40 år med Windows: – Storhetstiden er nå

Den 20. november 1985 lanserte Microsoft et 16-bits grafisk skall oppå MS-DOS. Mottakelsen var lunken, og ytelsen ble sammenlignet med å helle sirup i minusgrader. 40 år senere er det ingen som utfordrer posisjonen Windows-PC-en har som arbeidshest verden over – men rollen er totalt forandret.

Det er i dag nøyaktig 40 år siden Windows 1.0 (teknisk sett 1.01) så dagens lys. Det var startskuddet for et produkt som skulle definere dataalderen, men suksessen var ingen selvfølge.

Bill Gates’ visjon om et grafisk grensesnitt ble unnfanget allerede i 1982, inspirert av systemet Visi On. Da Windows 1.0 endelig kom i butikkhyllene, var det som en konkurrent til Apples Macintosh, men med en viktig forskjell: Det skulle kjøre på billigere maskinvare.

Det viste seg å være en sannhet med modifikasjoner. Selv om Windows kunne kjøre på 192 kilobyte RAM og to diskettstasjoner, var brukeropplevelsen smertefull. I en nå legendarisk anmeldelse fra februar 1986, beskrev New York Times ytelsen på en PC med 512 KB minne slik:

«Å kjøre Windows på en PC med 512K minne er som å helle sirup i Arktis.»

Det krevde to «omstarter» før det løsnet

Først med Windows 3.0 i 1990 traff Microsoft blink. Noen vil huske at TCP/IP-nettverksstakken først fungerte skikkelig med oppdateringen 3.11.

Selve fundamentet for dagens moderne Windows ble lagt med «skilsmissen» fra IBM i 1991. Det som skulle bli OS/2 3.0 ble i stedet til Windows NT 3.1 (lansert 1993) – et selvstendig, stabilt operativsystem frikoblet fra MS-DOS.

Selv om PC-en utfordres fra alle kanter, er det foreløpig få tegn til at én enkelt enhet kan erstatte Windows-maskinen på alle dens bruksområder.

Fabelen om «den siste versjonen»

I 2015 etterlot en Microsoft-evangelist inntrykket at Windows 10 ville bli «den siste versjonen», et operativsystem som bare skulle oppdateres i det uendelige.

Virkeligheten ble en annen. Windows 10 nådde pensjonsalder 14. oktober 2025. Det betyr at Microsoft nå har avsluttet støtten, inkludert de kritiske sikkerhetsoppdateringene. Å fortsette med Windows 10 innebærer nå en risiko, selv om det finnes betalingsløsninger for å utsette problemet i ett år.

Historisk har livssyklusen til Windows vært knyttet til utskifting av maskinvare. Tall fra Elkjøp viser at overgangen til Windows 11 har gitt en salgsboom av PC-er den siste tiden, selv om mange nordmenn tviholdt på forgjengeren.

KI-revolusjon og «Copilot»

Hvis 1985 handlet om kulemus og vinduer i grafisk grensesnitt (og a-ha som slår igjennom med hitlåta «Take On Me»), så handler alt i dag om kunstig intelligens.

Windows er ikke lenger et operativsystem kun for dokumenter, filer og applikasjoner, men en plattform for KI.

Microsoft har investert milliarder av dollar i Open AI og satser enormt på utvikling av store språkmodeller på bred front, ikke minst gjennom merkevaren Copilot, som attpåtil er blitt introdusert som en egen knapp på tastaturet.

«Da helvete frøs over»: Omfavnelsen av Linux

Kontrasten til fortiden er kanskje størst når det gjelder åpen kildekode. I 2001 kalte daværende sjef Steve Ballmer Linux for «kreft». Under Satya Nadella har pipen fått en annen lyd.

Microsoft er i dag en av verdens største bidragsytere til åpen kildekode, eier kodedelingsgiganten Github (kjøpt for 7,5 milliarder dollar i 2018), og lar utviklere kjøre Linux sømløst inni Windows via «Windows Subsystem for Linux» (WSL). I tillegg har de skrotet sin egen nettlesermotor (Trident/EdgeHTML) til fordel for Chromium-prosjektet i Edge-nettleseren.

Fra skrivebord til sky

Da Rolling Stones-klassikeren «Start me up» runget over høyttalerne under lanseringen av Windows 95, markerte det et høydepunkt i PC-ens gullalder. Visjonen til gründer Bill Gates om en datamaskin på hvert skrivebord var i ferd med å realiseres, og Windows var den ubestridte motoren.

Tre tiår senere er bildet snudd på hodet: Operativsystemet er ikke lenger nødvendigvis målet, men døråpneren til selskapets virkelige melkeku i moderne tid, skyplattformen Azure.

Mens strategien før var å låse verdien til harddisken, er Windows i 2025 grensesnittet mot skyen. Tyngdepunktet har flyttet seg fra skrivebordet til datasenteret. Som Nadella sier: Microsoft bygger «verdens datamaskin».

Windows på Norgesturné: Folk sto i kø for å kjøpe

En som har vært med på (nesten) hele reisen er sikkerhetssjef Ole Tom Seierstad i Microsoft Norge.

– Det som slår meg mest, er Windows' evne til å tilpasse seg endringene som skjer i verden, sier Seierstad til Digi.

