Foreslår ny lov om datadeling

Med lov skal data deles.

Det er tittelen på den ferske offentlige utredningen (NOU-en) som, ifølge regjeringen, skal gjøre det «enklere for næringslivet, forskere, presse og andre å finne og ta i bruk offentlige data til å lage nye produkter og tjenester». I to og et halvt år har ekspertene vurdert europeisk og norsk lovgivning om deling av data.

Utvalget foreslår to nye lover: Lov om datadeling og lov om dataforvaltning.

− Lovforslaget handler først og fremst om hvordan data skal deles, det er ikke så mange regler om at data skal deles, sa utvalgsleder Camilla Selman, under overrekkelsen.

Hun understreket videre at denne loven alene, ikke fører til god deling av data. Selman etterlyser god kultur, finansiering og gode strukturer for å lykkes.

Onsdag ble rapporten overlevert til Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

– Jeg er opptatt av å øke bruken og delingen av data. Nå har utvalget kommet med en rekke forslag som skal bidra til det, så nå skal vi sette oss godt inn i de før høringen, sa Tung til Digi.

Det er store muligheter for næringsutvikling basert på offentlige data, mener regjeringen. Likevel sliter offentlig sektor med å dataene ut av egne siloer.

Nå kan det gå mot plikt for offentlig sektor til å aktivt legge ut data.

Sliter med datadelingen

I mer enn ti år har skiftende regjeringer bedt offentlig sektor dele mer data.

I 2013 la IT-minister i Stoltenberg 2-regjeringen, Rigmor Aaserud, frem Norges nye digitaliseringsstrategi. I 2021 mars kom stortingsmeldingen Datadrevet økonomi og innovasjon, med mål om å skape flere arbeidsplasser og skattekroner med data som råstoff.

Datafabrikken som ble lansert sommeren 2021 ble trukket frem som viktig for å skape verdier av offentlige data. Senere mistet Datafabrikken sine øremerkede midler, og ble overført til linja i Digitaliseringsdirektoratet. Nå er tiltaket lagt ned.

År for år har undersøkelsen IT i praksis vist en nedgang i andelen offentlige virksomheter som legger arbeid i å gjøre egne data tilgjengelige for andre. I 2023 oppga to av ti offentlige virksomheter at de aldri eller sjelden delte data med andre. I år svarte tre av ti det samme.

Krav om å dele aktivt

Utvalget foreslår to ulike lover, en lov om datadeling for å gjennomføre EUs «åpne data-direktiv» (Open Data Directive – ODD) og en lov om dataforvaltning for å gjennomføre EUs «dataforvaltningsforordning» (Data Governance Act – DGA).

De nye reglene vil innebære større krav til deling, både i hva som må gjøres tilgjengelig og i hvordan.

– Denne lovgivningen skal forhåpentligvis gjøre det enklere for næringslivet, for forskere, presse og andre, å både finne og ta i bruk offentlige data, sa Camilla Selman under pressekonferansen.

Det er spesielt på to områder utvalget mener de har gått lenger enn EU-direktivene som ligger til grunn.

Etter EU-kravene skal data som regnes som høyverdige deles aktivt. Utvalget legger opp til at Norge kan peke på flere datasett som skal regnes som høyverdige. Det skal gjøres gjennom et såkalt nasjonalt prioriteringsråd.

Hvis man blir enige om å definere flere typer datasett som høyverdige, vil disse også bli underlagt plikt om aktiv deling.

Rådet skal være bredt satt sammen, og behandle forslag til hvilke data som skal være pliktig for aktiv tilgjengeliggjøring.

Eksempel på data som i større grad bør deles er blant annet kartdata, værdata, statistikk, og sanntidsdata, mener utvalget.

Felles EU-krav legger allerede føringer, men utvalget vil ha sterkere krav til metadata, samt en standardisering av hvilket format de kommer i. Det er metadata som beskriver hva datasettene handler om, og er en måte å gjøre det enklere for presse, forskere og næringsliv å finne fram til ønskede datasett. Utvalget foreslår å at data og metadata skal registreres i datakatalogen data.norge.no.

Utvalget legger opp til at data skal være gratis.

− En forutsetning for å ta i bruk KI

− En forutsetning for å kunne ta i bruk potensialet som ligger i kunstig intelligens, sa Karianne Tung fra scenen om endringene.

– Vi trenger kvalitetsdata for å utvikle og ta i bruk kunstig intelligens på en effektiv og sikker måte, for eksempel trenger vi gode språkdata for å få til gode norske språkmodeller, sa utvalgsleder Camilla Selman.

Vi må se på om det finnes bedre organiserings- og finansieringsmodeller for å dele data.

Etter sommeren skal NOU-en ut på høring. Ministeren vil gjerne ha fortgang og lover en rask men forsvarlig behandling.