– Vi blir kontaktet av svære industrikonserner som vi ikke trodde vi kunne snakke med i denne fasen

GRÜNERLØKKA, OSLO (digi.no): Når noen i 2018 forteller at de har lagd et nytt system for innholdsforvaltning (CMS), skal det mye til for å fange noens oppmerksomhet. Slike systemer ble hyllevare allerede i forrige tiår, ikke minst med omfattende og fritt tilgjengelige systemer som Drupal og Wordpress.

Likevel har norske Sanity AS greid å få selv relativt store og velkjente aktører til å bli betalende kunder av et temmelig nytt system for innholdsforvaltning, også dette kalt Sanity. Produktet ble riktignok lansert i november 2017, men kom like fullt til det som man i utgangspunktet skulle tro ville være et temmelig mettet marked.

Lang historikk

Da digi.no nylig besøkte Sanity og møtte gruppen av medgründere, fikk vi vite at det egentlig ikke dreier seg om noe ferskt oppstartsselskap. Tvert imot har selskapet historie tilbake til 1996, opprinnelig som et tv-produksjonsselskap, som senere tilbydde konsulenttjenester innen design og teknologi under navnet Bengler.

– Vi hadde ikke tenkt å lage noe CMS, vi. I rundt 2011 gjorde vi om hele vår egen teknologistack til det som kalles en mikrotjenestearkiktektur, med et klart skille mellom hvordan innholdet presenteres og hvordan det representeres. Det var en kjempelettelse for oss å komme dit. Livet vårt ble enklere, vi fikk masse gjenbruk og innholdet vårt ble enkelt å bruke i nye tjenester. Vi kunne oftere si ja til kundene våre når de trengte nye ting, forteller Simen Svale Skogsrud, CTO og produksjonssjef hos Sanity, til digi.no.

– Da vi lagde den første versjonen av dette systemet, var ikke vi en teknologibedrift som hadde tenkt å lage et produkt. Vi trengte det selv. Da vi hadde gjort den nevnte oppryddingen, som vi syntes fungerte så bra for det andre, fikk vi et oppdrag fra arkitektkontoret OMA i Rotterdam, fortsetter Skogsrud.

40 år uten database

Der skulle Bengler lage websider og måtte plutselig organisere en masse innhold.

– De var i den rare situasjonen at de hadde drevet med arkitektur i nærmere 40 år, uten å ha noen egentlig database eller arkiv over arkitektur de hadde skapt. Da foreslo vi at i stedet for å lage et nettsted hvor alt er organiseres i sider, i stedet organiserer det som en database, forteller Even Westvang, Chief Product Officer hos Sanity.

Skogsrud forteller at organiseringen av dataene til OMA skulle gjøres av det han omtaler som innholdsfolk og PR-folk, som kanskje var mest vant til å jobbe med verktøy som Wordpress og Word.

– Det skulle likevel bli til en ordentlig og ryddig database, hvor vi vet hva alt betyr og kan bruke det i mange sammenhenger – slik som forretningsutvikling, bokproduksjon og websider. Akkurat slik vi gjorde med mikrotjenestene våre i andre sammenhenger. Vi tenkte at dette kunne finnes som et hyllevareprodukt. Vi gikk på markedet for å finne dette, men det viste seg at dette markedet ikke eksisterte. Derfor lagde vi Sanity som et internt prosjekt, forteller Skogsrud.

Gjenbruk av datakilden

Etter at nettstedet til OMA var ferdig, fortalte arkitektselskapet at det hadde lyst til å lage bøker basert på det samme systemet.

– Vi utviklet en PDF-generator, og nå lager de bøker uten menneskeinngrep i det hele tatt, sier Westvang.

Datakilden til bøkene er den samme som til websidene.

