Tror én ting vil prege 2025

− Konkretisering.

Det er stikkordet for de virkelig store trendene neste år, tror Advanias, fortsatt ganske ferske, norgessjef, Siv Hjellegjerde Martinsen. Både KI-bølgen og bærekraftsarbeidet kommer til å bevege seg fra Power-Point til praktiske oppgaver for bedrifter flest i 2025, spår hun.

Digi møter henne i sekstende etasje på det gamle Shell-bygget i Pilestredet i Oslo. Det skal Advania snart forlate. Sammen med ansatte fra Asker-kontoret og Bryn-kontoret, flytter de til en del av Oslo sentrum folk flest heller gikk rundt enn gjennom for et par tiår siden.

Nå renoveres Tollbugata 32 med mest mulig gjenbruk, fylles med brukte møbler og gjør plass til arrangementer med 800 deltagere.

− Vi får en ny storstue, sier Martinsen.

Det nye bygget skal være et sted både kunder og ansatte har lyst til å være.

I konkurransen om de største talentene er attraktiv beliggenhet, innredning, og stemning i lokalene viktig, mener Advania.

Tollbugata 32 skal få runde former, og grønt og lyst uttrykk Materialene er i stor grad gjenbrukt, det samme blir møblene.

Advania blir største leietager i bygget, som skal stå klart i 2027.

Helt andre forventninger

− Jeg husker da pandemien kom. Noen bedrifter gikk veldig tidlig ut og sa at heretter kan alle gjøre som de vil. Det er veldig skummelt å si. Jeg tror ikke på å tvinge folk tilbake, men hvis du klarer å skape møteplasser hvor folk har lyst til å være, så blir det vinn-vinn, sier Martinsen.

Skal man lokke de ansatte tilbake til kontoret, må bygget være tilpasset alle, også yngre generasjoner.

− De kommer jo ikke på jobb for å sitte på pulten sin i åtte timer. De samarbeider på en helt annen måte, og ønsker flere sosiale møteplasser. Noen vil for eksempel ha litt kaféstemning og musikk rundt seg når de jobber, sier Martinsen.

− Finnes ingen silver bullet

De yngre har også helt andre forventninger til bærekraftsarbeidet.

− De spør om det i jobbintervjuet, sier Martinsen.

Bærekraft er ikke lenger noe selskapene kan bruke som pynt. Det er helt nødvendig for å overleve, tror hun.

− Vi liker å tro at vi er veldig gode og fremoverlente, og opptatt av miljø og bærekraft, men vi er nok mye styrt av reguleringene som kommer, sier Martinsen.

Både reguleringer, nye rapporteringskrav og lønnsomhet driver utviklingen. Skal virksomheten lykkes, må bærekraft bli en del av praten i ledergruppa, jevnlig.

− Det finnes ingen silver bullet på disse tingene. Jeg tror det er veldig mange små ting man må begynne å jobbe med, sier Martinsen.

For Advania betyr det blant annet å tilby ansatte sykkelgarasje og fine garderober, fremfor parkeringsplass til bil, at kontorlokalet de skal inn i rehabiliteres med høyeste klima-sertifisering, og å gjenbruke materialer og ting som møbler og maskinvare.

I disse dager setter selskapet opp et nytt resirkuleringssenter for maskinvare.

− Og nei, dette er ikke et logistikksenter – vi snakker faktisk om å gi PC-ene et nytt liv, sier Martinsen.

Resirkuleringssenteret i Sverige skal håndtere én million enheter innen 2030.

PCene fra og til norske kunder skal også behandles ved senteret, som åpner i mars.

Krav om gjenbruk har begynt å komme inn i anbud. Offentlig sektor var tidlig ute. Privat sektor følger på. At en stor del av maskinvaren resirkuleres, kommer ikke bare til å være en konkurransefordel i årene som kommer, det kommer til å være avgjørende for å overleve, tror selskapet.

Men bærekraft handler også om de valgene man tar i skytjenester, nettverk, infrastruktur og programvare. Økt bruk av kunstig intelligens, kan drive utslippene opp.

På samme måten som valg om flyreiser og bensinmotorer ble en del av samtalen på 2000-tallet, kommer IT-forbruket til å bli en del av diskusjonen de neste par årene, tror Martinsen:

− Med det vi vet om vannforbruk og kunstig intelligens sier det seg selv at vi må bli mer bevisste hvordan vi bruker det. Ingen har svarene ennå, men vi kommer til å måtte ta disse diskusjonene.

Konkret KI

Likevel, 2025 kommer til å bli året bedrifter flest går fra å snakke om KI til å faktisk gjøre noe konkret, mener Martinsen.

Advania merker at mye av bistanden ute hos kundene, handler om å lande en del av KI-spørsmålene som har preget de siste par årene.

− Skal vi begynne stort eller smått, hva betyr det for sikkerheten, hva skjer med strømforbruket vårt, hva er det egentlig vi vil oppnå, ramser Martinsen opp.

Etterspørselen etter KI-bistand er så stor at Advania sammen med McKinsey har utviklet en egen definert arbeidsprosess, nettopp for å ta KI-praten ned til konkrete oppgaver, uten at det går på bekostning av bærekraftsmål, etikk og sikkerhet.

− Det handler om å tilrettelegge data, om å skaffe seg kompetanse, og ha gjort de riktige etiske og sikkerhetsmessige valgene, sier Martinsen.

− Ikke hvis, men når

Få av Digis lesere vil nok kalle sikkerhet en trend. Men sitter man utenfor bransjen og ser inn, kan det se slik ut.

− Sikkerhetsdiskusjonene har flyttet seg fra IT-avdelingen og opp i styrerommet og i ledelsen, sier Martinsen og fortsetter:

− Mange snakker ikke lenger om hvis, men om når noe skjer

Med en skremmende sikkerhetssituasjon globalt, og rask utvikling av nye teknologier, forventer lederne et helt annet fokus på sikkerhet enn før, opplever selskapet.

Det er ikke lenger IT-budsjettet som bestemmer investeringsviljen i sikkerhet.

− Nå ser kundene utover grunnleggende sikkerhetstjenester og etterspør løsninger som gir økt trygghet på flere områder, sier Martinsen.

Færre og færre av IT-beslutningene blir tatt av IT-avdelingen alene. I disse dager hører det heller til sjeldenhetene at noen sitter med en IT-strategi som ikke er en del av forretningsstrategien.

− Det kjennetegner vel egentlig alle de tingene vi har snakket om. KI, bærekraft og sikkerhet. Alt dette er drivere som toppledelsen er med på å løfte, sier Martinsen.

Hun tror det er nettopp disse tre temaene som vil være aller mest avgjørende for bedrifter flest fremover.

− De som lykkes med disse tingene, vil ha større suksess enn de som ikke gjør det. Uten tvil, sier Martinsen.