Flere etterlyser penger til de høye målene i digitaliseringsstrategien

– Jeg er utrolig stolt av ambisjonsnivået vi har satt oss, sa digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) da digitaliseringsstrategien nylig ble fremlagt på Studentersamfundet i Trondheim. – Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, ikke fordi digitaliseringa i seg selv er viktig, men det er verktøyet vi trenger for å ta i bruk de store mulighetene og løse de store samfunnsutfordringene som vi ser, understreket hun til Digi etter fremleggelsen.

Etterlyser konkretisering

Regjeringens mange ambisjoner gjør at flere nå er spente på hva som kommer i statsbudsjettet. En av dem er direktør Line Coll i Datatilsynet.

– Veldig, veldig bra start, men det er jo mye som må konkretiseres herfra. Det er mange og store ambisjoner og store mål mot 2030, men det må jo konkretiseres i form av helt konkrete tiltak og initiativer som settes ut i livet fremover. Og penger, det må jo komme midler med mye av dette som nå foreslås og legges på bordet, fortalte Coll til Digi.

Ønsker styrking av personvernet

Fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet sier det er mye godt i strategien. Nå ber han om oppfølging på en rekke personvernpunkter.

– Jeg håper jo at selv om det ikke står så klart og tydelig i strategien, at tilsynsstrukturen styrkes. Det er en forutsetning for å kunne holde de store teknologiselskapene ansvarlig. Jeg håper at det kommer en styrking av barn og unges personvern og sikkerhet, spesielt i skolen, men vi får vente og se.

Peker på gigabit-målet

Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide vil ikke nevne spesifikke forventninger, men tror selv gigabit-målet vil kreve mye.

– Jeg tror ikke jeg skal nevne konkrete tallforventninger, men vi trenger jo allerede nå å se at det settes av penger. For eksempel er det jo sånn at skal man nå de store ambisjonene om at alle skal ha tilgang til gigabit, så må det faktisk brukes to milliarder kroner cirka hvert år i denne perioden frem mot 2030 for at man skal nå den ambisjonen, sier han.

– Så det er veldig konkret, og det er et tall som er ganske langt unna det vi til nå har brukt på for eksempel det området med bredbånd og god nettdekning. Så det kreves penger også for å nå disse høye målene, sier Søreide.

Få lovnader fra regjeringen

Både statsministeren og digitaliseringsministeren er forsiktige med å love penger. Statsministeren sier at strategien vil være synlig på tvers av alle sektorer.

– Kommer dette til å bli fulgt opp ordentlig, det er mange dyre tiltak? For eksempel politiets IT-systemer.

– Dette blir nå prioritert og samordnet, og hvis vi skal følge opp det du nå sier: Politiet – en av de viktigste oppgavene deres er å få IKT-systemene til å fungere, sier statsministeren og fortsetter:

– Hvis de klarer å jobbe digitalt både mot kriminalitet – den digitale kriminaliteten – og også samarbeid med andre land, så får vi bedre politi. Jeg nevnte også at vi får en helt ny forsvarsgren som handler om cyber. Så det sier seg selv at dette er til stede alle steder, sier Støre.

Digitaliseringsministeren sier ikke mye, men røper en stor satsing på en ny språkmodell.

– Jeg avslørte jo allerede her inne at det første sporet som vi ser allerede i dag, er 40 millioner kroner til satsing på kunstig intelligens-infrastruktur. Det er 40 millioner kroner, hvor 20 millioner går til tungregningskapasitet for å trene grunnmodellen, sier ministeren.

– Og så skal 20 millioner gå til Nasjonalbiblioteket for å utvikle en nasjonal grunnmodell som forstår norsk og samiske språk, og som forstår norske verdier i en norsk kontekst, sånn at offentlig sektor kan ta i bruk kunstig intelligens på en enklere måte og at små og mellomstore bedrifter også får muligheten til å bruke den samme grunnmodellen og ikke må lene seg på amerikanske og kinesiske selskaper.