it-bransjen

Virke: – Vi er langt fra å ta del i den enorme globale veksten

Hvor blir det av regjeringens nasjonale strategi for dataspillbransjen? Nå er den over ni måneder på overtid.

My Child Lebensborn av Sarepta studio og Teknopilot vant flere internasjonale priser, blant annet en BAFTA i 2019.
My Child Lebensborn av Sarepta studio og Teknopilot vant flere internasjonale priser, blant annet en BAFTA i 2019.

«Over halvparten av alle nordmenn spiller dataspill, og andelen er voksende» skrev Trine Skei Grande i forordet til regjeringens dataspillstrategi da den kom i 2019.

Denne skulle sørge for blant annet at norsk dataspillbransje i årene 2020-2022 skulle bli «profesjonell og mangfoldig» og at norskproduserte dataspill skulle få gjennomslagskraft i markedet.

Denne dataspillstrategien har for lengst gått ut på dato og skulle erstattes av en ny ved utgangen av 2022.

Det har ennå ikke skjedd.

Mister framdrift

Åse Kringstad, leder for Virke Produsentavdelingen. Foto: Virke
Åse Kringstad, leder for Virke Produsentavdelingen.

Åse Kringstad, leder for Virke Produsentavdelingen, mener at mangelen på en ny strategi er problematisk:

– Dataspillstrategien er viktig som styringsdokument både for politikerne, for forvaltningsorganene og for bransjen. Den skal legge grunnpremissene for både den økonomiske og den innholdsmessige satsingen. Konsekvensene av at den nye strategien ikke er på plass, er at vi mister framdrift i det som skulle vært en tydelig politisk satsing på dataspill, og å bygge videre på den grunnmuren som den forrige strategien for 2020-2022 la.

Store penger

«Dataspillbransjen har et stort vekstpotensial» står det i den forrige dataspillstrategien.

Det er en underdrivelse.

Digi har tidligere skrevet at for eksempel Sveriges dataspillindustri er over hundre ganger så stor som Norges, målt i kroner og øre.

I 2021 eksporterte Sverige for nesten 60 milliarder norske kroner i dataspill, en økning på drøyt 75 prosent fra året før. Året før det var økningen på over 43 prosent fra året før det igjen.

På verdensbasis estimeres det at dataspillbransjen når en total årlig omsetning på rundt 300 milliarder dollar i 2025.

Et enormt potensial som Norge nesten ikke har en bit av.

«Ved årsskiftet»

På nettsiden der regjeringen kunngjorde at arbeidet med ny strategi for bransjen begynte den 27. januar 2022, advares man nå om at innholdet kan være for gammelt:

«Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.»

På samme side står det at målet var at den nye skulle være klar ved årsskiftet 2022-2023 og avløse den gamle når den gikk ut på dato.

«Viktig arbeid» som er «på oppløpssiden»

21. februar var arbeidet med ny dataspillstrategi allerede nesten to måneder på overtid, da Kultur- og likestillingsdepartementet sendte innbydelse til referansemøte om regjeringens nye dataspillstrategi. Møtet ble avholdt den 1. mars i departementets lokaler i Grubbegata 1. En rekke av Norges «movers and shakers» i bransjen var invitert til å delta, deriblant Virke Produsentforeningen, som representerer over 140 norske produksjonsselskaper, blant annet innen dataspill.

Noen uker senere, 14. mars 2023, skrev Produsentforeningen til Kultur- og likestillingsdepartementet for å ytre ønske om en «felles prat før siste del av strategien skrives ferdig». I henvendelsen omtaler de strategien som «viktig arbeid» som er «på oppløpssiden».

På spørsmål fra Digi om hvordan arbeidet ligger an, sender KUD 20. mars svar om at «Regjeringen tar sikte på å legge frem den nye strategien i løpet av våren 2023».

Men ingen dataspillstrategi dukker opp. Når vi spør KUD om hvorfor vi ikke får innsyn i utkastet, lyder svaret «Det vil ikke bli gitt innsyn i strategien før den legges frem».

«... vil måtte komme tilbake til eventuell revidert fremdriftsplan»

Vi spør igjen når våren er i ferd med å bli til sommer, og 24. mai svarer KUD at de har mottatt mange gode innspill til strategien, og at arbeidet har derfor tatt noe mer tid enn antatt.

I løpet av sommeren går Annette Trettebergstuen av som kultur- og likestillingsminister, og Lubna Jaffery overtar.

Digi spør igjen om hvor det blir av den nye dataspillstrategien, som nå er et halvt år forsinket, og får svar fra KUD 6. juli at ny politisk ledelse i departementet jobber med å sette seg inn i pågående saker, inkludert dataspillstrategien.

«Departementet vil måtte komme tilbake til en eventuell revidert fremdriftsplan for dataspillstrategien» heter det i svaret Digi fikk.

Bare noen dager senere viste det seg at 12 departementer - deriblant KUD - var berørt av et stort dataangrep. Det førte til at ansatte blant annet mistet tilgang til historisk e-post, noe som nok har gjort sitt for å forsinke arbeidet med strategien ytterligere.

Den gamle gjelder fremdeles

I august spør vi KUD igjen om hvordan arbeidet går.

Statssekretær Even Aleksander Hagen (Ap). Foto: Regjeringen.no
Statssekretær Even Aleksander Hagen (Ap).

Det er flere spørsmål departementet ikke svarer på, for eksempel om det nå finnes noen revidert fremdriftsplan.

Statssekretær Even Aleksander Hagen i Kultur- og likestillingsdepartementet svarer mer overordnet at det stemmer at dataspillstrategien har blitt forsinket, men arbeidet fortsetter som før.

– Vi har fått mange gode innspill som er til vurdering, skriver han til Digi.

– Inntil den nye strategien er på plass, er det den forrige som gjelder, med de dataspillpolitiske målene som følger av den.

Norge sakker akterut

Kringstad mener imidlertid at dette ikke er offensivt nok:

– Den norske spillbransjen er i vekst, men vi er langt fra å ta del i den enorme globale veksten spillbransjen representerer, som en av de aller største kreative næringene, sier Kringstad til Digi.

Hun etterlyser en sterkere satsing på bransjen.

– Å ikke handle er også en valgt politikk. Vi tror dette er noe av årsaken til at strategien lar vente på seg. I mellomtiden rykker våre naboland fra, de har for lengst skjønt at det er god næringspolitikk å satse offensivt på spillbransjen.

Powered by Labrador CMS