Bransjen frykter «brain drain». Må allerede hente utenlandsk kompetanse for å dekke behovet

Regjeringens dataspillstrategi er etter gjentatte utsettelser snart ti måneder på etterskudd. Den skulle opprinnelig vært ferdigstilt ved utgangen av 2022.

Digi spurte Nonedas leder Sylvia Duerr om hvorfor dataspillstrategien er så viktig, og hvorfor det er et problem at den er så forsinket som den er.

– At dataspillstrategien er forsinket betyr også at regjeringens varslede satsing på spillnæringen er forsinket. Det er jo det som er det egentlige problemet.

Må vente

Noneda har hatt en rekke møter med representanter fra regjeringen om hva bransjen trenger, og opplever at det er bred enighet om dette.

Norsk nettverk for dataspillbedrifter (Noneda) er en interesse-, kompetanse- og samarbeidsorganisasjon for dataspillbransjens kunst-, nærings- og kulturmiljø i Norge, og er en av flere organisasjoner som er invitert til å gi sine innspill til ny dataspillstrategi.

– Det har ikke manglet på ambisjoner eller løfter fra regjeringen, men de har hele tiden pekt på dataspillstrategien som det stedet disse ambisjonene skal innfris. Når strategien lar vente på seg, må vi også vente på satsingene, sier Duerr.

Frykter tap av kompetanse

Nå frykter Duerr og Noneda «brain drain» fra norsk spillbransje.

– Vi ser allerede at selskapene har problemer med å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft i Norge. Om vi ikke får på plass virkemidler som satser mer på talentutvikling og kompetanse, risikerer vi at dette blir et enda større problem i årene som kommer, sier hun til Digi.

Både Noneda og andre har tatt problemet opp med Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), både i innspillsrunden for ny dataspillstrategi og ellers.

– Bransjen har behov for å bygge mer kompetanse, tettere nettverk og mer samarbeid for å klare seg i den globale konkurransen om investorer og kloke hoder. Vi har møtt stor forståelse for det behovet når vi har hatt møter med kulturdepartementet. Nå venter vi spent på om de vil leve opp til disse ambisjonene. Dataspillstrategien blir lakmustesten på om de mener alvor.

Sårbar bransje

I den utgåtte dataspillstrategien påpekes det hvor sårbar den norske bransjen er:

«Til tross for markant vekst både internasjonalt og i Norge fremstår økonomien i norsk spillbransje likevel som liten og svak».

Langt de fleste norske spillselskaper er små og har en anstrengt inntjening.

Det tar typisk fra ett til fire år å produsere et dataspill av moderat størrelse og kompleksitet, og i mellomtiden skal ansatte ha lønn og utgifter skal betales. De fleste spillselskaper i Norge har ikke mange ansatte, men heller ingen inntekter utover eventuelle tilskudd eller investormidler før de har utgitt minst ett spill.

Å tiltrekke seg investorer er heller ikke lett, noe den utgåtte spillstrategien også innrømmer. I den skriver Innovasjon Norge at noen få selskap har klart å innhente private investeringer, men at norske spillselskaper sliter med dette mer enn gründere flest.

Innovasjon Norge viser også til at krav om kredittverdighet og egenkapital ofte utfordrer selskapenes tilgang til lån. Disse utfordringene er større i spillbransjen enn i andre bransjer i den kulturelle og kreative næringen.

Savner interesse departementet

Åse Kringstad, leder for Virke Produsentavdelingen, understreker at de har hatt en god dialog med Kulturdepartementet om den kommende dataspillstrategien, og at de opplever å ha blitt lyttet til.

Men strategien må være et samarbeid mellom KUD og Nærings- og fiskeridepartementet NFD), sier hun til Digi.

– I regjeringsplattformen er dataspill omtalt under næringspolitikk, men vi savner en tydeligere interesse fra NFD til å løfte dette feltet.

– Vi har fått på plass en kulturpolitisk satsing på dataspill, og en anerkjennelse for at spill er et kulturuttrykk. Det er svært viktig. Men samtidig må vi få på plass en næringspolitisk satsing på spill, for når selskapene skal ta steget opp og vokse kommersielt, trengs det tilgang til andre finansieringkilder, som forstår spillbransjen.