– Det handler om gjenbrukbarhet og ryddighet når det gjelder hva ting betyr. Den Wordpress-dumpen vi opprinnelig fikk fra OMA, var jo helt ubrukelig til en redesign, for der var alle bildene ferdig beskåret til bestemte design og all informasjonen lå inne i brødteksten. Det vi har hjulpet dem med, er å komme over i en verden hvor de nå vet hva alt betyr og hvor opplysningene, slik som antall kvadratmeter et bygg er på, finnes i databasen, sier Skogsrud.

– Men det er gjort på en slik måte at vanlige mennesker kan legge inn informasjonen. Du behøver ikke å være databaseekspert, fortsetter han.

Gjør det nå eller glem det for alltid

Etter ytterligere to lignende oppdrag, uten at noe slikt produkt kom på markedet, begynte de ansatte i dagens Sanity å innse at det var en ny mulighet.

– Vi har en regel internt om at dersom noen får en idé – forretningsidé eller en morsom ting – så må man enten begynne med det med en gang, eller så må man bare glemme det for alltid og ikke bli sur dersom noen andre kommer med den samme ideen. Men her innså vi at dette ikke var en opplagt nok idé til at produktet ville komme, i alle fall ikke i den skalaen som vi trenger det. Det vi trengte var et ordentlig databasesystem med en redigeringsfunksjon for mennesker, sier Skogsrud.

For å gjøre dette mulig, ble alle verdier i Bengler gjort om til et produktselskap, Sanity AS, som ble etablert i første kvartal i år.

– I dette arbeidet ligger det over 50 tusen utviklertimer. Det er stort stykke arbeid som er gjort over mange år, forteller COO i Sanity, Øyvind Rostad.

– Det er flere av kundene våre som har brukt dette over lang tid. Det har modnet under bruk, og vi har lært utrolig mye av dette, fortsetter han.

Ikke låst

Sanity blir nå kontaktet av det Skogsrud omtaler som sjokkerende store selskaper rundt omkring i verden.

– Grunnen er at alle sitter med det samme problemet. De har apper, set-top-bokser, «appliances» – de skal ha innholdet sitt ut på mange flater, og de forstår nå at dette ikke stopper. Selv om du i dag tror du vet hvilke tre steder du skal ha det, så vet du det er feil, sier han.

Westvang hevder at sannheten om virksomheten din og det innholdet den har, beveger seg i en helt annen livssirkel enn merkevaren din eller de forskjellige flatene du har.

– Vi tilbyr en skybasert tjeneste som gjør at du kan sette opp et prosjekt på et par minutter. Så kan du begynne å helle inn data, før du integrerer det med prototypingsverktøyene, slik at designerne kan bruke det faktiske innholdet som skal inn, og så kan du også gå rett i produksjon med denne backenden. Etter at du har lansert, når UX-folkene kommer tilbake og sier at det ikke var slik det skulle være, så betyr det at du ikke har låst innholdet ditt fast til den strukturen som du hadde, forklarer Westvang.

Skogsrud legger til at det i realiteten er slik at du aldri vet hvordan det du lager, vil bli seende ut til slutt, fordi det uansett vil bli redesignet dersom virksomheten lever videre.

– Noe alle har råd til

Westvang innrømmer at andre veldig lenge har lagd skreddersydde databaser og puttet nettsteder på dem.

– Teknologier som Sanity gjør at dette er noe alle har råd til. Det er noe som du kan gjøre på et par timer, hevder han.

Når Westvang sier at systemet er skybasert, så snakker han om selve data- og distribusjonssystemet. I tillegg inkluderer Sanity et redigeringsverktøy.

– Det har vært viktig for oss at den opplevelsen som redaktørene har når de skal lage og jobbe med innholdet, må være tilpasset. Du må ha mulighet til å forme redigeringsopplevelsen til hvordan virksomheten tenker og kaller ting. Dette fører til redusert opplæringstid, men også bedre forståelse og treffsikkerhet, mener Skogsrud.

– Kundene får all kildekoden til redigeringsverktøyet og kan gjøre hva de vil med den. Kildekoden er bygget for å tilpasses, i motsetning til andre skytjenester som er helt låst, poengterer han.

