− Dårlig gjort mot innbyggerne å pause KI-utviklingen

− Som å forby papir fordi det brukes til å trykke pornoblader, sier teknologisjef Simen Sommerfeldt i Bouvet på telefon til Digi.

Den massive oppmerksomheten rundt generativ kunstig intelligens (KI/AI) og store språkmodeller som ChatGPT har satt fart på debatten om regulering. Folk frykter uante konsekvenser om teknologien får utvikle seg fritt.

− Vi trenger å pause utviklingen til vi har god regulering på plass, mener SV, som spilte inn tre representantforslag til behandling i Stortinget.

Forslaget er blant annet inspirert av en rekke bransjefolks varsko-rop og ønske om å pause utviklingen av store modeller som er mer avanserte enn GPT4, for å få på plass sikkerhetsmekanismer mot skadelig bruk, som feilinformasjon og cyberkriminalitet.

SV på sin side vil stoppe all anskaffelse av løsninger basert på kommersielt utviklet kunstig intelligens, ikke bare store språkmodeller, til offentlig sektor. Det reagerer folk i IT-bransjen på.

Sommerfeldt beskriver forslaget som for grovt og lite konstruktivt.

− Vi har bare skrapt i overflaten av hva som er mulig med denne teknologien, vi kan ikke ta fra offentlig sektor mulighetene som ligger der, sier han til Digi.

Blander sammen diskusjoner

− Det vi kan rose forslaget for, er jo at de får det opp på agendaen, sier Sommerfeldt.

Likevel, forslaget bygger på for dårlig forståelse og blander sammen flere diskusjoner, mener han.

− En ting er dette med å unngå feilinformasjon og påvirkning av samfunnet, som også OpenAI er opptatt av. En annen ting er hvordan man kan bruke kunstig intelligens forsvarlig og ansvarlig i offentlig sektor.

I tillegg berører forslaget både diskusjonene om hvordan man kan ivareta personvern og informasjonssikkerhet i store komplekse modeller, og hvordan vi kan hindre at skjevheter i datagrunnlaget kommer til utløp i diskriminerende avgjørelser.

Alt dette er diskusjoner vi må ta, men mulighetsrommet er for stort til at vi kan sette det på pause, mener Sommerfeldt.

Vi må ikke gå glipp av mulighetene

− Brukt riktig kan det gi stor produktivitetsøkning. Den beste måten å ta stilling til hvordan det skal brukes, er jo å prøve det innenfor rammer som er trygge, sier han.

Norge faller på lister over mest digitale land, og både privat og offentlig sektor opplever etterslep i digitaliseringen. Bare til programmering kan verktøy som store språkmodeller trent på store mengder kode spare utviklerne for mye tid. I tillegg kommer bruk som kan spare saksbehandlerne for tid.

− Vi som jobber med digitalisering, er på en måte allerede overarbeidet. Dette kan gi oss håp om å få til flere viktige oppgaver, som det grønne skiftet, sier Sommerfeldt.

− I stand til å gjøre det ansvarlig

Offentlig sektor må få samme mulighet som privat sektor til å ta del i utviklingen og jobbe mer effektivt, mener han.

− Å ikke ta del i utviklingen, det vil rett og slett være dårlig gjort mot innbyggerne, sier Sommerfeldt.

Han mener norsk offentlig sektor absolutt er i stand til å prøve ut ny teknologi på en ansvarlig måte. Med verktøy som Datatilsynets sandkasse og nye arenaer for drøfting og erfaringsdeling har offentlig sektor det de trenger for å komme videre.

− Det må gjøres på en ansvarlig og etisk måte, og det vil de jo, de er veldig ansvarlige og pliktoppfyllende, de ønsker ikke å gjøre noe galt, sier Sommerfeldt.

− Må tørre å være nysgjerrig

Han ønsker velkommen en debatt om regulering av kunstig intelligens, blant annet for å unngå valg-påvirkning og feilinformasjon. Det er også nødvendig å diskutere når og hvor teknologien er riktig å bruke, slik at den ikke får negative konsekvenser.

− Det viktigste er å tørre å være nysgjerrig. Nå er vi et halvt år ute i det som må kalles en revolusjon. Alle jobber med problemene med pålitelighet, bias og sikkerhet om dagen, sier Sommerfeldt og fortsetter:

− Det verste man kan gjøre, er å skremme folk og si at dette er farlig.