Annonse
it-politikk
Digitalisering i offentlig sektor: Uenige om hvor godt det går
Staten sliter med 30 år gamle systemer, og fortsatt deler bare tre av ti åpne data. Politisk ledelse mener likevel målene i digitaliseringsstrategien er innenfor rekkevidde.
− Vi sitter med teknologi fra 90-tallet, folk må google programspråket, og du får i hvert fall ikke nyutdannede til å ta i det, sier direktør Catherine Janson i Politiets IT-enhet (PIT) fra scenen i Arendal.
Temaet denne onsdagen er rikets digitale tilstand, og fra scenen er det ulike fremstillinger av hvordan det står til med digitaliseringen av offentlig sektor.
For selv om utviklingen får fremover, går det for sakte, mener PIT-direktøren. Og etterslepet vokser.
− Det burde ringe noen varselsbjeller på politisk nivå når vi sitter med teknologi i beredskapssammenheng fra 90-tallet, sier Janson.
− Ikke i nærheten av å nå målene
Når toppbyråkratene vurderer sin egen måloppnåelse innen digitalisering, er det digitaliseringsstrategien fra Solberg-regjeringen som er målestokk. Den setter mål om flere sammenhengende tjenester gjennom såkalte livshendelser, å ta ut potensialet som ligger i deling av data og at stat og kommune henter gevinster fra digitaliseringsarbeidet på en strukturert måte.
− Jeg vet ikke og håper jeg tar feil, men jeg tror ikke vi er i nærheten av å nå de målene innen 2025, sier Nikolai Astrup, Høyre-politiker og tidligere digitaliseringsminister, fra scenen.
Han peker på deling av data som et viktig felt å få fart på. Bare tre av ti statlige virksomheter oppgir selv at de delte åpne data i 2022.
Annonse
Samtidig oppgir 44 prosent at de sliter med å ta ut gevinster som går på tvers av offentlig sektor. 37 prosent rapporterte at de utvikler sammenhengende tjenester i 2022, opp fra 25 prosent året før.
Statsråd Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet er optimist.
Når hun gjør opp status, finner hun at 14 av tiltakene, litt under halvparten, er ferdig levert og at ytterligere 17 er underveis. Bare fire tiltak er ikke påbegynt.
Hun innrømmer likevel at spesielt arbeidet med livshendelser har vært krevende.
− Men jeg velger å være optimistisk. Vi går skritt fremover hele tiden, vi har satt oss ambisiøse mål, men det går fremover, sier Gjul.
Det er ikke godt nok, mener PIT-direktøren.
Annonse
− Det tror jeg er et symptom på at vi mennesker er litt lineære i tankegangen, mens teknologien utvikler seg eksponentielt. Da blir det gap, sier Janson.
Store legacysystemer
Hun viser til politiets egen systemportefølje, som har kritiske systemer fra flere tiår tilbake. Det gjør systemene mer sårbare for angrep, frykter hun.
Direktøren i Digitaliseringsdirektoratet er enig.
− Det er ikke bare politiet som har legacysystemer fra 90-tallet. Det er realiteten. Selv om det er mye bra som skjer, og mye godt samarbeid, er ikke steg for steg godt nok, vi må faktisk gjøre mer, sier Frode Danielsen.
Når gamle løsninger er en del av grunnleggende digital infrastruktur, betyr det at vi må gjøre en større innsats enn vi gjør i dag, mener Danielsen. Det krever langsiktighet og forutsigbarhet i finansieringen.
Annonse
Ber om forutsigbarhet
Det er stor politisk enighet mellom de største partiene om retningen for digitaliseringen. Det kan love godt for den forutsigbarheten byråkratene etterspør.
− Digitalisering er ikke et område som egner seg for politisk værhane-aktivitet, sier Astrup.
Men om det kommer penger på bordet, gjenstår å se.
− Det er veldig liten politisk interesse fra han som har ansvaret for det hele, som ikke er her. Det er et problem, for vi trenger politisk trøkk, sier Astrup med et tydelig stikk til Sigbjørn Gjelsvik.
