– Vi er selvfølgelig skydrevne som ethvert fornuftig selskap. Å ha fysiske servere er som å kaste penger rett ut av vinduet

NEW YORK (digi.no): – Desto større data, desto større problemer. Det er både dyrt og uhåndterlig.

Men det er veldig gøy når man finner den gode løsningen!

Andreas Heim leder den tekniske driften og produktavdelingen i norske Unacast, et selskap som tilbyr produkter som baserer seg på data om menneskelig adferd, såkalt lokasjonsdata. I 2015, da han begynte som utvikler i det da nyoppstartede selskapet var han en av fire ansatte, nå har Unacast vokst til å ha førti ansatte med kontorer i Oslo og New York.

– Det som motiverte meg til å begynne å jobbe for Unacast den gang var å kunne bygge en velfungerende systemutviklingsorganisasjon helt fra starten av, sier Heim som har femten års erfaring som utvikler og IT konsulent, i blant annet BEKK.

– Jeg likte Kjartan og Thomas (Kjartan Slette og Thomas Walle journ. adm.) sin visjon om hvilket selskap de ville bygge, og at jeg kunne være med å forme de tekniske aspektene som de manglet erfaring med.

Heim har stått i spissen for å utvikle en plattform som skal omfatte og analysere enorme mengder data fra den fysiske verden. Unacast sin ambisjon er at denne plattformen skal bli ledende for all lokasjonsdata globalt.

Prosesserer enorme datamengder

Hver dag mottar og prosesserer Unacast enorme mengder data. Det vil si 12 milliarder rader med data, 140 tusen målinger per sekund. Dette er data som de mottar gjennom partnerskap, andre lokasjonsdataselskaper, i tillegg til at de også samler inn egne data.

– Med lokasjonsdata kan man løse et nært uendelig antall problemer. Det er den innsikten kundene ønsker seg.

Unacast kundeportefølje dekker industrier som byplanlegging, eiendom og finans. Den enkleste måten å forklare hva vi gjør er hvordan vi jobber med våre kunder, sier Andreas.

– Vi har historisk sett solgt enkle «feeds» med lokasjonsdata slik at kundene kan lage sin egne innsikt på toppen av de data som vi tilbyr. Dette er grunndatasettet som kan brukes til å forklare og identifisere de grunnleggende typer oppførsel, men som krever typisk en stor innsiktsavdeling for å besvare de spesifikke spørsmålene. Unacast har i løpet av det siste året jobbet mer målrettet mot å løse disse problemene sammen med kundene, både for å tilby et bedre produkt og for å få bedre intern forståelse av hva dataene våre blir brukt til.

– Et eksempel er det amerikanske selskapet KeyMe som plasserer ut automater for å kopiere nøkler. Før de kom i dialog med Unacast hadde de kun tilgang på salgsdata fra sine samarbeidspartnere, men manglet innsikt i hvor folk beveger seg. Ved å la Unacast kombinere sine eksisterende datakilder med våre data har de bygget en prediktiv utplasseringsmodell som har økt omsetningen på nye automater med over femti prosent.

– Det er her vi ser markedet gå, fra å selge rådata som krever store ressurser å forstå, til å tilby høyere ordens innsikt som kan gi samme type resultat men med mindre arbeid— og derfra å gå til enda mer spissede innsiktsprodukter, som svarer på et spesifikt spørsmål, for eksempel hvor mange mennesker pendler fra område A til område B.

Mange av de selskapene vi snakker med har aldri har jobbet med den type data vi kan tilby. Det vet rett og slett ikke hva de trenger. Derfor jobber vi tett med kundens produkt- og utviklingsavdeling for å skreddersy løsningen.

Har brukt mye tid på GDPR

Hvordan påvirker GDPR hvordan dere jobber med kunder? Hvilke hensyn må dere ta?

– Vi setter strenge krav til våre samarbeidspartnere når det kommer til personvern. Alle våre partnere i EU plikter å forholde seg korrekt til GDPR og vi har også en undersøkelsesplikt, særlig når det kommer til å innhente et gyldig samtykke. Som et selskap med norske grunnverdier så ser vi på dette som et klart konkurransefortrinn.