Noe av målet er å kunne tilby mest mulig fleksibilitet. Verktøyet er bygget i JavaScript.

– Når kundene våre kommer med et kanskje litt sært behov, som likevel er veldig viktig for dem, så kan vi ikke være i den situasjonen at vi må si nei til dem. Vi må kunne si en pris, men vi kan ikke si nei, forteller Skogsrud.

Samhandling og programmeringsgrensesnitt

Eksempler på slike behov kan være at ulike avdelinger i den samme virksomheten blir vist helt forskjellige opplevelser av det samme innholdet, avhengig av hva de skal gjøre med det, og kanskje også integrert med tredjepartssystemer som de enkelte har behov for.

– Det er også andre ting som driver verdiene av slike systemer opp. Du har jo lyst til at innholdet ditt skal kunne samhandle med alle de andre API-orienterte tjenestene som finnes der ute, sier Westvang og nevner et eksempel:

– Typisk sitter folk med ERP-systemer som de har investert mye i og som vet mye om hvilke produkter de har. Men så trenger de kanskje å ha bedre bilder eller nye muligheter for å få det ut til apper eller andre flater. Det Sanity da kan være, er en slags mellomvare hvor du kan synkronisere data, som det så kan jobbes på og distribueres ut via våre globalt cachede API-er, forsetter Westvang

Han legger til at mange av dem som bruker Sanity, bruker det som en infrastruktur som kan kobles til de systemene de måtte ønske, både på presentasjons- og serversiden.

I sanntid

– Det er én funksjonalitet vi har brukt veldig mye tid på å lage, og det er at hele Sanity er sanntidsorientert. Det betyr at ingen dokumenter noen gang er låst. Det er mer eller mindre slik som Google Docs, sier Westvang.

Dette innebærer at flere kan jobbe i ulike felter i det samme dokumentet samtidig, og se hverandres endringer i sanntid.

Strikk- og binders

Ifølge Sanity-gründerne kan systemet deres også brukes til å forlenge levetiden til eksisterende fagsystemer, som kanskje har stor verdi og som egentlig fungerer helt fint, bortsett fra at de ikke dekker et nytt behov – for eksempel å lage en tilhørende app. Da kan Sanity brukes som det gründerne kaller for en strikk- og bindersløsning på toppen av det eksisterende, som da kanskje kan brukes i fem år til.

– Mange CMS-er, og særlig de store, tror at de er den viktigste tingen i bedriften til kundene. De vil at brukerne skal legge alt mulig inn i dette systemet, inkludert e-handel, bokføring og hva det måtte være. De prøver å være alt. Med vårt system kan CMS-en integreres inn i et annet rammeverk og underordnes det fullstendig. Det er flere som bruker det som en sidevogn til en komplisert applikasjon, for å få redigert innholdet inne i denne, forteller Skogsrud.

Plattformskam

Det er også mulig å legge Sanity på toppen av et eksisterende CMS for å la det ta seg av nye behov.

– Det som er slitsomt når du som konsulent skal jobbe med store bedrifter, er at alle har en slags plattformskam. Alle skal rydde, det skal over på «Microsoft Concert Banana» og alt skal bli så fint. Etter at man har gjort dette en stund, innser man at alle holder på å rydde, og ryddingen blir jo aldri ferdig, sier Skogsrud.

Han sammenligner det med oppvasken. Med en gang du er ferdig med den, så står det et nytt saftglass på benken.

– Så det vi er opptatt av når vi lager enterprise-programvare, er å lage programvare som kan leve i en slik foranderlig virkelighet, hvor den noen ganger har rollen som god strikk og binders, og av og til være en slik fantastisk database slik den er hos OMA. Den fyller begge de rollene godt, fortsetter han.

