− Virksomhetsarkitektur har en midtlivskrise

Oslo: Ikke bare spriker krav og arbeidsoppgaver for utlyste stillinger som virksomhetsarkitekt i alle retninger. Virksomhetsarkitektene stiller spørsmål ved hvem de er og hva de egentlig burde bruke tiden sin på.

− Virksomhetsarkitektur er i midtlivskrise, sier produktsjef Ian Stendera i Ardoq.

Digi treffer ham sammen med Erik Bakstad, gründer og daglig leder i selskapet Ardoq, som leverer løsninger for virksomhetsarkitektur.

Nå treffes faget av flere trender på en gang, mener de to.

Virksomhetsarkitekten må forholde seg til krav om smidig og rask utvikling til tross for store og tunge legacy-systemer. Arkitekturbetraktningene har blitt løftet ut av IT og inn i strategiarbeidet og mange autonome produktteam. Det å kunne måle og dokumentere hvordan prosesser og systemer oppfyller virksomhetsmål, inkludert økonomi, bærekraft og strategi, legges til arbeidsoppgavene.

Men det blir ikke mindre viktig å ha kontroll på helheten i porteføljen.

Syv av ti prosjekter feiler

For en stor del av IT-prosjektene feiler. Syv av ti IT-prosjekter når ikke målene de har satt seg, skal vi tro analyser fra McKinsey. Årsaken er ofte å finne i at man undervurderer kompleksiteten, mener Ardoq.

− Business-caset er bare toppen av isfjellet. All kompleksiteten og all risikoen som ligger under, blir ikke alltid belyst, sier Bakstad og fortsetter:

− Hva er konsekvensen av at det systemet fra 80-tallet som kjører på en server under en pult, går ned?

Samtidig har skygge-IT, eller alle de systemene som er i bruk i virksomheten som ikke eies og kontrolleres av IT, kommet for å bli. Programvare som tjeneste kjøpes ikke bare av IT-avdelingene lenger.

− Det kan være helt virksomhetskritiske systemer som er anskaffet som «skygge-IT», sier Stendera.

Før kjøpte kundene virksomhetsarkitektur-systemer for å få oversikt over skygge-IT og den tekniske porteføljen. Slik er det ikke lenger.

Løftes ut av IT

− Nå vil de vite hvordan de kan endre seg raskt og kutte utgifter samtidig som man prioriterer de strategisk viktigste områdene, sier Stendera.

Den største trenden selskapet ser, er at virksomhetsarkitektur løftes ut av IT og blir en del av den strategiske diskusjonen, også på toppledernivå.

Virksomheter som tidligere ikke har vært spesielt teknologidrevet, vil ta IT ut av den gammeldagse «IT-støtte-funksjonen» og gjøre det til et viktig verktøy som er pakket rundt de produktene eller målene virksomheten har.

Det kan gi noen utfordringer for arkitektene.

− Selv om vi vil se fremover, må vi forholde oss til feilene vi har gjort før, sier Bakstad.

Med flere generasjoner med teknologi som skal jobbe sammen, og høy kompleksitet, blir utfordringen å se konsekvensen av de valgene man tar og hvilke muligheter som allerede ligger i porteføljen. Det blir synlig når flere vil utnytte mulighetene som ligger i kunstig intelligens.

− Det går ikke å utnytte data man ikke vet hvor er, sier Bakstad.

Som å gjete katter

Kompleksiteten kan fort bli enda større når utviklingen skjer i autonome team, med stor frihet til å ta teknologivalg på egen hånd.

Når beslutninger om teknologi, brukergrensesnitt og funksjonalitet tas langt nede i organisasjonen og fordelt på flere team, kan de gi utfordringer. For eksempel har Nav erfart at stor frihet for de autonome teamene kan gjøre det krevende for både eksterne og interne brukere som må forholde seg til et stort antall systemer som ikke snakker sammen.

− Hvordan gjeter du de kattene, spør Stendera retorisk og fortsetter:

− Du vil jo beholde smidigheten, samtidig vil du hindre situasjoner der systemer ikke snakker sammen og at brukerne må forholde seg til konkurrerende systemer eller for mange ulike brukergrensesnitt.

Svaret ligger i å demokratisere arkitekturen, mener de to. Når teamene har innsikt i avhengigheter, ulike løsninger på lignende problemer, dataflyt og andre avhengigheter mellom systemer, tar de bedre valg.

Tiden da virksomhetsarkitekten kunne sitte på sitt kontor, ta imot løsningsarkitekter og peke på et kart for å forklare hva slags løsning de måtte velge, er forbi. Nå må hun tilrettelegge for at alle får innsikt i arkitekturen på en måte som setter dem i stand til å da best mulig valg.

Fremover må også ett aspekt til inn i de valgene, i tillegg til kompetanse, teknologi og økonomi.

Karbonutslipp er en del av vurderingen

− En ting vi har sett nå i det siste, er at kundene ønsker å legge bærekraftsstrategien tettere på IT-strategien, sier Stendera.

Teknologien kan bidra til å nå målene, men har også sitt fotavtrykk. Å kunne koble karbonutslipp, energiforbruk, lokasjon, sosial ansvarlighet, avfall fra maskiner og sensorer og mye mer til systemporteføljen, gir en mulighet til å få flere dimensjoner inn i beslutningsprosessene, i tillegg til kompetanse, økonomi og teknologi.

− Innen virksomhetsarkitektur er dette fortsatt nybrottsarbeid, men det vi har sett mest, og det kanskje mest åpenbare, er å hente inn data om karbonutslipp, sier Stendera.

Om data prosesseres på en server i Norge eller Italia, gir for eksempel vesentlige forskjeller i utslipp. Dersom samme digitale produkt kan fremstilles med noenlunde samme kvalitet, men med helt ulikt fotavtrykk, bør det være synlig i de strategiske diskusjonene, mener de to.

Men metodene for å kartlegge klimaavtrykk er fortsatt umodne, og det er en kjent sak at nye modeller og metoder kommer og går i bransjen.

− IT-industrien er veldig motedrevet. Det er et tegn på umodenhet at det blir et mål i seg selv å gjøre metoden riktig. De som lykkes, er de som er pragmatiske, de gjør det så enkelt som mulig, sier Bakstad.