Datatilsynet: Tilrettelagt innhenting svekker domstolskontrollen og kan påvirke enkeltindividers utfoldelse

− Ikke i tråd med den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis.

Det er Datatilsynets konklusjon når de sender sitt høringssvar til Forsvarsdepartementet om justeringene i etterretningstjenestelovens § 7-3, den mye omdiskuterte paragrafen om «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon».

− Det må være på plass en uavhengig forhåndskontroll i alle ledd helt fra innhentingen. Det vil sikre at man ikke får hentet inn for mye, og at man i større grad kan kontrollere for misbruk, sier Mjønes Nilsen på telefon til digi.no og fortsetter:

− Når man jobber i hemmelighet må man ha gode nok kontrollmekanismer.

Datatilsynet mener forslaget ikke bare berører personvern, tankefrihet og ytringsfrihet, men også «de fleste norske innbyggeres bruk av internett». Tilsynet reagerer sterkt på at Etterretningstjenesten har fått sette i gang test av det omstridte systemet før den mest sentrale lovhjemmelen er på plass.

Også telekom-bransjen må stå i konsekvensene, mener tilsynet.

− Regjeringen løper her en risiko for å pålegge teletilbyderne en plikt som ikke er i tråd med EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon) og som i stortingsbehandlingen til våren ikke vil aksepteres som en del av tilrettelagt innhenting i sin nåværende form, skriver de i høringssvaret.

Testes før omstridt lovhjemmel er på plass

Tidlig i september satte regjeringen i verk den den omstridte lovhjemmelen sånn at E-tjenesten kan utvikle og teste systemet for såkalt tilrettelagt innhenting av kommunikasjonsdata.

Det skjedde mens loven fortsatt var ute på høring.

– Vi mener det er oppsiktsvekkende at deler av et regelverk som er på høring, gjøres gjeldende før høringsfristen har gått ut og faginstansene har blitt hørt. Høringen retter seg direkte mot § 7-3 og spørsmålet om bestemmelsen er i tråd med menneskerettighetene, noe som ikke er drøftet før ikrafttredelsen. Dette svekker tilliten til høringsprosessen, skrev Nielsen i Datatilsynet i en e-post til Digi.no da.

Nå har Datatilsynet sendt sitt høringssvar, der de gjentar denne protesten.

− Skal ikke overvåke norske borgere

­− Etterretningstjenesten har som oppgave å drive etterretning mot trusler utenfor Norge og skal ikke drive overvåking mot norske borgere, skriver Datatilsynet.

Tilsynet mener det er svært vanskelig å skille trafikken mellom norske borgere i Norge og trafikk over landegrensen, siden internetts struktur går på tvers av landegrenser.

Det største problemet er likevel at loven legger opp til at E-tjenesten skal kunne lagre metadata om nett-trafikken i 18 måneder og gjøre såkalte retrospektive søk i disse dataene.

− Hovedproblemet med forslaget er at metadatalageret beholdes for å danne grunnlag for retrospektive søk og ikke bare som et utgangspunkt for test og analyse for å finne kommunikasjonsstrømmer med etterretningsrelevant informasjon, skriver Datatilsynet i høringssvaret.

Når alle kommunikasjonsstrømmene lagres, er domstolskontrollen «illusorisk», mener Datatilsynet.

− Datatilsynets konklusjon er at forslaget må endres slik at all innhenting underlegges uavhengig kontroll og at det ikke opprettes et metadatalager slik at det kan foretas retrospektive søk, skriver tilsynet i høringssvaret.

Datatilsynet vil ikke uttale seg konkret om hvordan en slik uavhengig forhåndskontroll skal utføres.

− Det viktigste er at det er en uavhengig kontroll, sier Mjønes Nilsen på telefon til Digi.no.

Han mener likevel en praktisk løsning er at EOS-utvalget, de som kontrollerer de hemmelige tjenestene, blir involvert før innhenting. Når det skal gjennomføres søk i dataene, er det mer naturlig at domstolene er kontrollorgan.

Når etterretningstjenesten vil hente inn data som skal danne grunnlag for et søk, sier EMK at det må foreligge en reell trussel, som er noe mer enn en refleksjon av det generelle trusselbildet, mener Mjønes Nilsen. Derfor må man, når man velger ut hvilke kommunikasjonsstrømmer fra utenlandskablene man vil undersøke, søke å redusere inngrepet for norske borgere.

− Svekker domstolskontrollen

Datatilsynet peker på tidligere dommer fra EMD, som konkluderte med at innhenting må «knyttes til en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet som er overskuelig, reell og aktuell».

Skal myndigheter hente inn denne type data, må det underlegges en uavhengig forhåndskontroll og være tidsbegrenset, mener tilsynet.

− Forslaget svekker domstolskontrollen ved at Etterretningstjenesten kan undersøke opplysningene på forhånd. I tillegg er forslaget uklart formulert når det gjelder hva som kan innhentes, hvor lenge det kan lagres og hvordan sletting skal foregå dersom domstolen sier nei til fortsatt innhenting, skriver Datatilsynet.

Det bidrar til å skape usikkerhet, mener Mjønes Nielsen.

Frykter nedkjølingseffekt

Datatilsynet viser til egne undersøkelser fra 2020, der 16 prosent svarte at de har latt være å delta i kommentarfelt i frykt for at myndighetene har tilgang til det de legger igjen. 13 prosent har latt være å gjøre et søk på nett av samme grunn.

Temaer som psykisk helse, misbruk, avhengighet eller andre sensitive problemer kan allerede nå være vanskelig for mange å tørre å google, mener Datatilsynet.

Datatilsynet viser også til undersøkelser gjort i juli 2022 av Utsyn og LO stat, der kun 38 prosent av befolkningen oppga at de hadde høy tillit til at E-tjenesten jobber for innbyggernes beste.

− Vi lever våre liv på internett, og overvåking av internett vil kunne medføre at vi unngår å søke kunnskap eller delta i fellesskap fordi vi er usikre på hvordan vi blir oppfattet av andre. Dette kan påvirke vår mulighet til å utvikle oss og kan begrense vår utfoldelse som enkeltindivider og borgere i et demokratisk samfunn, skriver Datatilsynet i høringssvaret.