Vanskelig å plassere

Hva slags produktkategori Sanity egentlig tilhører, er en diskusjon som ennå ikke er over. Da det ble lansert i fjor, var det brukere på Hacker News som protesterte mot at den ble kalt for et «headless CMS» og mente at det dreide seg om en database.

– Vi jobber med dette, sånn at folk skjønner hva de kan bruke det til, sier Westvang.

– Kaller vi det et CMS, vil folk reagere med «ja, men det har jeg hørt om før». Sier du derimot at det er en sanntidsdatabase med et brukergrensesnitt du kan skreddersy i React, blir forklaringen veldig lang.

Men dette er kanskje ikke et stort problem uansett.

– Ved lanseringen trodde vi først at det ville være helt umulig å forklare dette for store bedrifter og typisk CIO-er. Riktignok har de kanskje ikke hørt om produktet, men de skjønner utmerket godt hva de skal med det. De har spikeren og leter etter hammeren, sier Skogsrud.

Strukturert innhold

Noe av det Sanity skal tilby, er ikke bare en database med strukturerte data, men også at selve innholdet er strukturert.

– Dette innebærer blant annet at løpende tekst med data i, både inni selve teksten og som integrerte ting, er noe du kan strukturere ordentlig og noe som kan brukes som data som du så kan spørre på med et spørrespråk, forteller Skogsrud.

– Vi har utformet både redigeringsopplevelsen og systemet bak med tanke på at man skal gjøre med det man klassisk tenker på som innhold, i en form som kan brukes som en database, fortsetter han.

Relasjon til utviklere

Rostad skyter inn at teamet har brukt veldig mye tid å lage en bra brukeropplevelse for både redaktører og utviklere. Også en stor andel av tiden framover vil gå med til å forbedre dette.

– Markedsmessig så er Sanity et utviklingsverktøy, og det første kontaktpunktet for oss er ofte utviklere. Veien for oss til et salg er ofte at en utvikler har lekt seg litt med det, foreslår noe annet enn Wordpress på jobben, og så kommer kanskje vi og prater med dem. Da skifter tyngdepunktet veldig fort, sier Skogsrud.

– Innholdsfolk, PR-folk, markedsfolk og kommunikasjonsfolk sitter med masse ideer som de har lyst til å gjøre, men så blir de hele tiden holdt igjen av alt utviklerne må gjøre for å få det til, fortsetter han.

Han peker på at det i «gamledager», med papir, ofte var enklere å teste nye ting. Det var bare å lage noen nye sider i kundeavisen. Med nettbutikker og lignende avhenger dette ofte av at systemet under faktisk støtter det man har i tankene.

– Du kan jobbe litt på samme måte som du kunne med papir, dersom du bruker Sanity. Du kan ha en idé – for eksempel kjendiser som snakker om sitt forhold til forskjellige sykkeltyper – som du har lyst til å teste ut. Da kan du lage en ny innholdstype. I stedet for å bruke en halv million før du kan teste ideen din, kan du teste om det var en god idé for 10-20 tusen kroner. Var det en god idé, så skalerer Sanity og du kan jobbe videre, forteller Skogsrud.

Kan teste det selv

– De gamle systemene blir ofte solgt gjennom relasjonssalg med CEO-er. Mens de nye systemene blir solgt gjennom en relasjon med utviklere. Det blir drevet av de som har jobbet med systemet over tid, og disse driver fram et annet teknologivalg, fortsetter han.

– Det er kanskje det mest interessante her, at mye av dette kjøpet skjer av folk i ledelsesposisjoner som faktisk er kapable til å installere og teste dette selv. Dette er folk som ikke nødvendigvis har lyst til å snakke med salg i to uker før de får lov til å teste noe. De har lyst til å ha prøvekjørt det med egne data innen det har gått fem minutter, sier Westvang.

Sanity tilbys gratis til utviklere. Det krever noe JavaScript-kunnskaper, men ifølge Westvang og Skogsrud kan man være oppe og gå etter halvannet til to minutter.

