AI-strategi, datasentre, 5G og datadeling: Vi oppsummerer IT-ministerens første år

22. januar 2019 fikk Norge sin første digitaliseringsminister, og tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup fra Høyre fikk jobben. 41-åringen har siden da siden da jobbet frem strategier og stortingsmeldinger, besøkt mange av landets kommuner, deltatt på utallige bransjearrangementer og vært synlig i media.

I forbindelse med ett-årsdagen har digi.no spurt ham om erfaringer og utfordringer i jobben gjennom året som har gått, og gått gjennom de viktigste milepælene.

Astrup mener den viktigste han har lært er at det å lykkes med digitalisering egentlig ikke handler om ny teknologi, men om kultur, ledelse og kompetanse.

– Det handler om å utfordre etablerte forretnings- og forvaltningsmodeller, tørre å tenke utenfor boksen, definere problemer fremfor løsninger når noe skal anskaffes og om å ha kompetanse til å gjennomføre prosjekter på en vellykket måte. Halvparten av norske kommuner forteller at mangel på kompetanse er en utfordring for digitaliseringsarbeidet. Det betyr at vi fortsatt har en jobb å gjøre, men den kan ikke regjeringen gjøre alene, sier Astrup til digi.no.

Har prioritert verdiskaping og kompetanse

– Tech-bransjen er i rivende utvikling, og mange ulike typer virksomheter i Norge går gjennom store digitaliseringsprosesser. Hvordan har du prioritert arbeidsoppgavene i det bildet?

– Veldig mye av det arbeidet vi gjør, handler om å legge til rette for at både næringslivet og offentlig sektor kan oppnå resultater gjennom digitalisering, enten det er i form av bedre tjenester og enklere liv for folk, økt verdiskaping eller å ta i bruk ny teknologi og digitalisering for å løse oppgaver på helt nye måter. En forutsetning for dette er at den digitale grunnmuren i form av ekominfrastruktur er god i hele landet. Så det er en viktig prioritering, svarer Astrup.

Han trekker også frem at velfungerende felleskomponenter som ID-porten og Altinn, og kompetanse, har vært viktige prioriteringer.

– Nylig annonserte vi for eksempel at nettkurset Elements of AI skal gjøres tilgjengelig på norsk gjennom NTNU. Målet er at 100 000 nordmenn skal få økt innsikts i hva kunstig intelligens er, og hva det kan brukes til, svarer Astrup.

– Har du fått mye pepper når du har møtt folk, politikere og næringsliv på dine mange reiser rundt i landet?

– Nei. Jeg har besøkt mange av landets kommuner, både store og små, og gjennomgående er det mye optimisme fordi man ser hvilke store muligheter som ligger i digitalisering og ny teknologi. De fleste er likevel enige i at det fremdeles er store gevinster å hente, og at vi må samarbeide for å ta ut det fulle potensialet.

– Hvis du kunne gjennomført det første året som digitaliseringsminister på nytt, er det noe du ville ha gjort annerledes?

– Jeg synes jeg har fått mye ut av det første året som digitaliseringsminister. Jeg har besøkt mange kommuner i Norge som jobber med digitalisering på ulike måter, jeg har møtt en rekke teknologibedrifter, og jeg har tatt flere nye politiske initiativ, i tillegg til en del europeisk og internasjonalt samarbeid.

– For eksempel har jeg hatt gleden av å være en del av FNs generalsekretærs høynivåpanel for digitalt samarbeid, som ble ledet av Jack Ma fra Alibaba og Melinda Gates fra Gates Foundation, sier Astrup.

Nasjonal AI-strategi

En av de første beslutningene Astrup fattet, var at det skulle lages en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Forrige uke ble den ferdige strategien lagt frem.

– Kunstig intelligens er antakelig en av de teknologiene som kommer til å påvirke samfunnsutviklingen mest i årene fremover, og det er viktig at vi kommer riktig ut fra hoppkanten, sier Astrup til digi.no.

Men selv om en nasjonal strategi for kunstig intelligens har vært etterspurt lenge, har den fått noen kritiske blikk. Fast kommentator i digi.no Arild Haraldsen kalte strategien tannløs og uforpliktende, tross enkelte gode tiltak. IKT-Norge-rådgiver Ingeborg Frøysnes sa nylig til E24 at ansvaret mange steder i strategien legges over på andre aktører, og at det er mange ønsker og ambisjoner i strategien, som krever oppfølging.

