Annonse
it-politikk
Advarer om statlige IT-prosjekter
Opptil hvert fjerde statlige IT-prosjekt kan havarere helt eller nesten helt, ifølge ny forskning.
Store statlige IT-prosjekter varer langt kortere enn tradisjonelle investeringer som bygg og vei.
Samtidig anslås det at opptil halvparten av prosjektene gir dårligere nytte enn kostnadene tilsier, og mellom 10 og 25 prosent anslås å havarere helt eller nesten helt.
Det kommer fram i en ny rapport fra forskningsprogrammet Concept ved NTNU.
Programvare lever kortest
Rapporten skiller mellom to hovedtyper prosjekter: digitaliseringsprosjekter og digitale infrastrukturprosjekter.
Digitaliseringsprosjekter handler typisk om nye digitale tjenester, ERP-systemer, KI-løsninger eller modernisering av offentlige arbeidsprosesser.
Infrastrukturprosjekter handler mer om nettverk, datasentre, telekom og annen underliggende digital grunnmur.
Pågående digitaliseringsprosjekter i studien hadde så langt levd i gjennomsnitt 12,1 år, mens planlagte prosjekter ofte regner med en levetid på rundt 15 år.
Annonse
For digitale infrastrukturprosjekter var levetidene lenger, med et gjennomsnitt på rundt 17–18 år.
Rapporten viser også at de enkelte komponentene i digitale prosjekter ofte har enda kortere levetid.
Programvare anslås gjerne å vare i tre til fem år, IT-utstyr mellom fire og syv år, og telekommunikasjonsutstyr mellom fem og ti år. Underliggende infrastruktur, som fibernett og rør, kan derimot vare i flere tiår.
Flexus-prosjektet
– Det er en vesentlig andel av digitaliseringsprosjektene som ikke blir en suksess, skriver forskerne i rapporten.
Det innebærer at de blir avviklet tidlig eller ender med store kostnadsoverskridelser.
Annonse
Blant mislykkede digitaliseringsprosjekter trekker forskerne blant annet fram Flexus, et kollektivtransport-prosjekt for betalings- og billetteringssystem.
Det var Ruter som rullet ut prosjektet på tidlig 2000-tallet, men på grunn av tekniske problemer og driftsproblemer ble prosjektet avsluttet.
Prosjektet skal ifølge Aftenposten totalt kostet over 600 millioner kroner.
Akseptere risiko
Forskerne peker på flere grunner til at IT-prosjekter mislykkes. Blant annet mener de at prosjektene ofte preges av høy kompleksitet, dårlig planlegging, manglende kompetanse og leverandøravhengighet.
– Mange prosjekter låser seg til leverandører eller teknologivalg som gjør det vanskelig å tilpasse systemene senere, forklarer Bøgh Holmen til Digi.
Annonse
– I tillegg starter mange digitale prosjekter driften mens utviklingen fortsatt pågår.
Det gjør det vanskeligere å beregne levetid, kostnader og samfunnsøkonomisk nytte, skriver de.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) mener samtidig at staten må akseptere en viss risiko dersom offentlig sektor skal lykkes med digitalisering.
– Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, og det blir vi ikke uten å innføre nye verktøy, endre måten vi jobber på og ha et høyt tempo, sier Tung.
– Det innebærer risiko, men risikoen vi tar i staten er på ingen måte overdrevet.
Departementet har samtidig ikke oversikt over hvor mange statlige IT-prosjekter som faktisk har blitt avsluttet tidlig eller ikke levert forventet nytte.
Annonse
– Flere prosjekter på skinner
Rapporten anbefaler å begynne å regne levetid fra løsningen tas i bruk, og ikke fra når prosjektet er ferdig.
Forskerne mener også at levetidsberegninger må inkludere risikoen for at prosjektet feiler tidlig eller aldri gir forventet nytte.
Derfor mener de at IT-prosjekter bør beregnes å ha en levetid på 10 til 20 år, og digitale infrastrukturprosjekter mellom 15 og 40.
Samtidig mener Bøgh Holmen at det er viktig å ikke bremse digitalisering.
– Dette handler ikke om å stoppe prosjekter, men om å få flere prosjekter på skinner og bruke offentlige midler bedre, sier han.
Annonse
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung peker samtidig på at dagens regelverk allerede åpner for slike tilpasninger.
Hun viser til at levetider og analyseperioder i dag reguleres gjennom Finansdepartementets rundskriv om samfunnsøkonomiske analyser, og at levetiden skal reflektere perioden løsningen faktisk er i bruk eller yter en samfunnstjeneste.
– Det er altså ingenting i veien for å regne levetid fra når løsningen tas i bruk, sier Tung.
Ifølge statsråden finnes det også veiledning fra både DFØ og Digdir om hvordan slike analyser kan gjennomføres og tilpasses ulike typer digitaliseringsprosjekter.
Hun omtaler samtidig rapporten som et nyttig innspill i vurderingen av om dagens veiledning bør oppdateres, men understreker at det foreløpig ikke finnes noen konkrete planer om dette.
