Ble kalt for landsforræder. Nå vil andre kommuner lære av nettskyerfaringene til Moss

MOSS (digi.no): Moss kommune var sammen med Narvik kommune de første norske kommunene som valgte å flytte deler av IT-systemene ut i utenlandske nettskyer. Dette pionerarbeidet har satt spor etter seg og vekket stor interesse blant mange andre, norske kommuner som ikke minst av økonomiske årsaker er nødt til å finne mer kostnadseffektive måter å levere IT-tjenestene til kommunene på.

I går besøkte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner rådhuset i Moss for å høre hva administrasjonen i kommunen hadde å fortelle om hvilke erfaringer kommunen har gjort etter å ha startet dette arbeidet for omtrent sju år siden. Det var Sanner selv som hadde bedt om møtet, hvor også digi.no var tilstede.

Bare halvparten hadde epost

– Det hele startet i 2009 med innføring av elektronisk kvalitetssystem, fortalte Grete Støre Rosenlund, leder for IKT og dokumentasjon i Moss kommune. Som en del av dette skulle man utstyre alle de ansatte i kommunen med epostadresse, noe bare halvparten hadde fra før.

– Vi har Microsoft-løsninger, og 1200 nye Microsoft-lisenser kostet penger. Vi hadde knappe ressurser, så vi måtte finne en løsning, fortalte Rosenlund.

Resultatet var å velge Microsoft-baserte tjenester, noe som den gang reduserte kostnaden til én tredel. Men samtidig fikk man en utfordring knyttet til blant annet sikkerhet.

I den forbindelse ble sikkerhetsansvarlig i Moss kommune, Terje Jensen, veldig viktig i arbeidet med å se på hva som måtte gjøres. Konklusjonen var at kommunen måtte gjennomføre en sikkerhetsvurdering.

– Terje ba om et møte med Datatilsynet. Han tok med seg Microsoft og Veritas, som har bistått til sikkerhetsvurderingen, til møtet for å høre hva som var nødvendig å gjøre. Etter møtet ble samarbeidet med Microsoft og tilsynet mer formalisert, fortalte fagkoordinator i Moss kommune, Bjarne Blom.

Fikk endret global avtaletekst

Rosenlund påpekte at de store teknologileverandørene nok ikke er blant dem som flytter seg raskest.

– Men Moss kommune fikk Microsoft til å endre selskapets standardavtale, ikke bare i Norge, men globalt, sa Rosenlund.

Først i 2011 eller 2012 var alle brukerne over på en skybasert eposttjeneste. Ifølge Rosenlund hadde kommunen fortsatt knappe ressurser, samt utfordringer med blant annet sikkerhet og gammel serverpark. Derfor har kommunen fortsatt å legge mer opp i skyen.

– Det er en risikosport å putte alt i skyen. Vi har derfor valgt en hybrid løsning hvor mye er lagret lokalt i stedet. Vi har fått mye kritikk, spesielt fra på arkivsiden, som fortsatt er skeptiske, ikke minst etter innsettingen av Trump, sa Rosenlund.

USA

Hun mente da USAs nye president, Donald Trump, som i en presidentordre har besluttet at byråene til amerikanske myndigheter skal, i den grad det er i henhold til gjeldende lov, sikre at etatenes personvernregler ekskluderer personer som ikke har lovlig opphold i USA fra den beskyttelsen den amerikanske Privacy Act har når det gjelder personidentifiserbar informasjon.

Byråene som omfattes av dette, inkluderer ifølge The Register blant annet FBI, CIA og NSA. I hvilken grad – om noen – Privacy Act har gitt europeere noen beskyttelse, kan vel diskuteres. Ifølge The Register mener EU at den ikke har gjort det, men rett før Trump ble innsatt skal USAs justisminister ha undertegnet et notat som sier at innbyggerne i 26 europeiske land, samt EU som et hele, til en viss grad skal nyte godt av beskyttelsen som Privacy Act gir amerikanske innbyggere. Norge, som ikke er medlem av EU, er ikke blant de 26 landene.

Til digi.no la for øvrig sikkerhetssjef Terje Jensen til at endrede, politiske forhold er med i sikkerhetsvurderingen Moss kommune har gjort. Han mener det dessuten er betryggende at Microsoft nå kjemper en kamp høyt oppe i det amerikanske rettsvesenet for å kunne nekte å levere kundedata som er lagret på selskapets servere i Irland.

