Vil stanse PC-avtale verdt milliarder i retten

− Den største avtalen for PC-klienter her til lands.

Slik beskriver Lars Borgestrand, som er direktør med ansvar for anskaffelser til offentlig sektor i Advania, den såkalte «statsavtalen», fra vitneboksen i Oslo tingrett torsdag i forrige uke.

De siste fire årene har Advania vært hovedleverandør på avtalen. Det har gitt en omsetning på rett oppunder én milliard norske kroner, en tiendedel av selskapets omsetning i perioden.

Nå har de mistet førsteplassen til fordel for Atea. Men konkurransen var ikke rettferdig, mener Advania, som anklager Atea for å drive ulovlig dumping av priser.

− Tilbudet fra Atea skulle vært avvist, mener Advania.

Nå har de gått til retten for å få stoppet kontraktsinngåelsen.

Statens innkjøpssenter er ikke imponert.

− Det er helt merkelig at man hevder at det å gi en lavere pris er ulovlig, sa statens advokat, Kristin Hallsjø Aarvik, i retten.

Milliardavtale

Anskaffelsen, som ble lyst ut allerede sommeren 2022, dreier seg om PC-klienter og annet PC-utstyr til 168 offentlige virksomheter. Over 30.000 bærbare PC-er og nesten 40.000 PC-skjermer hvert eneste år. Estimert verdi: 652,5 millioner norske kroner i året. Totalt er avtalen verdt 3,5 milliarder kroner.

Staten vil tegne kontrakt med én eller flere leverandører av dette utstyret. Pris er det viktigste tildelingskriteriet og vektes 60 prosent.

Kjernen i konflikten: Hva ligger i netto innkjøpspris?

I sine tilbud skulle leverandørene oppgi to priser. Netto innkjøpspris og en påslagsprosent. Netto innkjøpspris er hva det koster leverandøren å få en PC inn til seg, påslagsprosenten er det de selv tar for å dekke lager, frakt, distribusjon og andre utgifter.

Så velger staten det mest fordelaktige tilbudet, ut fra priser på varer i et standardsortiment, et forhåndsdefinert sett produkter. Men i løpet av avtaleperioden kommer også en rekke bestillinger fra staten på andre modeller, kabler og annet småplukk i et såkalt sidesortiment. Der ligger det mye penger.

Nå mener Advania at Atea har satt netto innkjøpspris på standardsortimentet unaturlig lavt, for å kunne sette en høyere påslagsprosent. En høy påslagsprosent gir gode inntekter når staten handler fra sidesortimentet.

Det er kanskje taktisk smart, men er det lovlig?

− Dette spørsmålet er så prinsipielt viktig at vi trenger å få en rettslig avklaring, sier Borgestrand i Advania på telefon til Digi dagen etter rettsmøtet.

Hva er netto innkjøpspris?

Netto innkjøpspris «er prisen leverandøren betaler produsenten/underleverandøren for varen (produktkostnad) inklusiv frakt/toll o.l inn til Leverandør minus eventuelle rabatter fra underleverandør», heter det i konkurransegrunnlaget fra staten.

Her er det ikke rom for tolking, mener Advania: − Netto innkjøpspris skal være reell.

− Selv om noen prøver å tåkelegge og si at det er komplekst, så er det ikke så komplekst, sier Borgestrand til Digi.

Advania har kontaktet Dell og HP, to av de største produsentene, for å høre om det er forskjellige priser som blir tilbudt de ulike leverandørene. Det er det ikke, mener Advania.

− Den prisen vi får fra produsenten, er allerede skrapet til beinet, sa Borgestrand i retten.

Rabatter eller markedsstøtte man får i andre sammenhenger, eller andre midler man måtte ha tilgjengelig, kan ikke brukes til å trekke innkjøpsprisen ned, mener Advania.

− Atea får en konkurransefordel ved å ikke forholde seg til definisjonen av netto innkjøpsverdi, sa Advanias advokat, Anders Wilhelmsen, i retten.

Staten er uenig.

− Staten vil ikke se beregningene

− Vi har ikke bedt om, og vil ikke se, beregningene bak eller dokumentasjon på netto innkjøpspris, sa Aarvik, statens advokat i retten.

Eneste dokumentasjonskrav for innkjøpspris er at leverandøren fyller ut et skjema i Excel. Prisen de setter, er det ingen som går etter i sømmene.

− Jeg skjønner at det er frustrerende for Advania å miste en stor kontrakt og at de ikke kan få innsyn i tallene som ligger til grunn. Men vi har heller ikke bedt leverandørene gi oss beregninger for hvordan de setter netto innkjøpspris, sa Aarvik.

Staten mener det ikke er grunnlag for å avvise Ateas tilbud. De mener heller ikke Advania sitter på noen fasit om hva som er reell netto innkjøpspris, siden de tre tilbyderne – Atea, Advania og Dustin – alle har oppgitt ulik pris.

− Advania vet ingenting om hvilke rabatter Atea har oppnådd, sa Aarvik og understreket at leverandørene konkurrerer på to priser, både netto innkjøpspris og påslagsprosent. Atea var rimeligst på begge.

− Håper å bli hørt

Den forrige avtalen har løpt ut, og den nye er inntil videre stanset fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin side.

− Vi håper å bli hørt av retten, og så får vi ta det derfra. Vi aksepterer jo å tape på like vilkår, men det har det ikke vært her, sier Borgestrand.

Han frykter for fremtiden om det blir opp til hver enkelt leverandør å definere hva de legger i netto innkjøpspris. En slik tilnærming vil gi enda større fordeler til de største aktørene.

− Enten vinner vi frem med vårt syn, eller så må vi tilpasse oss, sier Borgestrand.

− Faller på sin egen urimelighet

Atea er ikke part i rettssaken og ønsker ikke å kommentere den. De har likevel noen kommentarer når Digi legger frem påstandene fra Advania og spør om de har løyet om netto innkjøpspris i tilbudet.

− Aller først, antydningene om at vi har løyet, faller på sin egen urimelighet. Atea er et seriøst og solid selskap med over 50 års fartstid i IT-bransjen, skriver kommunikasjonsdirektør Christian Brosstad i en e-post til Digi og fortsetter:

− Vi er en stor, profesjonell aktør i det nordiske markedet som kan tilby gunstige priser og vilkår for våre kunder. Alle har ikke samme innkjøpspris og vilkår. At alle leverandørene svarer på anbudet med ulike priser og vilkår, viser at konkurransen fungerer. Vi har svart opp alle punktene i tråd med anbudsgrunnlaget.

Atea understreker at de har opplevd prosessen med rammeavtalen som ryddig.

− Det har vært et godt anbudsdokument med god veiledning på utforming til alle tilbydere, og det har vært god tid til å gjøre avklaringer med spørsmål og svar gjennom formelle prosesser, hvis det skulle være uklarheter, sier Brosstad.

Statens innkjøpssenter og DFØ sier til Digi at de ikke ønsker å kommentere en pågående rettstvist.