El Salvadors KI-satsing: – Når man tar risiko, kan man også oppnå store gevinster

Det siste året har regjeringen trappet opp satsingen på kunstig intelligens. Med mål om å få fart på utviklingen og bruken av KI i Norge, ble KI Norge etablert med Hans Christian Holte som direktør.

I El Salvador har myndighetene allerede gått enda lenger. Der har de både vedtatt en egen KI-lov og opprettet et nasjonalt KI-byrå som skal fremme, utvikle og regulere kunstig intelligens i landet.

Mer liberal

Mens Norge og EU i stor grad har diskutert risiko, regulering og kontroll av kunstig intelligens, beskrives El Salvador som et land med en langt mer offensiv tilnærming.

Lídice Nahomi González er direktør for opplæring og samarbeid i ANIA, det nasjonale byrået for KI i El Salvador.

Hun beskriver KI som en mulighet for landet til å «ta snarveier» etter mange år med sosial uro, vold og svak økonomisk utvikling etter borgerkrigen fra på 80-tallet.

– El Salvador har ikke store naturressurser. Derfor er mye av styrken vår knyttet til hvor innovative vi er, og hvor raskt vi klarer å reagere på nye muligheter, sier González.

Samtidig argumenterer hun for en mer liberal reguleringslinje enn Europa.

– Vi ønsker å være et alternativ til de svært restriktive KI-lovene i EU, sier hun.

Ifølge González ønsker myndighetene å ha strenge regler rundt sensitive data, men ellers tilby fleksible testmiljøer og såkalte sandkasser for selskaper som utvikler KI.

Hun mener også at andre land, som Norge, bør være villige til å ta større risiko i utviklingen av teknologien.

– Når man tar risiko, kan man også oppnå store gevinster, sier González.

Løse helseproblemer

González forteller at landet ønsker å bruke KI for å løse konkrete samfunnsproblemer, særlig innen helse og utdanning.

– I vårt land har det vært svært vanskelig å få helsehjelp. Det kunne ta seks måneder eller ett år å få time hos en spesialist, sier González.

Derfor utviklet byrået DoctorSV, en KI-drevet helseapp hvor man kan registrere symptomene sine for så å bli sendt videre til legen som passer best til saken deres.

– Appen har hjulpet mange mennesker med å få tilgang til helsetjenester de tidligere ikke hadde råd til eller tilgang til, hevder hun.

ANIA jobber også med et KI-basert undervisningssystem utviklet sammen med xAI sin chatbot Grok. Målet er å gi rundt elever i offentlig skole en personlig KI-veileder tilpasset hver elevs behov.

Grok har samtidig fått kraftig kritikk det siste året. Chatboten har blant annet blitt anklaget for å spre antisemittisk innhold og konspirasjonsteorier, og for mangelfulle sikkerhetsmekanismer rundt KI-genererte bilder.

Samarbeid med amerikansk selskap

Ifølge González er samarbeidet med xAI er en vinn-vinn-situasjon.

På spørsmål om hun er kritisk til bruk av et amerikansk selskap og om hvorvidt amerikanske myndigheter kan få tilgang til dataene, svarer González at landet har et grundig juridisk rammeverk for cybersikkerhet og databeskyttelse.

– For oss er dette samarbeidet en mulighet til å ha ordentlig innsikt i hvordan produktet blir bygget, sier hun.

Hun svarer derimot ikke direkte på spørsmålet om amerikanske myndigheter potensielt kan få tilgang til dataene.

Ifølge González er målet å utvikle en løsning som er mer tilpasset El Salvador enn standardløsningene som tilbys av selskapet i dag.

Møter kritikk

KI-satsingen skjer imidlertid i et land som de siste årene har fått kritikk for demokratisk tilbakegang under president Nayib Bukele.

El Salvador omtales som et hybridregime i Economist Intelligence Unit sin demokrati-indeks, og landets score har falt flere år på rad.

Samtidig har Bukele-regjeringen gjort teknologi til en sentral del av landets modernisering. El Salvador var det første landet i verden som innførte bitcoin som lovlig betalingsmiddel, noe som ble møtt med protester og motstand.

I 2024 måtte landet dempe satsingen på bitcoin etter press fra Det internasjonale pengefondet.

Kritikere mener landet brukes som et testlaboratorium for ny teknologi, og pekt på personvernrisiko og svak åpenhet.

Det er også advart om forverring i det offentlige helsevesenet, med mangel på utstyr, svak kapasitet og over 7700 oppsigelser i sektoren i 2025. Det skriver Samanta Azpurua i tidsskriftet Global Voices.