– Vi tror vi likevel ivaretar sikkerheten bedre enn det vi tror mange andre kommuner i Norge gjør, sa Rosenlund. I avtalen med Microsoft skal dataene kun lagres i Nederland og Irland, i tillegg til lokale sikkerhetskopier.

– Leverandørene er veldig opptatt av vi skal lykkes. Men vi er også opptatt av at vi får for mye støtte, og vi vil ikke oppfattes som et talerør for en leverandør, sa Blom.

Ikke bare populært

Til digi.no fortalte Blom for øvrig valget av løsningene som Moss har valgt å satse på, ikke er like populært blant alle, noe som har vært merkbart i kommentarfeltene til blant annet digi.no. Selv har han blitt kalt for landsforræder, mens Jensen har blitt spurt om han var villig til å stå på torget i Moss og garantere for sikkerheten.

Sanner fortalte at han hadde valgt å besøke Moss kommune fordi den har vært en utålmodig pioner på dette området. Han sa videre at det underveis har det blitt oppdaget en del hindringer for å ta i bruk skytjenestene, noe som har ført til at departementet hans i fjor fikk på plass en egen strategi for skytjenester.

– Lovverket og regler er tilpasset en papirbasert hverdag. Dette må endres, noe som også skjer. Men man må også ta vare på sikkerhet og personvern. Staten, gjennom Difi, skal være en veileder til dette, sa Sanner, som tror det er viktig med et nasjonalt organ på dette området.

Arkivloven i endring

Det som er i ferd med å skje, er en endring av arkivloven i form av en ny forskrift om offentlige arkiv. Høringsrunden om denne ble avsluttet for noen uker siden. Sanner regner med at forskriften vil bli innført før sommeren.

Etter å ha tråkket opp veien til kommunal bruk av nettskyen, har Moss kommune fått mange henvendelser og besøk fra andre kommuner som er interesserte i å gjøre det samme. Ikke minst gjelder dette små kommuner med begrenset kompetanse.

Blom trakk igjen fram Jensen.

– Den kompetansen Jensen har, er unik. Men små kommuner har ikke råd til å ha en som ham, sa Blom.

– Risikovurderinger er den første store utfordringer for mindre kommuner. De vet ikke hva de skal se etter. Vi har praktisk erfaring med dette og blir ofte spurt, forteller Rosenlund. Hun la til at blant annet tre små kommuner i Troms flyttet mye ut i skyen etter å ha snakket med IT-avdelingen i Moss kommune.

I teorien kunne tjenestene faktisk ha blitt administrert fra Moss.

– På grunn av skalerbarheten kan vi i prinsippet drifte IT-en i hele Østfold, sa Rosenlund.

Tilgjengeliggjøring

Brom fortalte at kommunen nå har kommet dit at den har begynt å se på mulighetene å bygge tjenester på toppen av skyltjenestene.

– Det handler om å tilgjengeliggjøre, uavhengig av kommunens oppetid og drift. Det er bedre å kjøre helseapplikasjonene i skyen enn at vi [IT-avdelingen til Moss kommune, journ. anm.] skal ha døgndrift. Det er personellet som koster i kommunen, sa Blom.

Men han understreket også at befolkningen må være komfortable med det som gjøres.

– Det er redsel for at pasientdata skal komme på avveie. Så vi tar det veldig gradvis.

Sanner understreket for øvrig at det heller ikke er slik at en papirbasert verden er trygg. Han nevnte blant annet at en fordel med det nye teknologien er at man kan spore og se hvem som har vært inne og sett på informasjonen.

Beate Bringe, som er prosjektleder for innføringen av skyprosjektet, fortalte som et eksempel på nye og mer tilgjengelige tjenester, er byggesakarkivet i kommunen skal skannes og gjøres offentlig tilgjengelig på nett.

På spørsmål fra Sanner om kommunen har noen estimater på gevinstene av prosjektet, var Rosenlund mer vag. Men hun understreket at den store, økonomiske fordelen man hadde ved å ta i bruk nettskybasert eposttjenester, ikke lenger til stede.

– Nå koster alle lisenser det samme, sa hun. Men hun la til at man unngår død kapital.

– Vi bruker ikke penger på noen vi ikke benytter oss av.

Seks norske kommuner outsourcer driften: Legger ned datahall og sender IKT-drift ut i skyen »