it-politikk

97 prosent av nettsider og apper bruker manipulativt design

Praksisen øker stressnivået og lurer oss til å handle mer enn vi trenger. Snart bruker «alle» de tvilsomme verktøyene.

Fire av fem mener de ikke lar seg lure av manipulativt design, men forskningen viser at verktøyene er effektive.
Fire av fem mener de ikke lar seg lure av manipulativt design, men forskningen viser at verktøyene er effektive. Illustrasjonsfoto: Vladimir Gerasimov

Små endringer i brukergrensesnittet har stor påvirkning på hvilke valg forbrukere tar. Selv om praksisen nok kan regnes som umoralsk, er den ikke nødvendigvis ulovlig.

Det kan det bli endringer på.

En gruppe forskere har på bestilling fra EU-kommisjonen gjort flere store eksperimenter for å se hvor utbredt manipulative praksiser i brukergrensesnitt er og hvor lett vi lar oss påvirke. Den endelige rapporten ble publisert i mai og beskriver blant annet et eksperiment gjennomført med hjelp fra over 7000 frivillige på de 75 mest brukte nettsidene i Europa.

Konklusjonen: «Alle» nettsteder synder, og vi lar oss lure.

Nå etterspør forskerne mer konkret lovgivning og veiledning, så det blir enklere å slå ned på praksisen.

Andregenerasjons manipulativt design

Begrepet «manipulativt design» viser til måter å utforme brukergrensesnittet på for å bevisst styre, lure, lokke eller manipulere forbrukere til å ta valg som ikke er til deres eget beste.

Etter hvert som store mengder data og verktøy basert på kunstig intelligens blir tilgjengelig for stadig flere utviklere, har det blitt vanligere å kombinere ulike former for manipulativt design med personalisering. Data som samles om forbrukerne, gjenbrukes til å finne de mest effektive taktikkene.

Eksempel på personalisering. Brukere som har blitt tagget som ekstroverte blir møtt av bildet til venstre, mens de introverte blir møtt av bildet til høyre Illustrasjonsfoto: EU
Eksempel på personalisering. Brukere som har blitt tagget som ekstroverte blir møtt av bildet til venstre, mens de introverte blir møtt av bildet til høyre Illustrasjonsfoto: EU

Denne kombinasjonen kalles gjerne andregenerasjons manipulativt design, og den øker risikoen for at de digitale løsningene lykkes med å vekke følelser hos oss, dytte oss i en retning og legge en demper på den kritiske tenkningen vår. Og det strider mot vår rett til å ta et informert valg, mener forskerne.

97 prosent

– Undersøkelsene viser at manipulativt design er utbredt og brukes i økende grad av bedrifter i alle størrelser, ikke bare de store plattformene, skriver forskerne.

97 prosent av de mest populære nettsidene og appene i bruk i Europa brukte minst én form for manipulativt design. Det er vanlig å kombinere flere typer manipulativt design i et og samme brukergrensesnitt.

Sammen med personalisering av bilder, formuleringer og annonser er sidene bygget opp for å gjøre det vanskeligere for oss å ta informerte valg, mener forskerne.

Eksempel på bruk av skam for å få kundene til å ta et gitt valg. Illustrasjon: EU
Eksempel på bruk av skam for å få kundene til å ta et gitt valg.

Også norske sider

Det var få forskjeller mellom apper og nettsider, og det er ingen klare forskjeller i praksisen til amerikanske og europeiske sider.

Tre norske nettsider nådde opp på lista over de mest brukte i Europa og ble undersøkt: nrk.no, norsktipping.no og finn.no.

NRKs nettside er blant de 3 prosentene som ikke bruker manipulativt design. Norsk tipping bruker tvungen registrering for å kunne klikke rundt på siden, og gjemming av informasjon ble brukt i samtykke-boksene. Det samme gjaldt finn.no, som også brukte forhåndsutfylling.

Endrer folks adferd

Manipuleringen fungerer, mener forskerne – det folk oppga at de ville, var ikke det samme de endte opp med å gjøre. Også tidligere forskning har vist at små endringer i brukergrensesnittet har stor effekt på hvilke valg gjennomsnittsbrukerne tar.

Likevel oppgir over 80 prosent av de spurte i undersøkelsen at de ikke lar seg påvirke av manipulativt design. Flere ga uttrykk for at de ble oppgitt over åpenlys bruk av manipulativt design og gjerne valgte bort slike løsninger, mens den mer subtile bruken ble sett på som en del av den digitale hverdagen.

Små og frustrerende hindre som gjør det vanskeligere å orientere seg, men som ikke nødvendigvis oppfattes som bevisste eller manipulative, har med andre ord blitt noe vi tror vi bare må leve med.

– Forbrukerne ser ut til å akseptere og ha blitt vant til denne typen urettferdig praksis som en del av den normale digitale opplevelsen, skriver forskerne.

Men det betyr ikke at praksisen ikke er skadelig, mener forskerne.

Øker hjerterytmen

I tillegg til undersøkelsene av nettsider og intervjuer gjorde forskerne nevro-psykologiske målinger av 120 frivillige.

Kombinasjonen av hindre, ekstra klikk og skjult informasjon med personaliseringer kludret ikke bare til forsøkspersonenes evne til å fullføre hverdagslige oppgaver på nett og økte risikoen for å ta valg som ikke var til vårt eget beste, det opplevdes også som stressende. Forskerne fant at hjerterytmen økte da forsøkspersonene ble møtt med ulike pop-up-vinduer.

Etterspør tydeligere lovgivning

Flere ulike konkurranse- og personvernlover regulerer bruken av manipulativt design. Forskerne bak rapporten går likevel inn for å utvikle regelverket ytterligere.

– Når man tar forbrukernes noe begrensede bevissthet om disse urettferdige praksisene med i beregningen, har denne undersøkelsen bevist at forbrukerne kommer til skade, noe som rettferdiggjør behovet for å utvikle ytterligere rettslige midler for å løse problemet, skriver forskerne.

For å løse problemet er det ikke nok å pålegge teknologene å være transparente, mener forskerne. Det trengs retningslinjer med praktiske eksempler, slik at man, før man utvikler løsningene, kan vurdere om praksisen er urettferdig.

Powered by Labrador CMS