Egne krav til datasentre når varmegjenbruk skal reguleres: – Veldig rart

Datasentre og andre industrianlegg kan generere store mengder varme som et biprodukt av driften. I stedet for å la denne energien gå til spille, kan den gjenbrukes til andre formål for eksempel ved å kobles på fjernvarmenett eller til oppvarming av bygg i nærheten.

Men det er praktiske og økonomiske utfordringer ved å overføre varmen, og gjenbruk har foreløpig ikke vært påkrevd i Norge.

Regjeringen foreslo før sommeren krav om levering av en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarmen for aktører som planlegger nye industrianlegg eller som skal gjøre større oppgraderinger. Forslaget er nå ferdig på høring, og kravet ventes å gjelde fra nyttår.

– Bruk av overskuddsvarme er og vil være et viktig bidrag for å frigjøre kraft og nettkapasitet, som igjen vil bidra til at vi kan realisere flere muligheter over hele landet. Regjeringen vil derfor legge til rette for økt bruk av overskuddsvarme, uttalte energiminister Terje Aasland da forslaget ble sendt på høring før sommeren.

Kost-nytteanalysen skal inneholde en oppsummerende del og en detaljert analyse av kostnader og fordeler. Departementet foreslår også tidlig involvering av interessenter for å utnytte overskuddsvarme.

Energiminister Terje Aasland sa til TU i juni at de i første omgang vil bevisstgjøre bedrifter om muligheten til å utnytte restvarme, men at strengere krav kan komme i fremtiden.

Strengere krav for datasentre

I henhold til forslaget må datasenteraktører levere kost-nytteanalyse når de skal etablere et anlegg med effekt på 2 megawatt (MW). Annen industri trenger ikke gjøre den jobben før det de har langt høyere effekt, 20 MW per anlegg.

Bjørn Rønning, som er leder i bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri, mener det er urettferdig at kravet settes så annerledes for dem enn for annen industri.

– Det er et kunstig skille, mener han.

– Vi skjønner ikke hvorfor vi skal særbehandles negativt, sier Rønning til Digi, og legger til:

– Vi synes det er veldig rart at vi, som stod for 1,5 TWh strømforbruk i fjor, skal bli rangert som en større versting enn prosessindustrien, som bruker 40 TWh årlig og en tredel av hele det norske strømforbruket.

Han mener næringen ikke har fått noen god begrunnelse på hvorfor terskelverdien settes lavere.

Rønning har spilt inn i høringen at de ikke ser behovet for ulike grenser for ulike aktører og mener det er hensiktsmessig å bruke 20 MW som terskelverdi for alle virksomheter.

– De må gjerne sette lave terskelverdier, men det må gjelde alle. Dette er en administrativ byrde som pålegges oss på et lavere nivå enn for øvrige, sier han.

– Forutsigbart forbruk

Ifølge seksjonssjef Maren Aschehoug Esmark i Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) er det flere grunner til at grensen for datasentre settes lavere.

– Sammenlignet med annen industri er det en tydeligere sammenheng mellom hvor mye kraft datasentre bruker og hvor mye overskuddsvarme som er tilgjengelig, og forbruket er relativt forutsigbart, ifølge Esmark.

Hun påpeker også at selv et lite datasenter vil kunne ha betydelige mengder energi tilgjengelig.

En lavere effektgrense for datasentre vil ifølge Esmark også gjøre det mulig å fange opp anlegg som starter med et lavere effektbehov og bygges ut over tid, noe som ikke er uvanlig for datasentre.

Mindre datasentre i bynære strøk kan også ha større sannsynlighet for å ligge i nærheten av avtakere for overskuddsvarmen. Redusert effektgrense vil kunne fange opp flere mindre anlegg, legger hun til.

I høringsnotatet for den kommende energiloven, som de nye forskriftsbestemmelsene bygger på, trekker også Energidepartementet frem at datasentre ofte vokser over tid og at de derfor foreslår å sette grenseverdien for når datasentre blir omfattet av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse, lavere enn for øvrige anlegg.

Rønning i Norsk Datasenterindustri synes ikke begrunnelsen om at datasentre vokser over tid, holder.

– At datasentre har et sannsynlig vekstpotensial, er en antakelse som er avhengig av hva slags type datasenter det er, sier han til Digi.

Departementet: Terskelverdiene står fast

Energidepartementet jobber nå med å oppsummere høringen, skriver kommunikasjonsrådgiver Jo Henrik Jarstø i en e-post til Digi.

Bestemmelsene er presiseringer av kravene i energiloven, som er vedtatt, men ikke har trådt i kraft.

Siden grenseverdiene for hvilke anlegg som omfattes, framgår av energiloven, vil disse ikke bli endret som følge av forskriften som nå har vært på høring, skriver Jarsø.

I høringsnotatet til forskriften foreslo departementet ingen unntak for datasentre, men ba særlig om tilbakemelding på behov for unntak for andre kraftkrevende anlegg. NVE har spilt inn et forslag til reduksjon av effektgrensene for kravet til kost-nytteanalyser: 10 MW for termiske kraftverk, 8 MW for industrianlegg, 7 MW for andre anlegg og 1 MW for datasentre. Dette er i tråd med EUs energieffektiviseringsdirektiv fra 2023.

NVE, som har fått i oppdrag å utrede eventuelle utvidelser, har også nylig foreslått en forenklet meldeplikt også for mindre anlegg. Også her er terskelverdien satt langt lavere for datasentre enn annen industri – på 500 kilowatt (kW) mot 5 MW for øvrige industrianlegg. Meldeplikten skal eksempelvis kunne treffe mindre datasentre i kjellere på litt mer enn 500 kW med potensial til å varme opp nabobygget.