90 prosent av folket har bredbånd. Nå setter regjeringen nye mål

Onsdag la regjeringen fram rapporten «Vår nye digitale kvardag», og inviterte til nettmøte for å fortelle om hvordan koronapandemien, bokstavelig talt over natten, giret opp digitaliseringen av Norge til ekspressfart.

Da statsministeren den 12. mars i fjor varslet at landet måtte stenges ned, doblet taletrafikken i telenettet seg. Arbeidstakere og skoleelever måtte jobbe hjemmefra, pasientene forsvant fra legekontorene og NAV fikk beskjed om å implementere 12 endringer i trygdereglene i sine IT-systemer for å ta seg av titusenvis av mennesker som ble permitterte.

I alle sektorer av samfunnet måtte folk kaste seg rundt og finne nye løsninger. Mange av dem var digitale. Fra 13. mars var en rask og stabil internettforbindelse helt nødvendig for å kunne fungere i hverdagen.

Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland tror pandemien hadde rammet mye verre om ikke Norge i fjor var i ferd med å nå målet om å gi 90 prosent av norske husstander tilgang til raskt bredbånd.

Stortingsmelding har nye bredbåndsmål

Nå varsler Hofstad Helleland at regjeringen er i ferd med å sette seg nye mål for bredbåndsutbyggingen i Norge.

– Det vi jobber med, er en stortingsmelding som skal komme i løpet av våren. Den skal blant annet handle om hvilke mål vi skal sette oss for folks nettilgang framover. I 2016 satte vi som mål at 90 prosent skulle ha 100 megabit bredbånd innen utgangen av 2020. Det var et hårete mål. EU satte i 2016 for eksempel sitt mål til 50 prosent av husstandene, sier hun til Digi.no.

– Men nå ser vi at bredbånd blir veldig viktig for stadig flere. I fjor og i år er det blant annet avgjørende for at barn skal kunne ha en fullverdig skoleundervisning. Bør det ikke også settes et konkret mål om hvor raskt vi skal ha 100 prosent dekning av høyhastighetsbredbånd i Norge?

– Det er en del av stortingsmeldinga som vi jobber med. Jeg kan ikke røpe hva vi skal presentere i den, men det er naturlig at vi setter noen nye mål. Regjeringen er opptatt av at hele landet skal få like digitale muligheter, og da må også infrastrukturen utvikles videre. Det langsiktige målet er jo høyhastighetsbredbånd til alle. I dag ser vi særlig at det er forskjeller mellom byer og distriktet på dette området, og målet er å utjevne de forskjellene.

– Svenskene har åttedoblet tilskuddene til bredbåndsutbygging, sammenlignet med hva som var planlagt før pandemien, mens de norske tilskuddene for 2021 blir kuttet sammenlignet med 2020. Burde de ikke heller økes?

– Størrelsen på 2020-tilskuddene skyldes ekstraordinære bevilgninger, blant annet i forbindelse med sysselsettingstiltak som følge av Koronautbruddet. Tilskuddene som er bevilget for 2021 er de største ordinære tilskuddene vi har bevilget, sier Hofstad Helleland.

Hun legger til at hun ikke synes det er noen grunn til at Norge skal følge etter Sverige når det kommer til bredbåndsutbygging.

– Den modellen vi har valgt for utbyggingen, med en dugnad mellom offentlige myndigheter og næringslivet, har ført til at vi har økt bredbåndsdekningen for 100 megabit per sekund fra 63 prosent i 2013 til 89–90 prosent i år. 4G-dekningen er på nær 100 prosent, og vi er godt i gang med å rulle ut 5G-nettet. Norge er helt i verdenstoppen på disse områdene.

Hofstad Helleland forteller at de private aktørene bidro med over 12 milliarder kroner til utbygging av mobil og bredbånd i 2019, og at hun er spent på å se tallet for 2020.

– Utbyggingstakten er jo også et kapasitetsspørsmål. Vi jobber derfor med å se på om det er mulig å effektivisere utbyggingen ved å utvide eksisterende prosjekter, framfor å vente med prosjekter som i så fall må startes opp i områder der utbyggingsprosjekter akkurat er avsluttet.

Digitaliseringsvennlige lover og regler

På møtet i går påpekte flere at lover og regler er en minst like stor utfordring som teknologi når nye, digitale løsninger skal lages for å løse utfordringer pandemien har ført med seg. Hofstad Helleland forteller at regjeringen har satt i gang et arbeid for å få innspill til forenkling av lover og regler på alle områder.

– Det er et hav av lover og regler som må endres som følge av digitaliseringen av samfunnet, enten fordi ting har skjedd som gjør det nødvendig å tilpasse reglene den situasjonen som er oppstått – eller for å sikre at ikke reglene står i veien for digitalisering i framtiden. Det er viktig at vi får innspill om de erfaringene man gjør seg i samfunnet, så alle som har opplevd propper i systemet er velkomne til å ta kontakt og melde ifra.

På nettmøtet fortalte lege Jørgen Skavlan at reglene før pandemien hindret ham som fastlege i å få betalt for videokonsultasjoner på samme måte som for fysiske konsultasjoner. Det ble imidlertid endret raskt da pasientene av frykt for å bli smittet på venterommet sluttet å gå til legen. Følgen var at andelen videokonsultasjoner steg fra tre prosent før pandemien til 60 prosent i ukene etter utbruddet. Det ble også utarbeidet en egen veileder for hvordan man lettest mulig kunne komme i gang med videokonsultasjoner.

Skavlan fortalte at norske leger nå gjennomfører rundt 20.000 videokonsultasjoner hver dag, og mente at de nye digitale løsningene var med på å lette situasjonen for hardt pressede fastleger med en gjennomsnittlig arbeidstid på 55 timer per uke.

Dette var bare ett av de nye digitale tiltakene som har berørt helsevesenet, i tillegg til smittevern- og smittesporingstiltak. På nettmøtet fortalte også representanter for andre grupper i samfunnet om hvordan Koronapandemien hadde ført til nye løsninger.

Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge trakk fram hvordan finansnæringen sammen med flere offentlige etater gjennom Digital samhandling-programmet hadde utviklet nye løsninger som både er bedre enn dagens, og vil spare samfunnet for milliarder av kroner de neste årene.

NAV-direktør Hans Kristian Holthe fortalte om hvordan NAV i løpet av dager og uker klarte å møte massepermisjonene som kom etter Koronautbruddet, og sa at hvis pandemien hadde kommet fem år tidligere, så ville det vært mye vanskeligere å få på plass alle de nødvendige løsningene.