EU dropper ny KI-regulering – jusprofessor avfeier Ville Vesten-frykt

12. februar 2025 trakk Europakommisjonen flere lovforslag, inkludert KI-ansvarsdirektivet fra 2022. Det skulle etablere felles ansvar for skader forårsaket av kunstig intelligens (KI).

– Fornuftig med et pust i bakken, sier Abelias leder for teknologipolitikk, Ingvild von Krogh Strand. Hun utdyper sitt syn lenger ned i saken.

Utkast til regulering av teknologipatenter, KI-ansvar og en ny eprivacy-forordning ble alle forkastet, grunnet lav sannsynlighet for godkjenning i EU.

Alle tre forslagene har møtt intens lobbyvirksomhet i Brussel fra industrien og «big tech», melder Reuters.

Hevder det tjener IT-gigantene

Skrotingen er en «strategisk tabbe», mener parlamentariker Axel Voss fra European People's Party, som har vært saksordfører for KI-ansvar i EU-parlamentet.

– Det skaper juridisk usikkerhet, maktubalanse og en «Ville Vesten»-tilnærming til ansvar, som kun gagner teknologigigantene, sier Voss til Euronews.

Ifølge ham blir ansvaret nå styrt av et lappeteppe av 27 lands ulike nasjonale lovverk, som «kveler» startups og mindre bedrifter.

– Det er lite grunnlag for å sammenligne situasjonen med et «Ville Vesten», sier jusprofessor Tobias Mahler ved Universitetet i Oslo (UiO) på telefon med Digi.

Ingen av de forkastede lovforslagene berører EUs hovedverk på regulering av kunstig intelligens, KI-forordningen, som steg for steg vil bli implementert også i Norge, forklarer han.

EU på forenklingskurs

«USA innoverer, Kina kopierer, EU regulerer» er et meme på nettet som ofte trekkes fram i KI-debatten.

– I en global kontekst har USA og Kina drevet innovasjon, mens EU har fokusert på regulering. Nå har EU begynt å tvile mer på denne strategien, sier jusprofessoren.

I forrige EU-kommisjonsperiode var det høyt regulatorisk trykk, noe som kan hemme teknologisk utvikling, slik han ser det.

– Før en bedrift kan utvikle KI-løsninger, må de først vurdere om de omfattes av KI-forordningen, noe som krever store ressurser.

Tegn tyder på at EU har regulert for mye, ifølge jusprofessoren. En rapport fra EUs tidligere sentralbanksjef Mario Draghi har også konkludert med at EU ikke er innovative nok.

Nå signaliserer EU en mer forsiktig tilnærming, og under polsk formannskap er det foreslått regler for avbyråkratisering og færre reguleringer.

Etterlyser norsk regulering

Senterpartiet ser at EU strever med KI-regulering, og de ønsker mer nasjonal kontroll.

– Vi trenger tydeligere regulering av teknologien, sier stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand til Digi.

Hun peker på opphavsrett, diskriminering og sikkerhet som sentrale utfordringer.

– Stortinget har nylig fjernet kinesiske Deepseek fra våre enheter, og slik vil det fortsette. Vi må ha klare grenser for hva som er akseptabelt, sier Sp-politikeren.

Mahler ved UiO mener det blir vanskelig for Stortinget å regulere KI, særlig teknologiutviklingen.

– Norge er en del av EØS, og EU har diskutert disse reglene lenge. Nasjonal regulering kan gi mening for KI-bruk i spesifikke sektorer, men ikke for selve utviklingen, mener Mahler.

En pust i bakken

Draghi-rapporten anslår at europeiske bedrifter årlig bruker 200 milliarder euro på å imøtekomme EU-reguleringer.

– Det tilsvarer ti prosent av det norske oljefondet, sier Ingvild von Krogh, leder for teknologipolitikk i Abelia.

Europeiske selskaper har over tid har vært bekymret for reguleringstakten i EU. Det er innført nye regler og krav i rekordfart, særlig på teknologifeltet, ifølge Krogh.

– Det har vært en tendens til politisk panikk, som har skapt uforutsigbarhet for europeisk næringsliv. At man tar et pust i bakken og fokuserer på god implementering av allerede vedtatt regulering, som KI-forordningen, er fornuftig, sier hun.

I likhet med jusprofessor Mahler peker hun på at KI-ansvarsdirektivet, som nå er skrotet, ikke ville regulert noe som ikke allerede er regulert.

– EU kan ikke regulere seg til økt konkurransekraft, og dobbelregulering er heller ikke en god oppskrift for å fremme nødvendig innovasjon i Europa.