it-politikk

− Digitaliseringen stanger hodet i lovgivningen

− Noe av kjernen i de digitale mulighetene er at vi skal kunne bruke data godt, det begrenses og rammes av de tradisjonelle rammene, sier Nav-sjef Hans Christian Holte.

Nav-sjef Hans Christian Holte vil ta debatten om gamle lover og ny teknologi. Her sammen med forsker og KI-ekspert Inga Strümke og direktør Line Coll i Datatilsynet.
Nav-sjef Hans Christian Holte vil ta debatten om gamle lover og ny teknologi. Her sammen med forsker og KI-ekspert Inga Strümke og direktør Line Coll i Datatilsynet.

Nav-reformen skulle sørge for at det var én dør inn til Nav. Du som bruker skulle ikke engang måtte vite ting som at kommunen har ansvar for sosialhjelp og at staten har ansvar for pensjon.

Så enkelt ble det ikke.

− Selv om de ansatte jobber side ved side og samarbeider godt, ser vi at vi den dag i dag sliter med å få utnyttet mulighetene godt nok, fordi systemene ikke henger sammen, sier Nav-direktør Hans Christian Holte på telefon til Digi.

Han har brukt uka i Arendal for å debattere kunstig intelligens, regelverk, offentlige IT-prosjekter og mye mer.

Stanger hodet

− I mange år har det å dele data og samarbeide tett mellom virksomheter stanget hodet i lovgivningen, sier Holte.

Data samlet inn for å behandle en sak i staten, kan ikke uten videre deles med kommunen du bor i eller med andre statlige virksomheter. Det til tross for at regjeringen allerede i 2019 slo fast at brukeren skal slippe å levere inn data det offentlige allerede har hentet.

Nå gjør fremveksten av gode maskinlæringsalgoritmer problemet enda tydeligere. Nav har selv utforsket algoritmer, som det ifølge Datatilsynet ikke er noe i veien for at de bruker, men som de ikke får lov til å trene. Innenfor dagens regelverk sliter de med å få treningsdata til algoritmen.

Nå ber Nav-sjefen om regelverksutvikling.

Forsterkes av KI

− Det vil være en unnlatelsessynd å ikke ta i bruk mulighetene som ligger i kunstig intelligens, sa Holte fra scenen i Arendal tidligere i uka.

Men også disse mulighetene stanger hodet i lovgivningen, blant annet i prinsippet om at data hentet til ett formål ikke uten videre kan brukes til andre formål.

− Noe av kjernen i de digitale mulighetene er at vi skal kunne bruke data godt, det begrenses og rammes av de tradisjonelle rammene, sier Holte.

Nå vil han at politikerne skal la seg inspirere av lovarbeidet som ble gjort under pandemien.

− Haster veldig nå

− Under pandemien var det innovativ og rask håndtering av lovutvikling, fordi man sto med ryggen mot veggen og trengte løsninger umiddelbart, sier Holte.

Det giret vil han vi skal bruke igjen.

− Jeg mener det haster veldig nå. Det er ikke bare grunnleggende utfordringer vi har stått i lenge, men såpass mange muligheter som kan bety så mye for hvor mange og hvor godt Nav klarer å hjelpe folk. Det er en stor kostnad å ikke utvikle teknologien, sier Holte.

Vil løfte debatten

Mens andre virksomheter har lyktes i å få lovfestet sin mulighet til å bruke data samlet til saksbehandling til IT-utvikling, mener Holte det må jobbes på flere nivåer.

I tillegg til å fortsette dialogen med eget eierdepartementet, vil han løfte problemstillingen i de arenaene som finnes, som Skate-utvalget.

− Vi trenger en aktiv holdning, vi må både vurdere lovprosesser for å modernisere lovverket og politisk vurdere disse hensynene opp mot hverandre, sier Holte og fortsetter:

− Det er ikke sånn at det bare finnes ett svar, det er ikke slik at vi skal trumfe personvernet.

Kunstig intelligens i lovverk

  • Lov om Statens pensjonskasse § 45b. Nevner ikke spesifikt kunstig intelligens, men åpner for mulighet og setter noen rammer: «Pensjonskassen kan behandle innhentede personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, for å utvikle og teste IT-systemer, når dette er nødvendig for å sikre effektiv behandling av saker og riktige avgjørelser. Dette gjelder bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.»
  • Ny helsepersonelllov § 29 første ledd bokstav a:) «Opplysningene skal brukes til et uttrykkelig angitt formål som er knyttet til statistikk, helseanalyser, forskning, beslutningsstøtteverktøy, kvalitetsforbedring, planlegging, styring eller beredskap for å fremme helse, forebygge sykdom og skade eller gi bedre helse- og omsorgstjenester. Bestemmelsen gir departementet hjemmel for å fatte vedtak om dispensasjon fra taushetsplikt når det er nødvendig for å kunne benytte opplysninger samlet inn i helsetjenesten til utvikling og bruk av beslutningsstøtteverktøy.»
  • Nye hjemler for deling av pasientopplysninger - endringer i helsepersonelloven - Bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten - Etablering av behandlingsrettet helseregister med tolkede genetiske varianter
  • Ny forskrift om behandling av personopplysninger i lånekassen § 3: «§ 3 Behandling for utvikling og testing. Lånekassen kan viderebehandle personopplysninger, herunder personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utvikle og teste IT-systemer, men bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.»
Powered by Labrador CMS