Capgemini-toppen: – Løftebrudd ikke å fjerne denne avgiften

Flere i IT-bransjen har reagert kraftig etter at regjeringen går inn for å videreføre ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift, nå for litt høyere lønninger.

Bedrifter må i 2023 betale mer for ansatte som tjener over 750.000 kroner. I forslaget til statsbudsjett neste år fjernes ikke ordningen, som skulle være midlertidig.

I stedet heves terskelen til lønn over 850.000 kroner. Det betyr færre berørte og en lavere avgiftsbyrde. Det finansminister Vedum kaller en utfasing, tas imot som en dårlig nyhet i næringslivet.

– Det er en næringsfiendtlig avgift i sin helhet, konstaterer Jens Middborg i Capgemini.

Han er administrerende direktør for en kompetansebedrift med IT-konsulenter, som i Norge teller rundt 1700 ansatte.

At innslagspunktet for det kritikerne har kalt «kompetanseskatten» øker med 100.000, kan kanskje kalles et steg i riktig retning, men Capgemini-toppen klarer ikke å skjule sin skuffelse.

– Vedum er på villspor. Det er løftebrudd av regjeringen ikke å fjerne denne avgiften i 2024, sier han.

– Usosialt

Middborg mener det er et paradoks at regjeringen vil investere i teknologi som kunstig intelligens og flere studieplasser i teknologifag, mens de belaster næringslivet med en avgift som treffer usosialt. Avgiften må betales enten bedriften går med overskudd eller underskudd.

– Man tenker ikke på hvor usosial denne skatten er, ved at den treffer likt over hele linja. Det skilles ikke mellom selskaper med gode overskudd eller hvilken fase de er i, for eksempel et gründerselskap med tre–fire ansatte. Man må ofte betale lønninger over 850.000 i teknologi- og kompetansebransjen. Da balanserer man på en hårsbredd.

Her ligger det en logisk brist, slik han ser det.

– Man får ikke anledning til å begynne å tjene penger før denne avgiften treffer. Et annet paradoks er at en tredjedel av arbeidsstokken i Norge er offentlig ansatte. Avgiften treffer dem også. Det betyr at man bare flytter overføringer tilbake i en annen lomme i statsbudsjettet.

25 millioner i ekstra skatt

Middborg hevder han ikke gråter for sin syke mor.

– Capgemini gjør det brukbart og leverer positive resultater i år. Det går bedre enn i fjor. Da skal vi selvsagt også bidra med skatt til det norske samfunnet.

Han kan ikke gå i detaljer om et uferdig regnskap, men deler likevel beløpet de regner med å måtte betale i ekstra arbeidsgiveravgift for 2023.

– Det koster oss cirka 25 millioner kroner mer i skatt i år ved innslagspunkt på 750.000. Så har jeg ikke regnet på hvor mye hevingen til 850.000 til utgjøre neste år, men det blir en betydelig sum.

Disse millionene er penger, de også. Pengene kunne vært brukt på kompetanseheving for de ansatte, for eksempel, foreslår han.

Slik det er lagt opp, kan vi få noen litt oppkonstruerte lønninger, der enkelte ender opp med å balansere rett under med 849.000 kroner i lønn til neste år, tror Middborg.

– Samtidig er det en underkapasitet i Norge på teknologer. Skal vi klare å tiltrekke oss arbeidskraft utenfra, må vi også ha et attraktivt miljø og åpne grensene for arbeidsinnvandring – som også er vanskelig i dag. Visum og opphold tar veldig lang tid. Når det i tillegg blir fokus på lønn under 750.000 eller 850.000, klarer vi ikke å konkurrere, mener han.

Andre land i nærheten vil utkonkurrere Norge som attraktivt mål for utenlandske teknologer, frykter Capgemini-sjefen og ramser opp Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia.

– Det handler om fremtidens levebrød for Norge. Vi mangler et syn og et fokus med en helhetlig satsning innen teknologibransjen. Regjeringen foreslår opprettelse av 100 nye IKT-studieplasser i sitt budsjett. Vi burde hatt 1000 – ti ganger mer.

Middborg gir uttrykk for at han er oppgitt og skuffet over den politikken regjeringen fører på området.

Ber om moderasjon

Hvordan står det egentlig til med denne næringen? Middborg vedgår at både selskapet hans og andre store konsulenthus klarer seg godt. Men erfarer at flere andre sliter.

– Min opplevelse er at de fleste kompetanseselskapene, enten det er arkitektkontor eller konsulentselskaper – stort som lite, har økt press på marginer i dag. Det er et veldig sammensatt bilde. De store selskapene, som Capgemini, Accenture, Tietoevry, Deloitte og så videre, har god lønnsomhet. Det er ingen jeg vet om som innrapporterer et negativt resultat, men det er økt marginpress.

Middborg avviser at marginene blir lavere som følge av konsernbidrag til selskapets internasjonale hovedkontor, men peker i stedet særlig på økte lønninger.

– Det er en tendens til lønnsspiral i denne bransjen, som minner om det vi så på slutten av 1990-tallet. I tillegg er det økte kostnader for øvrig, både økt press på innkjøpspriser, kontorlokaler og andre kostnader som treffer. På toppen kommer ekstra arbeidsgiveravgift.

I den andre delen av ligningen, inntektssiden, viser Middborg til at konsulenttimeprisene har en svakere vekstkurve.

– Det at både lønnsomhet og investeringer i kompetanseheving settes under press – det er i økende grad også en kamp om IT-hodene. Spesielt når man ikke lenger bare skal konkurrere bedrifter imellom, men nå også møter økt konkurranse fra hele markedet, inkludert store miljøer som bygges opp i offentlig sektor.

– Men for de ansatte teknologene er vel dette gode nyheter? De kan vel vente seg enda bedre betalt i fortsettelsen?

– Helt riktig, det er en større forventning om høyere lønnsoppgjør. Det skyldes både inflasjon, men også at de ansatte ser at de er attraktive og kan velge og vrake i jobber. Det er imidlertid til syvende og sist et problem og en utfordring for hele det norske samfunnet. Derfor trenger vi en moderasjon i lønnsutviklingen, men den aller største utfordringen tror jeg at vi må ha en forutsigbarhet i politikken.