– Vi har jo brukt mye tid på den tekniske implementeringen av GDPR, og særlig når det kommer til ting som å kunne slette og utlevere data. Det har vi brukt mye tid og ressurser på å implementere teknisk men jeg vil si men jeg vil si det er de mer overkommelige utfordringene med GDPR. Det som er den viktigste, igjen, er at man har samtykke når man samler inn data, og at man tolker lovteksten riktig.

Og i USA?

– Sammenlignet så er personvernlovgivningen i USAs mer liberal. Det betyr ikke at det er fritt frem, men vi har også interne retningslinjer som vi går etter, et slags internt moralsk kompass som sørger for at vi gjør det som føles riktig. Andreas kan ikke gi konkrete eksempler, men sier dette har ført til at Unacast har sagt nei til avtaler fordi de ikke har kunne stått inne for bruksområdet.

Opptatt av at autonomitet og eierskap ligger hos utviklerne

Andreas vil at utviklerne og de som jobber med data i Unacast er de som skal sitte med førstehåndskunnskap om hva kunden vil og hvilke problemer de ønsker å løse. At utviklerne får nok ansvar til selv å løse problemer, uten for stor styring ovenfra.

– Utviklerne er de som må ta beslutninger på daglig basis, og det er derfor de som bør ha best tilgang til informasjon. De bør sitte i samtale med for eksempel KeyMe og snakke direkte med deres tekniske team. Dersom man skal kunne klare å replikere en forretningsprosess mange nok ganger, så kan ikke jeg eller noen andre ledere sitte som flaskehalser for informasjonen. Prosessen må demokratiseres og distribueres utover organisasjonen, ellers greier man ikke å skalere til ti nye kunder. Som jo er målet.

Hvilke prosjekter jobber du med nå?

– Min oppgave er å hjelpe teamet å tenke kreativt på hvordan vi nyttiggjør oss av alle dataene våre, og hvordan vi kan lagre disse dataene for å kunne svare på flest mulig spørsmål.

– Det som alltid er på toppen av min radar er hvordan vi kan fortsette å lage et datasett som kan spørre på en kostnadseffektiv og rask måte og at vi har en arkitektur som er evolusjonær og som endrer seg i takt med påvirkninger fra markedet.

Det er veldig spennende men krever mye jobb. Heldigvis har vi valgt å legge all kode i skyen fra starten av.

– Unacast er selvfølgelig skydrevne som ethvert fornuftig selskap. Å ha fysiske servere som man håndterer selv er bare å kaste penger rett ut av vinduet. Jeg er rett og slett sjokkert over hvor mange penger som kastes bort på dette, særlig i offentlig sektor, bank, finans og forsikring.

Så du har ikke skiftet mening siden sist du snakket med digi?

Nei, tvert imot er jeg enda sikrere i min sak.

– Hvis vi skulle sitte med egne servere eller virtuelle maskiner installert software og gjort alt selv ville vi ikke vært i nærheten av der vi er nå. Vi benytter tjenester hvor vår skyleverandør tar seg av alle tunge løft og vedlikehold, slik at vi ikke trenger å bruke tid på oppgraderinger av servere og programvare.

– Vårt mål er å komme oss raskt til markedet og løse problemer for kundene våre og da kan vi ikke kaste bort tiden vår slikt.

– Det er veldig mye bortkastet energi blant norske bedrifter. De lærer ikke av det de gjør, men begår de samme feilene om og om igjen. Da tenker jeg særlig på de store systemutviklingsprosjektene i det offentlige, som Skatteetaten og moderniseringsprosjektet til NAV. De leier inn hundrevis av utviklere, men legger kunstige prosesser for å få innbilt kontroll, i stedet for å sette en retning for det tekniske arbeidet og la teamene løse problemene selv. Heldigvis er disse på riktig vei, men jeg mener de burde ta steget inn i skyen fullt ut istedenfor å drive med lift-and-shift slik de gjør nå.