Høye ambisjoner

Digi har sendt uttalelsen om tydeligere interesse til NFD for kommentar, sammen med en rekke spørsmål. De har ikke svart på spørsmålene eller kritikken utover at statssekretær Anne Marit Bjørnflaten sender følgende uttalelse:

– Regjeringen har høye ambisjoner for spillnæringen. KUD og NFD jobber nå med å ferdigstille regjeringens nye strategi for dataspillpolitikk, og ser frem til å presentere den.

Akkurat som KUD skriver NFD at arbeidet har blitt «noe forsinket» og at de jobber med å «komme i mål så raskt som mulig». Hvor raskt det vil si, sier de ingenting om.

– Målet er å gjøre det mer attraktivt å produsere dataspill i Norge, og bidra til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i den norske dataspillindustrien. Vi skal legge til rette for å gi selskapene gode rammevilkår og virkemidler i dialog med bransjen, og setter pris på alle gode innspill, skriver Bjørnflaten.

Behov for konkurransedyktige rammevilkår

Funcom er uten tvil Norges største selskap innen dataspill, og har flere store suksesser bak seg. Også de etterlyser en mer helhetlig nasjonal satsning på feltet.

– Bransjen er kompetansedrevet og har behov for rammevilkår som er konkurransedyktige. Manglende senior-kompetanse på flere sentrale fagfelt gjør at vi i stor grad importerer utenlandsk arbeidskraft for å ferdigstille produktene med riktig kvalitet, skriver Funcoms PR-sjef Natascha Röösli.

Konkurransen internasjonalt er tøff. Land som Canada, New Zealand og Australia har innført store skatteinsentiver, og resultatene for vekst og sysselsetting har vært betydelige, ifølge Röösli.

Temperaturmåler

– Hva betyr det for dere at strategien er forsinket og ikke har noen revidert dato for fremleggelse?

– Spillstrategien er et viktig strategisk dokument og en viktig veileder for dataspillbransjen i Norge. Den gir bransjen en pekepinn på politiske ambisjoner og satsingsområder for tiden som kommer. Den oppleves samtidig som en temperaturmåler på forståelsen norske myndigheter har for digital medieutvikling, og ressursskaping og kompetansebehovene som følger.

KUD mener selv at den gamle spillstrategien gjelder ennå mens det utarbeides en ny, selv om den gamle er kraftig forsinket. Röösli er imidlertid av en litt annen oppfatning:

– Per i dag er spillstrategien fraværende, og mulighetsrommet NFD og KUD har til å fremskynde og påvirke den nasjonale utviklingen blir derfor i liten grad utnyttet, sier hun.

– Dataspilltrategien har potensielt en samlende og tryggende effekt for et norsk utviklermiljø, som over tid dessverre har vent seg til å operere uten nevneverdig grad av nasjonalt rammeverk eller ambisjon.

Store verdier finner veien andre steder

Det internasjonale spillmarkedet er enormt, og det vokser.

Det globale spillmarkedet er nå på godt over 250 milliarder dollar i året, og forventes å overstige 300 milliarder dollar i løpet av 2025. Det er rundt regnet det dobbelte av Hollywoods omsetning, og spillbransjen regner med en årlig vekstrate på rundt 10 prosent.

– Det er veldig store verdier som finner veien andre steder så lenge det ikke er synlig evne og kapasitet til å ferdigstille planverket fra regjeringens side, sier Röösli.

– Hva skal til for at vi skal få en større spillindustri i Norge? Svenskene er jo bokstavelig talt over 100 ganger større enn oss på dette punktet.

– Hvis vi hadde et enkelt fasit-svar på dette, ville vi nok gjennomført umiddelbart, sier hun.

Hun trekker likevel frem Minecraft som eksempel:

– I Sverige har de gjennom lang tid bygget teknologikompetanse, og merkevarer som Minecraft har kunnet vokse naturlig ut av en datadrevet kunnskapskultur og har bidratt til å befeste stillingen som digital teknologinasjon. Dette tiltrekker seg ytterligere talent og investeringsvilje. Megasuksesser som Minecraft blir ofte trukket frem, men suksessen er nok heller et resultat av en mangfoldig, moden og langsiktig teknologiutviklingstrend, hvor et stort antall aktører har satset høyt over tid, avslutter Röösli.