– Dette høres jo helt crazy ut, men så er det ofte en utvikler i møterommet som sier «det er helt sant», hevder Skogsrud.

Fra én stor til mange små

Ifølge Westvang er det i ferd med å skje en endring i tankegangen til dem som bygger tjenester for store selskaper. Tidligere var det gjerne slik at de ønsket et produkt fra én stor leverandør, og dette skulle løse alt sammen.

– Nå er det slik at folk kanskje har lyst til å plukke fra forskjellige hyller og ser om det finnes selskaper som tilbyr aspekter av det de skal ha, helintegrerte tjenester med API-er som de kan strikke sammen, forteller han.

Westvang peker på at denne utviklingspraksisen, med mye bruk av mikrotjenester og åpen kildekode, har blitt veldig sterkt promotert av selskaper som Google og Facebook, og at den nå har begynt å gli inn i de andre, store, amerikanske konsernene også.

Ny prismodell

Skogsrud forteller at Sanity nettopp har kommet med en ny prismodell, hvor det går klart fram hva som er inkludert og hva det koster.

– Vi ser jo at trenden er slik vi selv alltid har hatt det, at du har lyst til å se hva prisen er, uten å måtte ringe leverandøren. Jeg syns det virker litt «fishy» at jeg må ringe for å få vite alt mulig, sier Skogsrud og legger til at han syns det er rart at folk velger produkter hvor prisen er hemmelig.

– Vi øver oss på å klare å dekke behovene fra null til ganske høy enterprise-kost. Dersom du skal ha en storskala website med SLA, støtte for apper, tilpasset login og enterprise-funksjonalitet, skal du kunne klikke av for dette og betale oss ganske friskt, men forutsigbart. Bare de med spesielle behov behøver å ringe oss, fortsetter han.

– De som vet hva de skal bruke det til, og vet hva behovet er, må kunne få gjøre dette uten å ha en selger på døra, legger Rostad til.

Satser høyt

Fjerdemann i ledelsen og relativt ny i dette selskapet, er CEO Magnus Kongsli Hillestad. Han kjøpte seg inn i selskapet for seks måneder siden, på samme tid som selskapet for første gang fikk inn eksterne investorer. Det dreide seg om 1,1 millioner dollar fra norske investorer.

– Allerede da hadde vi staket ut kursen, ved å satse høyt. Siden da har vi utvidet organisasjonen fra 10 til 16 ansatte, inkludert meg. Det viktigste er det at vi har begynt å tenke som et selskap som skal nå ut internasjonalt. Vi konsentrerer oss om de dialogene som er internasjonale og de utviklingssatsingene som betyr noe for kunder overalt i hele verden, forteller Hillestad.

– Vi mener bestemt at dersom vi skal kunne tilby bra programvare til store og mellomstore norske kunder på lang sikt, så er vi nødt til å få det til internasjonalt. Dersom vi lykkes, vil vi bli en veldig etablert spiller i CMS-verdenen. At vi satser, ser man av hvordan vi velger å prise oss, hvordan vi velger å bruke ressursene våre og hva vi prøver å snakke om, fortsetter han.

Kundene

Hillestad understreker at store selskaper med kritiske behov, også i Norge, har begynt å ta i bruk Sanity.

– Det er nesten sånn at «ingen nevnt, ingen glemt» i Norge. Det er mange, men veldig mange vi ikke kan si navnet på, sier han.

Blant de norske kan likevel selskaper som RiksTV, Amedia, Konsus og Urban Infrastructure Partner, som drifter Bysyklene i Oslo, nevnes.

– Dette er folk som har masse flater og trenger denne informasjonen på et sted som ikke bryr seg om hvor den skal ut hen, sier Westvang.

I utlandet har selskapet kunder som universitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT), den franske reiseoperatøren PerfectStay og New York-arkitektene Diller Scofidio+Renfro.