– Det sitter for få folk med teknisk kompetanse i sentrale stillinger, særlig innen det offentlige. Jeg forstår ikke hvordan det går an å være leder i et teknologidrevet moderne samfunn uten å ha en dyp teknisk forståelse.

Norske verdier i USA

Dere har sagt at det å flytte hovedkontoret til New York var avgjørende for å kunne vokse. Hva har dere lært?

– Den største utfordringen vi har hatt som selskap er å ha hoveddelen av utviklere her og salgsteam i New York. Det er ikke lett å sitte på to fysiske steder. En ting er tidsforskjellen på seks timer, men man har også kulturforskjeller som byr på noen utfordringer. Da snakker jeg ikke om det å hilse for dypt og skalle ned personen foran meg type feil (latter), jeg har ikke vært der. Men det er de små nyansene.

– Vi har hatt som mål å bygge et selskap på norske verdier i USA.

– Her har vi nok undervurdert den amerikanske jobbkulturen. Amerikansk arbeidskultur er veldig hierarkisk. Det med titler er veldig viktig og gjerne et forhandlingskort her i USA, men noe man sjelden ser i Norge.

– Fordi vi må bruke det hierarkiske tittelsystemet i USA og ikke gjorde dette i Norge, førte det til en slags skeivfordeling mellom lokasjonene. Det medfører noen implisitte forventninger fra amerikanere at hvis jeg som er «senior director» snakker med noen som bare er «director» så er det en forventning om rang – selv om vår organisasjon er flat.

– Vi undervurderte nok hvor vanskelig det var. Det er ikke så lett som å si nå skal vi alle være nordmenn.

– En annen problemstilling vi har møtt på er det å gi nok ansvar til de riktige folkene tidlig nok. Det er veldig lett å gå i «seniorfella», altså å gi ansvar til folk med mange år på baken, men det er ikke alltid det riktige. Engasjement bør absolutt telle inn her. Vi har ikke alltid vært flinke nok til å gi ansvar til de som ønsker mer ansvar tidlig nok. Hvis man feiler på dette fører det i verste fall til at flinke folk slutter.

Norge: Smarte konsulenter og kjedelige prosjekter

Heim leder et team på tjue, de fleste utviklere, data scientists og data engineers, og tre av de er på produktsiden.

Hva ser du etter når du ansetter?

– Jeg ser etter potensiale og grunnleggende kunnskap. I Norge er det veldig få som er eksperter innen lokasjonsdata og Google Cloud, så lærevillighet og driv er det viktigste. Fordelen med å rekruttere teknisk talent i Norge er at det så mye smarte konsulenter og så mange kjedelige prosjekter. Mange av disse dør innvendig av å sitte på akterutseilte prosjekter med utdatert teknologi og steinaldersk metodikk. Det er noen få hederlige unntak av konsulentselskaper som prøver å forbedre ting, men igjen så mangler det fagkompetanse i toppen, enten det er i konsernledelse eller departement.

Hvilke programmeringsspråk bør man lære?

– Mine råd til de som ønsker en karriere innen teknologi, enten det er ledelse eller utvikling, er først og fremst; lær deg å programmere. Programmeringsspråket er helt irrelevant, det er kun et verktøy, men lær deg gjerne objektorienterte og funksjonelle språk. Siden verden blir mer og mer datadreven så er det også nyttig å kunne noen enkle statistiske modeller. Da er du også godt på vei til å mestre maskinlæring. Viktigst av alt er å kunne tilegne seg ny kunnskap fort, enten det er i form av nye programmeringsspråk, et nytt domene eller en ny arkitektur.

– Mange selskaper er sykelig opptatt av at programmeringsspråk X er det som skal løse alle problemer, men hvis man kun ser verden gjennom programmeringsspråkbrillen går man glipp av alt det andre. Hva med hvilken arkitekturmodell man velger, hva om denne delen av systemet er mye enklere, raskere eller mer vedlikeholdbar i et annet programmeringsspråk? Av alle viktige ting innen teknologi er programmeringsspråk det minst viktige. I mange selskap er er det mange forskjellig utfordringer man skal løse, men det finnes ikke ett verktøy som løser alt.