Har lært å utvikle raskere under korona: – Jeg tror vi vil få færre større utredninger av IT-prosjekter fremover

Fra nyttår ble Altinn, deler av fagmiljøet for informasjonsforvaltning i Brønnøysundregistrene og Difi slått sammen til Digitaliseringsdirektoratet. Landets første digitaliseringsminister, Nikolai Astrup, opprettet direktoratet og ga det i oppgave å gjennomføre regjeringens digitaliseringsstrategi for offentlig sektor.

Under en panelsamtale på den digitale versjonen av Arendalsuka denne uka oppsummerte

Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet, hvordan den uvanlige korona-våren har påvirket digitaliseringsarbeidet.

– Det ble en stor test for oss som nytt digitaliseringsdirektorat. Over natta merket vi at trykket på fellesløsningene våre doblet seg, altså ID-porten, Altinn og kontakt- og reservasjonsregisteret, sa han.

Mye på kort tid

Direktoratet fikk også et trykk på å utvikle en flere nye løsninger for å holde hjulene i gang under krisen. Blant disse var en kompensasjonsordning, og en identifikator-løsning for pass og ansiktsgjenkjenning for utenlandske arbeidstakere med rett på ytelser i Norge. Begge løsningene ble utviklet på én måned. Direktoratet utviklet også 30 nye skjemaer på en halv måned i mars på grunn av nye krav. I flere måneder ble tjenestene utviklet fra hjemmekontorene.

– Stoltheten i egen organisasjon har økt veldig mye, fordi vi har vist at vi kan levere mye på kort tid, og med en helt annen arbeidsro, sa Sutorius.

Samfunnskritiske funksjoner

Fellesløsningene ble av regjeringen oppgradert til samfunnskritiske, som stilte helt andre krav, fortalte digitaliseringsdirektør Sutorius.

Direktøren tror det er menneskelig å mobilisere litt ekstra sterkt i slike kriser.

– Det å være definert som samfunnskritisk representerer både en forpliktelse og en stolthet. Og jeg tror medarbeiderne kjenner på den stoltheten og yter litt ekstra. Jeg tror ikke vi kan ha det sånn for evig, men Covid-19-situasjonen har absolutt vært en driver i den digitale transformasjonen vi er inne i, sa han.

– Jeg tror mange har fått seg en hyggelig overraskelse av å se at man klarer å levere på helt andre arbeidsformer og med mindre bruk av arbeidsplassen, la han til.

– Færre utredninger

Til Digi.no utdyper han at han tror vi vil se store endringer i offentlig sektor fremover på grunn av de nye erfaringene:

– Jeg tror vi fremover vil få færre større utredninger av IT prosjekter, fordi vi har sett at det er mulig å levere raskere og minst like godt på andre måter.

– Offentlig sektor har under krisen levert flere digitale løsninger på en raskere måte enn det som er vanlig, utdyper direktøren, og viser til både offentlige løsninger som det har vært behov for under krisen, og løsninger i samarbeid med næringslivet som har vært nødvendige for å holde farten i økonomien – for eksempel kompensasjonsordningen hvor næringslivet kan søke om kompensasjon for bortfall av inntekter.

Han forteller om en lang tradisjon for at mange IT-prosjekter gjennomføres basert på større utredninger som til slutt besluttes av departementet og regjeringen.

– Det er fortsatt en del prosjekter i dag med store bevilgninger som har slike prosesser, og vi kommer helt sikkert til å fortsette med det fremover også, understreker han.

– Færre detaljer vil besluttes i forkant

– Men det at vi nå har vist at vi kan levere gode digitale løsninger på kort tid med vellykkede resultater, gjør at jeg tror vi går i retning av en mer smidig og behovsrettet utvikling. Vi har allerede gått i den retningen, men den er definitivt forsterket av krisen, sier direktøren.

– Jeg tror en konsekvens av det er at det blir mindre utredninger og mer gjennomføring basert på strategier og brukerbehov. Jeg tror også at færre detaljer besluttes i forkant, og at mer ansvar og frihet vil legges direkte til etater og direktorater under departementene, sier han.