it-politikk
Bedrifter og forskere får 1,1 milliarder til å utvikle norsk kvanteteknologi
Regjeringen vil ha tettere samarbeid mellom bedrifter og forskere for å løse samfunnsutfordringer med kvantedatamaskiner.
Regjeringen opplyste i formiddag at de i løpet av de neste fem årene vil bevilge 750 millioner kroner som skal brukes i prosjekter der norske teknologibedrifter og forskningsmiljøer samarbeider om å utvikle kvanteteknologi.
Pengene kommer i tillegg til de 70 millioner kronene som allerede bevilges hvert år til kvanteforskning. Dermed vil regjeringen de neste fem årene sette av rundt 1,1 millioner kroner til slik forskning.
Midlene fra den nye satsingen skal lyses ut første gang i 2026, og det vil bli satt krav om medfinansiering fra aktørene som søker om penger.
Vil ha med «lokomotivbedrifter»
I en melding Kunnskapsdepartementet har sendt ut, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland at Norge trenger et tettere samarbeid mellom forsknings og næringsliv innen kvanteforskning, og at satsingen som nå lanseres skal bygge teknologifellesskap sammensatt av større bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler.
Målet er at det skal utvikles kommersielle muligheter parallelt med forskningen, og i meldingen skriver departementet at regjeringen vil utvikle en norsk kvanteindustri.
– Med denne satsingen legger vi grunnlaget for fremtidens næringsliv. Kvanteteknologi handler ikke om å gjøre dagens datamaskiner litt raskere – det handler om å løse problemer som i dag er umulige, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i meldingen.
Hun var sammen med forskningsministeren og statsminister Jonas Gahr Støre under lanseringen onsdag.
Satsingen ble lansert i lokalene til Kongsberg Seatex i Trondheim, et datterselskap av Kongsberg Maritime, som utvikler og produserer elektronikk for instrumentering og presisjonsposisjonering for offshore- og skipsfartssektoren og Forsvaret. Dette er et av områdene hvor man regner med at kvanteteknologi vil bidra til produktutvikling framover.
Det er i utgangspunktet ikke lagt noen begrensninger på hvilke bedrifter som skal kunne søke om midler.
– Vi har ikke sagt noe om antall tildelinger, men vi vil ikke spre midlene for tynt. Målet er ikke at det skal være flest mulig tildelinger, men at midlene skal gå til best mulig prosjekter, sier kunnskapsminister Sigrun Aasland.
Hun sier at tildelingene vil kunne brukes både til utstyr og forskning, og lønnsmidler til stipendiater og doktorgrader, men påpeker at det nå vil være opp til Forskningsrådet å utforme kriteriene for tildelingene, og kravene til søknadene om midler.
I kriteriene vil også kravene til medfinansiering bli konkretisert, men Aasland og Tung sier til Digi at målet er at det skal utløses minst like mye i kommersielle midler fra denne satsingen som de 400 millioner kronene KI-milliarden har utløst.
Støtter også små aktører
Forskningsrådet skal nå bruke tiden fram til utlysningen av midlene til å utforme detaljene rundt satsingen.
Men i grove trekk er det meningen at bedriftene som er med på satsingen går sammen med forskningsmiljøer ved forskningsinstitutter og i akademia, og søker på de utlyste midlene.
Deretter vil Forskningsrådet opprette teknologifellesskap bestående av forsknings- og innovasjonsmiljøer i bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler.
For å kunne støtte også mindre aktører utenfor disse fellesskapene vil Forskningsrådet også bruke eksisterende virkemidler, som Doktorgrad i bedrift og Innovasjonsprosjekt i næringslivet.
Kunnskapsdepartementet opplyser også at regjeringen har startet arbeidet med en nasjonal kvantestrategi, og at Norge har sluttet seg til en nordisk samarbeidserklæring om kvanteteknologi.
Departementet tror kvanteteknologi vil revolusjonere hvordan man løser komplekse utfordringer på områder som helse, energi, kommunikasjon, logistikk og finans, og mener at kvantedatamaskiner på sikt vil kunne gjøre det mulig å utvikle nye medisiner, mens kvantesensorer vil kunne gjøre det mulig med GPS-uavhengig navigasjon.
Applauderer
Tidligere i august meldte Universitetet i Oslo, NTNU og Sintef at de har startet opp Norsk Kvanteklynge. Også Kongsberg-gruppen har nå sluttet seg til klyngen, som skal forsterke norsk satsing innen kvantevitenskap og-teknologi.
Klyngen sier i en melding at den applauderer satsingen regjeringen har lagt fram.
– Her ser vi et temposkift som virkelig vil bidra til et raskere, bredere og mer omfattende samarbeid. Dette viser at regjeringen har forstått hvor viktig denne teknologien kan bli, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i Sintef Digital.
Han legger til at Norge allerede har sterke fagmiljøer og infrastruktur innen kvanteteknologi.
– De kan vi bygge videre på, og Norge har alle muligheter til å skaffe seg en spisskompetanse innen kvanteteknologi, sier han.