Full forvirring om økt arbeidsgiveravgift i IT-bransjen

Fra årsskiftet har Stortinget fastsatt en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for lønnsinntekter over 750.000 kroner.

Det treffer også IT-konsulentbransjen.

Nå spisser spørsmålet seg til. Hvem tar regningen for økt arbeidsgiveravgift, kunden eller konsulenthuset?

Og om kunden skal ta deler av regningen: Holder det med et generelt påslag, eller må konsulenthusene rapportere og dokumentere lønn og bonuser for hver eneste konsulent på fakturaen?

Rammer IT-bransjen hardt

Når konsulenthusene og programvareselskapene må ut med mer i avgift per hode, går det utover marginen.

Ifølge SSB treffer den nye avgiften omtrent 10,5 prosent av alle jobber i landet. For næringa Informasjon og kommunikasjon, der vi blant flere andre yrker finner IT-konsulentene, er tallet vesentlig høyere.

Hele 27,5 prosent av de ansatte i denne sektoren fikk utbetalt mer enn 750.000 i 2021.

Abelia har kalt avgiften en kompetanseskatt, og mener den særlig rammer teknologinæringen. Venstres Alfred Bjørlo ville stoppe forslaget, som han mente ville ramme IKT-næringen ekstra hardt.

Likevel ble den økte avgiften en realitet.

Et av de første spørsmålene som dukket opp for IT-bransjen, var om den økte kostnaden kunne viderefakturere til kunden, spesielt til offentlig sektor, som er en viktig kunde av konsulentbransjen.

Gir økningen grunn for prisjustering?

Staten kjøper konsulenttimer etter standardkontrakt, som regel den såkalte bistandsavtalen (SSA-B). Den regulerer også muligheten til å endre priser i kontraktsperioden. Ved årsskiftet skal for eksempel prisene justeres etter konsumprisindeksen. Også endrede avgifter kan gi prisendringer.

«Prisene kan endres i den utstrekning reglene for offentlige avgifter endres med virkning for konsulentens vederlag eller kostnader» heter det i SSA-B.

Kan denne formuleringen brukes til å flytte kostnaden for økt arbeidsgiveravgift over på kunden?

− Allerede avklart

− Det er allerede avklart, sier Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon på telefon til Digi.

I november fikk IKT-Norge en prinsippavklaring i Finansdepartementet, om at formuleringen i standardkontrakten SSA-B gir grunnlag for økt fakturering, forteller Olsen.

I en e-post fra Finansdepartementet til IKT-Norge, som Digi har sett, skriver finansdepartementet:

− Både DFØ og FIN mener en naturlig forståelse av ordlyden er at arbeidsgiveravgift omfattes av begrepet «offentlig avgift» og at endringer i arbeidsgiveravgiften derfor kan gi grunnlag for endring av priser.

På egne hjemmesider konkluderer dermed IKT-Norge at den økte avgiften «vil medføre økte priser».

Hvordan prisene skal endres, og krav til dokumentasjon må «imidlertid bero på en konkret vurdering» skrev Finansdepartementet videre.

Må lønna dokumenteres?

IKT-Norge har sett eksempler på kunder som allerede nå har bedt leverandørene dokumentere hvilke konsulenter som tjener hva, og knytte eventuell prisøkning som følge av økt arbeidsgiveravgift til konkrete konsulenter.

− En dårlig idé, mener IKT-Norge.

Det er summen en ansatt tjener utover 750.000 arbeidsgiver skal betale ekstra arbeidsgiveravgift for. Avgiften treffer først den kalendermåneden den ansatte har tjent 750.000 for inneværende år.

Dermed treffer den ekstra utgiften mot slutten av året.

IKT-Norge ønsker seg en sjablongmessig økning, som både fordeler prisøkningen jevnt gjennom året, og hindrer at konsulenthusene må rapportere til kundene hvilke konsulenter som tjener hva, forklarer Olsen.

− Vi ser for oss et påslag på mellom halvannen ot to prosent knyttet til den økte arbeidsgiveravgiften. Vi kan gjerne runde det ned til 1.5. Da taper våre medlemmer litt, men det er enklere enn å holde på med masse rapportering, sier han.

Ba om møte

Høsten 2022 ba Finansdepartementet DFØ om å utarbeide en kort veileder om økt arbeidsgiveravgift og formuleringen i SSA-B.

Derfor tok IKT-Norge kontakt med DFØ og ba om et møte, sammen med noen av leverandørene.

− Det fikk vi, og det var et nyttig møte. Etter det har det ikke skjedd noe, det var før jul, sier Olsen.

Siden har IKT-Norge etterlyst veiledningen et par ganger.

− Først fikk vi høre at dette var mer komplisert enn først antatt. Så ville de vente på en avklaring i høyesterett, forteller Olsen.

− Tidligst om noen uker

− DFØ jobber for tiden med å vurdere denne problemstillingen nærmere, blant annet på bakgrunn av en nylig avsagt avgjørelse fra Høyesterett. Vi planlegger å publisere en kortfattet veiledning om hvordan offentlige oppdragsgivere bør forholde seg til denne problemstillingen ved bruk av Statens standardavtaler, bekrefter seksjonssjef i DFØ, Jan Henrik Skogen i en e-post til Digi.

Avgjørelsen fra Høyesterett dreide seg om tunell-bygging, og slo fast at den økte arbeidsgiveravgiften ikke kunne viderefaktureres.

DFØ vil foreløpig ikke svare Digi på spørsmålet «Åpner SSA-B for å justere prisen etter en slik økt avgift?». Det svaret kommer først sammen med veilederen, forteller Skogen.

DFØ er klar over at både oppdragsgivere og leverandører ønsker en rask avklaring, og prioriterer arbeidet, skriver han videre.

− En slik veiledning vil tidligst foreligge om noen uker, sier Skogen.