Astrup har anerkjent at strategien ikke gir alle svar på alle spørsmål, men forhåpentligvis vil bidra til å sette retning. Han understreker også at vi ikke bare kan tenkte på at vi skal være forsiktige, men også at vi må være konkurransedyktige internasjonalt, noe som krever at vi jobber raskt.

Nytt direktorat

Ministeren bestemte også tidlig at det skulle opprettes et eget digitaliseringsdirektorat, som fra i år samler spydspissene i regjeringens digitaliseringsarbeid – Difi og Altinn – til ett direktorat. Ifølge Astrup vil direktoratet gjennomføre regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor, som ble utarbeidet sammen med KS i fjor.

– Ambisjonen er å realisere én digital offentlig sektor, med sømløse og sammenhengende tjenester på tvers av stat og kommune. Det høres enkelt ut, men er krevende å få til i praksis. Det forutsetter for eksempel langt mer deling av data på tvers av offentlige virksomheter. Derfor oppretter vi nå et nasjonalt ressurssenter for datadeling, med kompetanse på jus, teknologi og forretnings- og forvaltningsprosesser, sier Astrup til digi.no.

Bredbånd, 5G og datasentre

Ifølge ministeren har han det siste året også brukt mye tid på digital infrastruktur. Flere husstander har fått høyhastighetsbredbånd de siste årene, og ministeren mener målet om at 90 prosent av husholdningene skal ha tilbud innen utgangen av 2020 er innenfor rekkevidde.

Parallelt med at det gamle kobbernettet saneres, ønsker regjeringen ifølge Astrup å legge til rette for modernisering av infrastrukturen.

– Jeg er derfor fornøyd med at Norge ser ut til å være blant de første landene i Europa som ruller ut neste generasjons mobilnett, 5G, i hele landet, sier Astrup.

Ministeren har også ansvaret for oppfølgingen av regjeringens datasenterstrategi.

– Der begynner vi nå å se gode resultater. Potensialet er imidlertid mye større. Spiller vi kortene våre riktig kan dette bli et nytt kraftkrevende industrieventyr, med et betydelig antall nye arbeidsplasser i Norge, sier Astrup.

To stortingsmeldinger på vei

Ministeren har også startet arbeidet med en ny stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon. Meldingen skal ta for seg spørsmålene rundt forvaltning og foredling av data generert i Norge.

Han er også i gang med å utarbeide en egen stortingsmeling om ekom-politikk, der konkurranse i mobil- og fibermarkedet, nye bredbåndsmål og sikker og robust ekominfrastruktur blir viktige tema.

– I tillegg må vi følge opp strategien for digitalisering i offentlig sektor, og strategien for kunstig intelligens. Begge strategiene er veldig ambisiøse, så det er mye viktig arbeid som gjenstår. Jeg har også planer om å intensivere arbeidet med datasentre i året som kommer, svarer Astrup om oppgavene som venter fremover.

Endringer i statsrådskabalen

I forrige uke ble det klart at Astrup nå også får ansvar for bærekraft i regjeringen, i tillegg til digitalisering.

– Jeg har jobbet mye med bærekraftsmålene som utviklingsminister, og nå har jeg blitt tildelt ansvaret med å koordinere arbeidet med å nå målene i Norge. Ettersom jeg allerede har en rolle som strekker seg utover mitt eget departement, og siden digitalisering og ny teknologi vil være viktige virkemidler for å nå bærekraftsmålene i Norge, tenker jeg at de to oppgavene passer godt sammen, sier Astrup.

– Men jobben som digitaliseringsminister må selvsagt skjøttes som vanlig, selv om jeg nå har fått andre oppgaver i tillegg. Det er fremdeles mye ugjort på digitaliseringsfeltet, legger han til.

Fremskritspartiets utgang av regjeringen denne uken har imidlertid skapt spekulasjoner om de kommende omrokkeringene i regjeringen vil ramme digitaliseringsministerposten, noe Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg advarte mot tirsdag. Endringene ventes å være avklart innen kort tid.