it-politikk
Ber offentlig sektor sørge for at enpersonsforetak ikke ekskluderes
Digitaliseringsministeren ber offentlig sektor ha «et bevisst forhold til valg av kontraktstype og at konkurransegrunnlaget ikke utformes på en måte som i praksis utelukker enkeltmannsforetak».
− Det er ikke slik at det nye regelverket medfører noe «næringsforbud» for selvstendige IT-konsulenter som er organisert som enkeltmannsforetak, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.
Hun er den siste i rekken av ministre som har svart på Alfred Bjørlos spørsmål om hvordan nye innleieregler treffer selvstendig næringsdrivende IT-konsulenter.
− Nytt regelverk for innleie gir i praksis næringsforbud for tusenvis av selvstendige IT-konsulenter, og tvinger dem til å enten legge ned sin egen bedrift, eller gå over på en avtaleform som er uegna for moderne og komplekse IT-prosjekter, ikke minst i staten, skrev Bjørlo i en formelt skriftlig spørsmål til Tung.
Bjørlo ville vite hvordan digitaliseringsministeren så for seg at de nye reglene kunne påvirke omstillingsevnen i offentlig sektor.
En naturlig del av supplementet
Målet med de nye reglene er å sikre at trygge og faste stillinger, som bygger opp under topartsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, er hovedregelen i norsk arbeidsliv, forklarer Tung.
Hun går ikke med på at det er snakk om noe næringsforbud. Det er kun innleie som ikke kan gjøres fra enpersonforetak. Både oppdrag og salg av konsulenttjenester er fortsatt lov, mener hun.
− Det er mitt klare inntrykk at offentlig sektor på IT-området mer eller mindre har sluttet med oppdragsavtaler og hovedsakelig benytter seg av bistandsavtaler, skriver Tung og fortsetter:
− I større virksomheter er det vanlig at det etableres ett eller flere utviklingsteam, som kan suppleres med innleide konsulenter, dersom det er behov for spisskompetanse eller midlertidig styrking av tempoet i arbeidet.
Tilbud fra enpersonforetak er en naturlig del av dette supplementet, mener ministeren.
− Ha et bevisst forhold til kontraktstype
Nå ber hun offentlig sektor ha «et bevisst forhold til valg av kontraktstype og at konkurransegrunnlaget ikke utformes på en måte som i praksis utelukker enkeltmannsforetak».
Hun peker på retningslinjene for konsulentbruk som gjelder for staten, som «blant annet omtaler at et kompetansebehov kan dekkes gjennom fast eller midlertidig ansettelse, innleie av arbeidstakere, eksempelvis av vikartjenester, eller kjøp av konsulenttjenester».
Selv om regjeringen ønsker å få ned konsulentbruken i staten, har de altså ikke et ønske om å utelukke enpersonsforetak.
Alle statlige virksomheter får i starten av året et tildelingsbrev, som legger føringer for hva de skal gjøre i løpet av året. Å redusere konsulentbruken har vært en av fellesføringene i denne regjeringsperioden.
Snart sender departementet ut et nytt rundskriv om nettopp denne føringen.
− Det vil da være aktuelt å klargjøre nærmere hva virksomhetene bør tenke på ved valg av kontraktstype, herunder også konkurransemessige virkninger, skriver Tung.