Annonse
it-politikk
Frustrert Helleland: − Et tapt år for digitaliseringen av Norge
− Det har stoppet fullstendig opp, mener Høyre om regjeringens digitaliseringspolitikk.
− Dette året har vært et tapt år for digitaliseringen av Norge, sier Linda Hofstad Helleland på telefon til Digi.
Full stopp og fravær av både midler og prioriteringer, mener Helleland, som er stortingsrepresentant for Høyre.
Denne uken leverer hun en liste med 18 forslag til Stortinget – for å fart på arbeidet igjen og «bidra til at norsk industri lykkes i den globale dataøkonomien».
− Enormt potensial
100.000 arbeidsplasser. Det anslo Menon Economics at dataøkonomien ville tilsvare i 2020. Innen 2030 kan det blir dobbelt så mange.
Dataøkonomi er økonomisk virksomhet basert på data som råvare, både salg, utvikling av tjenester og innsparing ved hjelp av data regnes som del av dataøkonomien.
Her går Norge glipp av store muligheter, mener Høyre.
− Utnyttelsesgraden av industridata er lav, men verdiskapingspotensialet er enormt, skriver Helleland i dokumentet hun vil levere til stortingspresidenten denne uka.
Annonse
Forslagene skal komité-behandles før de kommer tilbake til Stortinget for eventuelt vedtak.
− Arbeidet har stoppet opp
Helleland var digitaliseringsminister under Solberg 2-regjeringen. Der var hun blant annet med på å legge strategier for dataøkonomien i stortingsmeldingen Data som ressurs – datadrevet økonomi og innovasjon.
Den sittende regjeringen hadde planer om å fortsette arbeidet, fortalte daværende kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram til Digis lesere etter stortingsvalget.
Det har ikke skjedd. Arbeidet har stoppet fullstendig opp, mener Høyre.
− Vi ser det ikke bare i fraværet av oppmerksomhet om digitalisering fra regjeringen, vi ser det også i prioriteringer og i statsbudsjettet, sier Helleland.
Annonse
Mens andre land prioriterer digitalisering, sakker Norge akterut, frykter hun.
Mangler digitaliseringsminister
At Støre-regjeringen mangler en dedikert digitaliseringsminister, er en av grunnene, mener Helleland.
− I en budsjettkonferanse sitter hver minister og kjemper for sin sektor. Jeg husker kampen jeg måtte ta med mine regjeringskolleger om deltagelse i Digital Europe, sier Helleland.
En minister som kun er opptatt av digitalisering, gir en helt annen gjennomslagskraft for digitaliseringstiltakene når regjeringen forhandler om pengesekken, mener hun.
Men det er ikke det eneste hun savner.
Annonse
Missing link
Tross flere år med krav om åpne data fra offentlig sektor, og opprettelse av Datafabrikken som skulle legge til rette for å koble næringslivet og offentlige data, er det fortsatt en vei å gå, mener Helleland.
− Det er en missing link her fortsatt. Vi prøver å lage en kobling og få kartlagt hva det er næringslivet trenger av data for å kunne utvikle nye forretningsmodeller og selskaper.
På lista ligger også forslag om å etablere arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd og anbefalinger om hvilke data som bør prioriteres for datadeling.
Men også næringslivet må dele mer data, mener Høyre.
«Industriens Spotify»
Annonse
Blant forslagene Helleland nå legger frem, ligger en «industriens Spotify». Den beskriver hun som en datadelingsplattform der virksomheter får tilgang til hverandres data under forutsetning av gjensidig deling.
Dette er ikke nye ideer, blant annet har sjømatnæringa og OPS (offentlig-privat samarbeid) og Landbrukets dataflyt gjennom flere år jobbet med denne typen løsninger.
Høyre vil bredde konseptet videre ut og ser blant annet for seg en Havdatabank, der både oppdrett, olje, skipsfart og havvind kunne dele data.
Vil vurdere pålegg om deling
Høyre vil også at Stortinget ber regjeringen vurdere «hvilke typer data som har såpass stor samfunnsmessig verdi at myndighetene bør pålegge datadeling».
− Hva slags data kan de være snakk om?
Annonse
− For eksempel helsedata som kan bidra til forebyggende arbeid, til å unngå alvorlige sykdommer og til å utvikle medisiner, svarer Helleland og fortsetter:
− Et annet eksempel er all data om hav.
Med nye installasjoner og utbygging av havvind trengs datadeling om vind, bølger og erfaringer fra eksisterende installasjoner. Men det kan være andre områder som er vel så aktuelle, understreker Helleand.
− Vi peker ikke på noe konkret, det må være opp til regjeringen, sier hun.
Flere studieplasser
Høyre ber i samme innspill om et stortingsvedtak for flere studieplasser, både for videreutdanning og høyskoleutdanning, og å øke kompetansen om digitalisering hos offentlige aktører.
Da regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 kuttet 1500 IKT-studieplasser skapte det reaksjoner. Høyre foreslo i sitt alternative budsjett å videreføre en tredjedel av disse.
Selv med Høyres alternative forslag ville det altså vært et kutt på 1000 IKT-studieplasser. Samtidig foreslo Høyre å stryke 200 millioner kroner fra bredbåndsbudsjettet.
