter er en del av vekststrategien, og for å vokse må man investere.

Les mer om kriterier og utforming av listen lenger ned.

Hvilke tall er brukt?

Regnskapstallene er for 2017 og 2018.

Der vi på forrige liste valgte å bruke årsresultat, har vi denne gangen valgt å rangere listen etter driftsresultat. Vi mener at det er dette som best reflekterer hvordan selskapets hovedgeskjeft – selve driften – faktisk går. Dette er altså driftsinntekter minus driftskostnader (som varekostnader og lønnskostnader).

På første fane ser du hvordan rangeringen på listen har endret seg fra 2017 til 2018, mens du i andre fane kan se driftsresultatene for de to årene.

Hvilke selskaper er inkludert?

Det er alltid vanskelig å trekke grensene ved utforming av slike lister. Det er ofte flytende overganger mellom hva som regnes som et IT-/telekom-selskap og ikke.

Vi har prøvd å holde oss til selskaper vi anser som å ha IT eller telekom som sin hovedgeskjeft, og som leverer IT-/telekom-produkter eller -tjenester ut mot kunder. Noe annet som er nytt denne gangen, er at vi har inkludert hele «næringskjeden»: Infrastruktur, produksjon av maskinvare, utvikling av programvare og leveranse av tjenester.

Selskapene på listen har hovedsakelig definert seg innenfor en av disse kategoriene i Brønnøysundregisteret:

• Andre informasjonstjenester ikke nevnt annet sted
• Andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi
• Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenesterDrift av web-portaler
• Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare
• Forvaltning og drift av it-systemer
• Kabelbasert telekommunikasjon
• Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi
• Produksjon av datamaskiner og tilleggsutstyr
• Programmeringstjenester
• Satellittbasert telekommunikasjon
• Telekommunikasjon ellers
• Trådløs telekommunikasjon
• Utgivelse av annen programvare
• Utgivelse av programvare for dataspill

Hvorfor er ikke mitt selskap med?

Innenfor de nevnte kategoriene har vi likevel vasket bort enkelte vi mener er mindre relevante og utenfor vårt stoffområde. Dette gjelder for eksempel leverandører av hovedsakelig lineær-TV eller kringkasting, som Canal Digital og Norkring, eller der hvor drift av web-portal handler mer om produksjon og redigering av innhold enn utvikling av tjenester, som ABC Startsiden.

Også enkelte norskregistrerte utenlandske foretak er ekskludert fra listen. Her er det noen som leverer regnskap i utenlandsk valuta, og noen som leverer regnskap for hele det utenlandske hovedkontoret, og ikke bare for den norske driften. Noen ganger er det usikkert hva som er tilfellet, derfor har vi fjernet de hvor vi ikke er sikre på at gjelder norsk drift i norske kroner.

Er det noen du savner på lista som du mener bør være der, eller noen på lista du mener ikke hører hjemme? Send gjerne innspill til sarah@digi.no!