Oppsøkes, oppsøker ikke

Hillestad forteller at selskapet, sett bort fra et par unntak, ikke har ringt ut til potensielle kunder. I stedet ringer både store og små kunder inn fra en rekke land.

– Den typiske måten å markedsføre et produkt som dette på, ville for fem til ti år siden ha vært å bygge opp et selgerkorps som både ringer og sendes rundt. Det vi tenker, er at vi skal lage noe som umiddelbart er av høy verdi for utviklere, og som forklarer verdien sin godt på egenhånd, sier Westvang.

– Det som er spennende er at vi blir kontaktet av svære industrikonserner som vi ikke trodde vi kunne snakke med i denne fasen, skyter Skogsrud inn.

Rostad forteller at dette også inkluderer store, norske virksomheter.

– Det viser at de er veldig opptatt av hva som skjer i det teknologiske landskapet, sier han.

– Ingen alternativer

Skogsrud mener at det som sannsynligvis er årsaken til at Sanity faktisk blir kontaktet av slike store selskaper, er at det ikke finnes alternativer.

– Det er ikke slik at Microsoft og IBM har tilsvarende produkter på dette tidspunktet, så du må gå til en eller annen startup. Det finnes andre selskaper som kanskje ligner litt, men de er også i en slik oppgiringsfase. Så du er nødt til å finne deg i dette, som en konsekvens av at du trenger å benytte framtidsrettet teknologi, sier han.

Ifølge Rostad er det veldig gøy å høre fra kunder som har satt systemet i produksjon og forteller hva de faktisk bruker det til.

– Det gir oss en veldig opplevelse av det vi faktisk har laget, sier han.

– Dette gir oss også noen rare opplevelser, hvor vi oppdager at vi ikke har snakket med en kunde på veldig lenge, og nesten tenkt at det ikke gikk. Og så kommer de innom her og så får du se noen sånne «sjuke» greier som de har lagd, som vi ikke engang har hørt om underveis, sier Skogsrud.

Avhenger av tilbakemeldinger

Sanity skal være såpass veldokumentert og enkelt å bruke at selskapet ikke behøver å være inne i alle prosessene, eller helst ikke noen i det hele tatt.

– Likevel vil vi gjerne vite om det, og hjelper gjerne til. Men produktet skal gjøre kundene frie til å lage det de trenger, stort sett uten å være blokkert av spørsmål til oss, sier Skogsrud.

Westvang forteller at selskapet i den nåværende fasen er veldig opptatt av å snakke med flest mulig av kundene.

– Ethvert problem som folk har, avdekker en eller annen svakhet i det vi har lagd. Hvert spørsmål noen har, er en mulighet til å finne en mangel i dokumentasjonen eller noe vi har tenkt feil, forteller han.

Derfor tar Sanity-teamet også stadig kontakt med eksisterende kunder for å høre hvordan de jobber og hva Sanity kan gjøre bedre.

Ikke bare for store kunder

– Vi lager programvare som allerede er bygget på en slik måte at den passer store selskaper med store utfordringer knyttet til gjenbruk og strukturering av innhold. Vi har prosjekter på skalering og ting som er mest rettet mot større kunder. Samtidig er det slik at den aller viktigste måten å lykkes med dette på sikt, er å gjøre bruken så god som mulig, slik at de store massene kan bruke det, sier Hillestad.

Ifølge ham handler dette ikke bare om produktfeatures, men også brukervennlighet, kommunikasjon og synlighet.

– Vi er mye mer opptatt av å vise det fram, enn å selge det. Det er en mer skalerbar måte å gjøre det på. Det er framtidsrettet, utviklere får stadig mer å si og folk kjøper programvare på en annen måte. Da er det viktig å lage de tingene som raskt får verdi og som raskt kan tas i bruk. Vår jobb er å synliggjøre dette, ikke å selge det, oppsummerer Hillestad.

Les også: –En av våre oppgaver som utviklere, er å si ifra når vi ser noe som ikke kommer til å fungere helt (Digi ekstra)