Budsjettlekkasje: Kutter i omstridt avgift, men fjerner den ikke

Finansminister Vedum starter nå jobben med å fase ut en av fjorårets mest utskjelte skattegrep, skriver NRK.

Kringkasteren skriver at de nå får nå bekreftet fra flere ulike kilder med innsikt i prosessen at det blir justeringer i den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner.

Men ekstraavgiften på høye inntekter blir ikke fjernet helt. Regjeringen ønsker imidlertid å heve innslagspunktet for hvilke inntekter som blir rammet, ifølge NRKs kilder.

Et høyere innslagspunkt, for eksempel 1 million, vil føre til at færre inntekter blir skattlagt ekstra, skriver de.

Opplysningene kommer i forkant av at regjeringens forslag til neste års statsbudsjett legges frem fredag.

Midlertidig avgift

− Som et situasjonstilpasset tiltak foreslår regjeringen ekstra arbeidsgiveravgift i hele landet for lønn over 750 000 kroner i 2023, skrev regjeringen i proposisjonen om skatter, avgifter og toll høsten 2022.

Tiltaket skulle gi nærmere syv milliarder ekstra i statskassa, og muliggjøre sterkere omfordeling.

− Kompetanse-skatt, uforutsigbart og straffer dem som deler overskuddet med de ansatte, sa kritikerne.

Den omstridte avgiften skulle «fases ut når det økonomiske bildet tillater det» sa næringsminister Jan Christian Vestre i Stortingets spørretime i januar.

Regjeringen har imidlertid vært tilbakeholdne med å sette en sluttdato for avgiften, og har ikke villet kommentere erfaringene med avgiften før skatte- og avgiftsopplegget for 2024 blir kjent gjennom budsjettforslaget for 2024.

En halv milliard fra IT-bransjen

De største utgiftene IT- og konsulentselskaper har, er til lønn, og med forholdsvis høye lønninger i bransjen henter staten en halv milliard ekstra bare fra IT-bransjen i 2023. I IT-bransjen tjener fire av ti over 750.000 kroner.

Siden den ekstra avgiften først treffer fra første utbetalte krone etter 750.000, er det om høsten bransjen merker det.

Sparetiltak, høyere priser, færre ansettelser i Norge og vansker med å planlegge for neste år var blant svarene da Digi spurte bransjen hvordan de merker den økte arbeidsgiveravgiften.

Med en ekstrautgift fra et par hundre tusen til flere millioner på et år, rapporterte flere av selskapene at avgiften ga tydelig utslag på bunnlinja.

Å få fjernet avgiften har stått høyt på ønskelista til IT-bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

Øverst på ønskelista

I sin liste med ti ønsker for statsbudsjettet 2024 setter IKT-Norge fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften på førsteplass.

− IKT-Norge mener bestemt at ekstra arbeidsgiveravgift må fjernes nå. Den har en rekke negative konsekvenser, og rammer med presisjon det samme næringslivet som regjeringen er avhengig av for å realisere store innovasjons- og industriprosjekter og den grønne omstillingen av Norge, skrev Geir Olsen i en melding på IKT-Norges egne nettsider i september.

De mener det er på tide å fjerne avgiften.

− Dessuten er den «situasjonen» som gjorde at avgiften ble innført, ikke lenger til stede, skriver Olsen.

Venstresiden er ikke enig.

Vil ha omfordeling

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke flertall alene, og er avhengige av SV for å spikre et budsjett.

SV har allerede varslet at de går til forhandlingsbordet med ønske om høyere skatter for å hjelpe nordmenn i stadig vanskeligere økonomiske situasjoner.

– Om lag halvparten har måttet stramme kraftig inn. Noen mennesker må sette mat opp mot medisiner. Andre må hoppe over varme måltid. Å sikre kjøpekraft er ett av hovedmålene med budsjettet nå, sier SV-leder Kirsti Bergstø til NRK.

Det skal gjøres gjennom at de som har mest, bidrar mer til fellesskapet, mener partiet.

Dermed er det lite sannsynlig at skattetrykket i budsjettet er lettere etter forhandlinger.