Utviklet KI-plattform for å få flere i jobb

NHO Arbeid og Inkludering har utviklet et nytt KI-basert system for arbeidsinkludering, kalt «Klara».

Plattformen skal koble mennesker som står utenfor arbeidslivet med arbeidsgivere, og den er utviklet ved hjelp av vibbekoding.

– Kommer ikke gjennom nåløyet

Prosjektleder for plattformen heter Modolf Moen. Han er digitaliserings- og kommunikasjonssjef i Arbeid og Inkludering i NHO Service og Handel.

Moen forklarer at prosjektet forsøker å løse det han beskriver som et paradoks i arbeidsmarkedet: At over 700.000 står utenfor arbeidslivet samtidig som bedrifter mangler folk.

– Det skyldes jo det CV- og søknadsbaserte arbeidsmarkedet vi har i dag, at veldig mange ikke kommer gjennom nåløyet, sier han.

Ifølge Modolf er plattformen bygget for en annen type jobbmatching, der kandidater oppgir hvilke oppgaver de faktisk kan og ønsker å gjøre.

Disse oppgavene matches deretter mot det han omtaler som en «oppgaveprofil» fra arbeidsgiverne, i stedet for mot tradisjonelle stillingsannonser.

– Istedenfor at man har et sett med standardiserte krav som gjelder for alle, sier man hvilke oppgaver det er behov for at noen skal gjøre på arbeidsplassen, forklarer prosjektrådgiver Alexander Blücker-Eriksen i Klara.ai.

Utviklet med vibbekoding

Han beskriver plattformen som en digitalisering av det inkluderingsarbeidet som allerede gjøres manuelt i dag.

Samtidig understreker han at systemet ikke skal automatisere ansettelser.

– Klara er KI som beslutningsstøtte og ikke som beslutningstaker. Det er ingen automatisering her, sier han.

– Det er mennesker selv som må godkjenne eller avvise matchene.

Plattformen er utviklet med vibbekoding og bruker språkmodellene til Open AI og Google.

Det er også bygget inn KI-funksjoner i selve plattformen. Brukerne kan blant annet få hjelp til å skrive e-post til arbeidsgivere og jobbveiledere.

Samtidig sier Blücker-Eriksen at de har vært bevisste på personvern og databruk i utviklingen av løsningen. Ifølge ham er plattformen bygget uten identifiserende personopplysninger.

De beskriver også KI-en som et støtteverktøy med åpne og synlige vurderinger, snarere enn et lukket system som automatisk sorterer kandidater.

– Brukerne skal kunne se hvorfor en kandidat får høy eller lav matchscore og kunne forstå vurderingene som gjøres av plattformen, forklarer Blücker-Eriksen.

Tester løsningen

Forsker Magne Bråthen ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met ser potensial i å bruke KI til å systematisere informasjon og identifisere muligheter i jobbmarkedet.

Samtidig peker han på forskning som viser at kompetanseprofil alene ikke kan bestemme om en kandidat passer til en jobb.

– Dessuten vil jeg tro det er noen juridiske føringer for hva slags informasjon man kan fôre en slik modell med, noe som igjen kan gi noen begrensinger for hvor godt den treffer, mener Bråthen.

– Men at KI kan være et nyttig hjelpemiddel for en første siling av mulige kandidater, er jeg med på.

Det fikk driftsleder André Eriksson i Compass Group være den første til å teste.

Under demonstrasjonen av Klara.ai bygget han opp en oppgaveprofil for en kantine og fikk opp flere faktiske kandidater som matchet kriteriene han la inn.

Eriksson mener løsningen gjør det mulig å beskrive arbeidsmiljø og oppgaver langt mer detaljert enn i en tradisjonell stillingsannonse.

– Det å kunne definere om det er rolig eller travelt, eller om man er skjermet eller eksponert, gjør jo at vi kan matche en kandidat inn på et kjøkken, sier han.

Løsningen er fortsatt i en tidlig fase. De neste månedene skal Klara.ai testes i flere bransjer og hos flere arbeidsgivere for å se om den oppgavebaserte matchingen faktisk får flere ut i jobb.