Vil ha bedre styring av hybridkontoret med sensorer og maskinlæring

− Hva skjer når Yr melder at det skal bli ti grader kaldere, hvordan vet klima-anlegget hva det skal gjøre, spør Patrick Edwards, daglig leder i Neowit på telefon til Digi.no.

Selskapet utvikler løsninger for smartere styring av kontorlokalene, og har merket økende etterspørsel.

− Vi får fire-fem henvendelser i uka om arbeidsplass-teknologi, sensorikk og plattform. For tre måneder siden var vi heldige om vi fikk én henvendelse i uka, sier Edwards.

Nylig inngikk selskapet et samarbeid med Asplan Viak, et rådgiverfirma innen plan-, ingeniør- og arkitekturfaget med over 1200 ansatte fordelt rundt på 32 kontorer i Norge.

Prediktive analyser og automatisert styring av bygget ved hjelp av maskinlæring er under utvikling.

− Vi håper å kunne gjøre interne demoer på plattformen på prediksjoner i løpet av desember, for eksempel om forventet temperatur inne i et lokale, sier Edwards.

Færre på jobb, like mange kvadratmeter

Veien til hjemmekontor da pandemien startet var kort. Veien tilbake til åpne kontorlandskap har vist seg å være lenger.

Etter pandemien begynte lederne å bygge om kontorene for å få kontorfolket tilbake, og å tilby fleksibilitet har for mange bedrifter blitt selvsagt i et presset arbeidsmarked.

Og selv om lederne lider av produktivitets-angst og frykter at de ansatte på hjemmekontor synker litt for langt ned i godstolen, viser tallene at vi faktisk er vel så effektive når vi jobber hybrid.

Utviklingen kan tyde på at en kombinasjon av hjemmekontor og bortekontor, er noe vi skal leve med en god stund fremover.

− Mange bedrifter tilpasser seg nå den nye hybride hverdagen, men de har akkurat samme areal som før. Om bare halvparten av de ansatte er på kontoret, varmer du likevel opp 100 prosent av arealet, sier Edwards.

Mer effektiv bruk av lokalene, kan gi innsparinger både i lommeboka og i klimaregnskapet, mener han.

− For å få til det, må man ha data om hvordan lokalene brukes, sier Edwards.

Live oversikt over kontoret

Neowit har nemlig utviklet en plattform for å samle og bruke data om hvordan lokalene fungerer.

Det hele starter med sensorer: sensorer for varme og luftkvalitet, bevegelsessensorer, dybdelasere eller kameraer satt opp i tak, under bord eller i dørkarmer.

På samme måte som dybdesensorer plukker opp og sender informasjon til skiltet utenfor parkeringshuset om det finnes ledige parkeringsplasser, skal ansatte kunne se om favorittplassen er ledig, og om det er kø i kantina.

− For en ansatt i et stort firma, kan man du en live plantegning, der du ser ledige sitteplasser og møterom, sier Edwards.

Har du tegningen på en app, skal en integrasjon mot Exchange gjøre det mulig å booke møterom rett fra telefonen.

Mens administrator i løsningen kan lage dashboards og for eksempel kryssjekke luftkvaliteten med hvor mye en del av lokalet er i bruk.

− På den måten kan du få en mye dypere innsikt i hvordan arealene er i bruk, sier Edwards.

Da kan du plukke opp at et møterom med ti sitteplasser, stort sett bookes av to eller tre personer, og bør deles i to. Og du kan se hvilke sitteplasser som er mest og minst populære og sette inn bedre lys, lyddemping eller skjerming der det trengs.

Men det er ikke nok til å kalle bygget smart, mener Edwards.

− Ikke smart før det agerer av seg selv

− Det er så mange som snakker om smarte bygg, men bare fordi du har sensorer, betyr ikke det at du har et smart bygg, sier Edwards og fortsetter:

− Bygget er ikke smart før det begynner å lære og agere av seg selv. Det er dit vi må komme.

Første hinder, er at dataene som samles fra bygget, ligger trygt pakket ned i hver sin silo, mener han.

− Sikkerhet er en silo, Driftsnleggene med lys og ventilasjon er en annen, så har du møteroms-utstyret og infrastruktur som heiser, nettvert – og alle sensorer, sier Edwards.

Gjennom å samle disse dataene i en plattform, kan man ikke bare bygge beslutningsstøtte som hjelper de som drifter bygget, man kan begynne å tenke på skikkelig smarte hus, mener han.

− Det vi ønsker, er å kunne bruke data om alt fra utetemperatur, hvilke sitteplasser som er populære, og møteplaner, til å predikere hva som vil skje på kontoret neste måned, sier Edwards.

Det er en tungvint jobb å manuelt kryssjekke datakilder for å finne sammenhenger. Med maskinlæring-algoritmer trent i å finne sammenhenger, kan jobben gjøres enklere, mener selskapet.

− Det gjenstår en del finpuss før det går ut i produksjon. Vi ønsker å sette opp flere type prediksjoner på flere viktige elementer, sier Edwards.

Det åpner for nye muligheter.

Kanskje kan klimaanlegget spare noen watt på å begynne å tilpasse seg når værmeldingen kommer, ikke når kulda faktisk setter inn.

Kanskje kan noe gjøres med luftkvaliteten på møterommet som er booket med maksimumskapasiteteten flere timer i strekk i starten av neste uke.

Kanskje kan drift få et varsel om problemer med møteromsløsningen på ett av møterommene, før stressa møteledere hamrer på døra.

Men sensorenes innrykk på arbeidsplassen er ikke uproblematisk.

Er det overvåking?

− Er det ikke risiko for at ansatte vil føle seg overvåket?

− Ja, det er viktig å tenke på, og uavhengig av om man bare teller én eller null og samler minimalt med data, er det en del ting å være obs på, sier Edwards.

For selv om et vanlig kamera kan brukes til å samle enkel data om for eksempel bevegelse, er det få som setter pris på å ha et kamera i fjeset hele arbeidsdagen. Elektronisk overvåking på kontoret, er blant de vanligste henvendelsene til Datatilsynet.

− Det kan være bedre å bruke anonymiserte sensorer, som ikke har en linse i seg i det hele tatt. Da er radarteknologi nyttig, sier Edwards.

Så enkel data som mulig, og lagring trygt innenfor europeisk grunn, det er nøkkelen til å lykkes, mener han.