Direktoratet for e-helse blir slått sammen med Helsedirektoratet

Regjeringen omorganiserer deler av helsesektoren, og myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet skal «styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen».

– Helsedirektoratet rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge-med funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet, skriver regjeringen i sitt reviderte nasjonalbudsjett.

Endringen «innebærer at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse».

– Endringene i den sentrale helseforvaltninga vil gjøre oss bedre rusta til å oppnå regjeringens målsettinger i helsepolitikken, og styrker sektoren i møte med dagens utfordringer, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre.

Endringene kommer etter at Helse- og omsorgsdepartementet har gått igjennom den sentrale helseforvaltninga, og vurdert behovet for justeringer i organiseringen.

Endringene skal være på plass allerede 1. januar 2024.

– Ikke som vi ønsket

– Dette er regjeringens beslutning, som vi selvfølgelig forholder oss til og vil følge opp, sier Mariann Hornnes, direktør i Direktoratet for e-helse i en pressemelding fra direktoratet.

Hornnes er overrasket over at det var dette som ble konklusjonen.

– Resultatet ble ikke som vi ønsket, så ærlig må jeg være i dag. Vårt innspill til prosjektet som kartla roller og ansvar var at det fortsatt er behov for et direktorat som har sin hele og fulle oppmerksomhet rettet mot digitalisering, for å oppnå helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester, sier Hornnes.

Direktoratet vil bruke tid på å sette seg inn i hva beslutningen innebærer.

Slutt etter syv år

Direktoratet for e-helse ble opprettet i 2016 for å gi sterkere nasjonal styring og organisering av IKT-feltet i helse- og omsorgssektoren.

Det har vært en hektisk tid for e-helse-sektoren, med gigantprosjektet Akson og mer vellykkede satsinger som e-resept, kjernejournal og helsenorge.no.

I 2021 kom riksrevisjonen med sterk kritikk av direktoratet, etter brudd på anskaffelsesregelverket og svakheter i styringen av Akson.

I 2022 ble flere oppgaver flyttet ut av Direktoratet for e-helse, og over til Norsk helsenett.

– Meget mislykket digitaliseringspolitikk

Abelias fagleder for helsepolitikk, Tarje Bjørgum, støtter endringen.

– Regjeringen setter nå punktum for et tiår med en meget mislykket digitaliseringspolitikk i helsesektoren, som startet med daværende helseminister Gahr Støre, ble fullført av Høie og som nå stanses av Kjerkol, skriver Bjørgum i en e-post til Digi.

Han kaller det siste tiåret et tapt tiår i norsk helsepolitikk.

– Vi har flere leger og sykepleiere enn noe annet land, men sløser de bort på papirbaserte systemer og feilslåtte forsøk på digitalisering. Stikk i strid med alle råd fra næringslivet om å sette krav, ta steg for steg, og bruke innovasjonskraften i norsk e-helse-næring til å skape en best mulig offentlig helsetjeneste, sier Bjørgum.

– Bekymret

IKT-Norge på sin side er ikke bare overrasket, både over avgjørelsen og at den varsles i det reviderte nasjonalbudsjettet, de er også bekymret for utviklingen.

– Vi er bekymret for at vi nå taper momentum når det gjelder utviklingen innen e-helse i kommuner og stat. Direktoratet for e-helse har bidratt positivt i utviklingen av e-helse som en viktig del av helsesektoren, sier Øyvind Husby administrerende direktør i IKT-Norge i en e-post til Digi.

IKT-Norge mener det som står i det reviderte budsjettet gir flere spørsmål om svar, både om ansvarsforhold mellom stat og kommunesektoren, og fremdrift i viktige saker.

– Det er viktig er at arbeidet på e-helsefeltet ikke stopper opp fordi feltet har fått nytt hjem og at dialogen med næringen ikke endres som følge av en mye større og tyngre organisasjon, sier Husby.

Skal ikke redusere ressurser

Oppgavene blir ikke borte, og direktoratet som nylig har ansatt tre nye ledere, fortsetter arbeidet sammen med Helsedirektoratet.

De ansatte trenger ikke å frykte oppsigelser.

– Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av blant annet bedre støtte til kommunene, bedre utnyttelse av helsedata og tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen, skriver regjeringen.

Mariann Hornnes understreker at kompetansen de ansatte sitter med er viktig også i fremtiden.

– I direktoratet har vi dyktige ansatte med fagkompetanse som er svært viktig for digitaliseringen av Helse-Norge. Denne verdifulle kompetansen skal vi fortsette å bruke for å skape et enklere Helse-Norge, sier hun.