Bygger Meta-alternativ: − En politisk håndsrekning kunne gjort mye

− Hvorfor er noe så viktig så dårlig?

Det spørsmålet trigget utviklingen av en norsk tjeneste som kan ta foreldregruppa for ungenes skoleklasse ut av Metas systemer.

Simen Sørbøe Klommestein, utvikler og pappa, så et skrikende behov: Det viktige foreldresamarbeidet i skoleklassen hadde ikke noe fornuftig sted å gå.

Da Digi snakket med Klommestein i 2023 var løsningen Eisi så vidt ute av startgropa. Siden den gang har han fått på plass en offentlig betaversjon, og jobbet for å få innpass på skolene og i kommunene. Et arbeid som ikke er uten utfordringer.

Klommestein har fått kjenne på det Forbrukerrådet peker på i sin rapport om drittifisering og manglende konkurranse på teknologifeltet:

Det er ikke kvaliteten på tjenesten som er utfordringen når man vil konkurrere mot teknologikjempene.

Slipper ikke unna

Facebook trekkes gjerne frem som skoleeksempelet på drittifisering. Det var morsomt til å begynne med, så druknet alt i reklame. Nå ønsker mange seg ut av plattformen.

Men når poden begynner på skolen, er plattformen ikke til å komme utenom. Bursdagsinvitasjoner, avtaler etter skoletid, spørsmål om når skidagen var og meldinger om hvem som tar med hva til skoleavslutningen, alt dette må skje et sted, og valget faller ofte på Facebook eller Meta-eide Whatsapp.

Kommunene er ikke lovpålagt å tilby løsninger for foreldresamarbeid. Dermed blir det opp til hver enkelt foreldregruppe å finne en løsning. Ofte anbefaler lærerne selv at foreldrene oppretter en Facebook-gruppe.

Det kan være problematisk, ikke bare for personvernet. Facebook kan når som helst kaste ut enkeltpersoner uten forklaring.

− I alle deler av samfunnet der man skal organisere noe og det ikke finnes noe tydelig ansvar, har disse plattformene en løsning, sier Klommestein.

Det er brukermassen som bestemmer, og dermed tar vinneren av volumet av brukere alt, til tross for at andre tjenester faktisk er bedre tilpasset behovet.

At Eisi har funksjonalitet for automatisk vedlikehold av medlemslister, knytning til barn, innlogging med BankID og er uten reklame, hjelper lite når man stadig blir møtt med «ikke enda en app» og «alle er jo på Facebook».

− Når brukerne er fanget inn, så er det å skape et alternativ krevende. Det er jo ikke en samlet foreldregruppe som ønsker et alternativ heller, sier Klommestein.

Etterspør drahjelp

Til tross for at prosjektet kun har utgifter og ingen inntekt, jobber Klommestein videre med å få den i bruk.

− Jeg har hatt to møter med Utdanningsetaten i Oslo. De har vært konstruktive og jeg fikk positive tilbakemeldinger. Men beskjeden er likevel at dette initiativet kan ikke komme fra kommunen, det må komme fra skolene, så kan eventuelt kommunen vurdere det, sier Klommestein.

Litt politisk drahjelp hadde væt gull, mener han.

Det er gjerne de mest engasjerte og ressurssterke foreldene som ønsker seg et alternativ. De kan møte motstand fra resten, som ikke nødvendigvis har noe negativt forhold til Facebook eller Elon Musk, opplever Klommestein.

− En tydelig håndsrekning fra politikerne kunne gjort det lettere for disse foreldrene å få støtte i foreldregruppa til å velge alternative plattformer, slik at de slipper å stå alene i denne diskusjonen, sier han og fortsetter:

− Og det beste er at en slik støtte ikke krever noen offentlig utredning eller stortingsvedtak. Det handler først og fremst om tydelige signal fra politikerne.

Bygget på dugnad

Enda bedre hadde det vært om politisk ledelse kunne si at kommunene skulle ta ansvar for foreldresamarbeidet, mener han.

Hadde det skjedd, ville det raskt blitt et marked for slike tjenester, og flere ville kaste seg på utviklingen. Det kunne også raskt bety slutten for en liten aktør som Eisi.

− Men i så fall har prosjektet nådd sitt egentlige mål: å bidra til at foreldresamarbeidet får en tryggere og mer egnet plattform, sier Klommestein.

Eisi, som Klommestein har bygget på dugnad som en progressiv webapp i Vue i frontend og Django i backend, skal ha sikker pålogging inn til en digital klasseliste, med kontaktinformasjon til foreldrene i klassen.

Dataene lagres i landet.

− Ingenting skal ut av Norge, amerikanerne skal ikke kunne skru av bryteren så bryter norsk foreldresamarbeid sammen, sier Klommestein.