Han begynte som teknisk sjef i mai 1990, samtidig som norgeskontoret ble etablert. I starten var ikke Windows engang hovedproduktet.

– Da jeg begynte, fikk man med en «embedded» versjon av Windows bare for å kunne bruke Excel. I versjon 2.x var det Excel som var brukerprogrammet, mens Windows ble installert i bakgrunnen som en del av pakken. Vinduene kunne ikke engang overlappe, minnes Seierstad.

Konkurrentene het AmiPro, WordPerfect og WordStar. Excel var pioneren, Microsoft Word for Windows kom først litt senere.

– Det store skiftet kom med WYSIWYG (What You See Is What You Get) og vektorbaserte fonter som TrueType. Vi hadde til og med en egen fontkassett til HP-printere som var Microsoft-brandet, ler han.

Starten på norgeskontoret var ikke nødvendigvis så glamorøs.

– Min første jobb var å sitte ute hos IBM på Mastemyr. Jeg måtte manuelt patche driverne til Windows 3.0 slik at skriverne skrev ut «Ø» og ikke «Yen»-tegnet. Vi måtte inn i ASCII-tabellene og endre kodene manuelt, erindrer Seierstad.

Kontrasten til lanseringen av Windows 95 fem år senere kunne ikke vært større.

– Da vi lanserte Windows 95, fylte vi hele Oslo Spektrum. Det var ville tilstander. Da XP kom senere, sto folk i kø utenfor butikkene. Vi kjørte «roadshow» til Trondheim, Tromsø, Bergen, Kristiansand – det var fulle hus, forteller veteranen.

Sammenslåingen som endret alt

Seierstad ser på sammenslåingen av bedrifts- og forbrukerteknologien som et avgjørende veiskille.

– Windows NT kom tidlig på 1990-tallet som et rent bedriftssystem. Men det var først med Windows XP at vi fikk sammenslåingen av den robuste NT-kjernen og forbruker-Windows. Da fikk vi samme operativsystem på server og klient, og infrastruktur som Active Directory kom på plass.

Seierstad trekker også frem «Plug and Play» som en revolusjon. – Før det var håndtering av programvaredrivere utrolig komplekst. Plug and Play løste mye av hodepinen for brukerne.

I tillegg kan han ikke unngå å nevne sikkerhetsfokuset som kom med Service Pack 2 til XP.

– Med Windows Vista innførte vi signerte drivere. Mange klaget over at ting sluttet å virke, men det var et helt nødvendig sikkerhetstiltak.

Avliver myten om 640k

En av IT-historiens mest seiglivede myter er at Bill Gates skal ha gitt uttrykk for at 640k RAM burde være nok for alle. Seierstad avviser dette kontant.

– Han sa aldri det. Bakgrunnen er helt teknisk: 8086-prosessoren hadde et minneområde på 1 MB. Det naturlige var å dele det 512 / 512 kilobytes mellom BIOS og brukerspace. Bill slåss for å få grensen opp til 640k for brukerne. Det var altså et forsøk på å øke kapasiteten, ikke begrense den.

Fremtiden: Mer enn en terminal?

I 2025 kommer Windows ferdiginstallert på det meste som selges av PC-er. Men har operativsystemet en fremtid i skyens tidsalder?

– Du må fortsatt ha et brukergrensesnitt og et interface mellom maskinvare og programvare. Men vi ser at ting blir mer konteiner-basert. Du kan ha et aktivt Excel-regneark inne i et Word-dokument, forklarer Seierstad.

Han tror kunstig intelligens vil endre bruken fundamentalt, men at behovet for den fysiske PC-en består.

– KI vil ta en mye større plass i brukerflaten som Windows representerer. Systemet vil styres mer av hva du gjør, enn hvor du klikker. Men jeg tror vi fortsatt vil ha lokal prosessering og behovet for en PC.

– Så dere har ikke landet helt ennå?

– Neida, vi er fortsatt med, konstaterer veteranen.

– Storhetstiden er her og nå

Også administrerende direktør i Microsoft Norge, Kristine Dahl Steidel, har et nært forhold til jubilanten. For henne har Windows vært en følgesvenn gjennom hele voksenlivet, fra de første forsøkene på å skrive universitetsoppgaver til dagens digitale møtehverdag.

– Jeg husker fortsatt følelsen som fersk student da jeg åpnet et nytt dokument og tenkte: «Dette blir starten på noe stort» – og så endte det med noen episoder hvor jeg lærte at det var viktig å huske å lagre riktig, sier Steidel.

Hun minnes en tid med manuell mellomlagring, lenge før dagens skyteknologi hvor alt skjer «automagisk». Samtidig mener hun at operativsystemet har lært oss en viktig lekse om arbeidslivet generelt.

– Ting går sjelden helt som planlagt, men med litt tålmodighet og oppdateringer kommer vi alltid i mål på en trygg måte.

Til tross for at Windows nå fyller 40 år, vil ikke norgessjefen være med på at toppen er nådd. Hun mener evnen til tilpasning er nøkkelen til overlevelse.

– Jeg vil si at storhetstiden til Windows skjer her og nå, med alt det spennende som kommer av utvikling fremover, avslutter Steidel.

Microsoft Norge har ikke planlagt noen spesiell markering i anledning rundt tall for Windows. Dette jubileet kommer for øvrig bare et halvår etter at selskapet feiret 50 år.