it-politikk

Holdt Norges første stortingsdebatt om kunstig intelligens

Flere politiske partier løfter behovet for en politisk diskusjon om kunstig intelligens. Torsdag var temaet gjenstand for en egen stortingsdebatt.

Det kan gå mot brede politiske forlik om kunstig intelligens på Stortinget. Bildet er tatt under besøket fra Finlands utenriksminister tidligere i november.
Det kan gå mot brede politiske forlik om kunstig intelligens på Stortinget. Bildet er tatt under besøket fra Finlands utenriksminister tidligere i november.

Saken er oppdatert fredag morgen klokken 07:10 med sitater fra debatten.

− Vår KI-politikk skal utvikles i en sosialdemokratisk ramme, det betyr like muligheter for alle. Vi må ha politisk kontroll og ikke overlate alt til markedet, åpnet Rune Støstad (AP) Norges første stortingsdebatt om kunstig intelligens.

Det skjedde torsdag ettermiddag, gjennom en såkalt initiativdebatt.

− Aldri hørt om initiativdebatt? Det har seg slik at alle komiteene kan ta opp et tema som faller innenfor komiteens saksområde til debatt i Stortinget, også utenom konkrete saker komiteen har fått til behandling. De kan gjøre dette inntil to ganger i året. I praksis skjer det veldig sjelden, forklarer fagdirektør i Kommunal- og distriktsdepartementet, Christine Hafskjold, på Linkedin.

Du kan se opptak fra debatten på Stortingets egne nettsider.

Mens Høyre har samlet ekspertråd og har 20 forslag om kunstig intelligens i et nytt representantforslag, er det Arbeiderpartiets Rune Støstad som har tatt initiativ til debatten på Stortinget. Tidligere har temaet vært oppe i flere representantforslag, nylig var Venstre og Sosialistisk venstreparti sine forslag gjenstand for høring i justiskomiteen.

Til tross for at partiene på Stortinget ser ut til å kappes om å være først ute med KI-politikk, kan det gå mot brede forlik om nye tiltak.

Flere tar til orde både for å øke innsatsen på utdanningsfeltet, tenke nøye gjennom hvordan Norge skal forholde seg til nye EU-reguleringer om KI og ikke minst sørge for at både stat og næringsliv klarer å utnytte mulighetene i ny teknologi.

Hovedprinsipper fra AP

En uke før debatten har stortingsgruppa til Arbeiderpartiet vedtatt partiets politiske tilnærming til kunstig intelligens i seks hovedprinsipper.

Partiet er opptatt av å utnytte mulighetene som ligger i teknologien, både i privat og offentlig sektor og at tryggheten og etikken er ivaretatt.

− Uten politisk kontroll vil markedet og de store internasjonale teknologiselskapene styre alt, skriver partiet i prinsippene.

Arbeiderpartiets hovedprinsipper for kunstig intelligens

Arbeiderpartiets stortingsgruppe har vedtatt disse prinsippene for sin KI-politikk:

1 «Innovasjon og muligheter i privat og offentlig sektor»

Kunstig intelligens åpner opp for nye muligheter og innovasjon i samfunnet, i næringslivet og i offentlig sektor. Bedre produkter, tjenester og prosesser vil utvikles. Norske bedrifter som tar i bruk KI vil få et globalt konkurransefortrinn, og offentlig sektor vil kunne benytte teknologien til å redusere konsulentbruk og administrasjon. Dette gir også muligheter til å flytte menneskelig arbeidskraft til førstelinjen innen helse, omsorg, skole og forsvar, hvor vi vil ha et stort behov for arbeidskraft fremover.

2 «Trygghet for folk og samfunn»

Arbeiderpartiets politikk skal alltid bidra til trygghet for folk og samfunn. Vi må raskt gå gjennom de reglene vi har og tilpasse der det er behov for det. Vi må sikre kontroll og reguleringer som skaper trygghet for folk og som sikrer at kunstig intelligens blir brukt på en etisk forsvarlig måte. Barn er spesielt sårbare og krever særlig beskyttelse. Uten politisk kontroll vil markedet og de store internasjonale teknologiselskapene styre alt.

3 «Rettferdig fordeling og like muligheter for alle»

Med KI kan oppgaver som for noen måneder siden tok en uke, plutselig bare ta en dag. Nye jobber vil oppstå, andre vil endres, mange vil forsvinne. Innbyggere må omskoleres og alle må få nytte av teknologien. Ingen skal falle utenfor fordi de ikke behersker digitale verktøy. Uten politisk kontroll og rettferdig fordeling vil føre til økte forskjeller.

4 «Styrke arbeidsfolks rettigheter og innflytelse»

Vi må sikre arbeidsfolk reell innflytelse og kompetanseløft når ny teknologi innføres og prosesser endres. Styrke den norske arbeidslivsmodellen slik at medvirkning og partsarbeidet bli helt sentralt i alt omstillingsarbeid i offentlig sektor når det tas i bruk ny teknologi, inkludert kunstig intelligens

5 «Styrke forskning og utdanning innen kunstig intelligens»

Utdanningsinstitusjonene må dimensjonere og studietilbud innen kunstig intelligens må innrettes i tråd med samfunnets og arbeidsmarkedets behov. Grunnforskning på KI må styrkes og vi må utvikle sterkere forskningsmiljøer for internasjonalt utarbeidet kunnskap.

6 «Beskytte og forsterke demokratiet og våre felles verdier»

KI basert innhold kan i ytterste konsekvens svekke demokratiet og tilliten i samfunnet. Vi skal beskytte vårt demokrati og våre verdier når kunstig intelligens og ny teknologi tas i bruk på stadig flere samfunnsområder. Verne om den norske modellen når kunstig intelligens og ny teknologi tas i bruk. Vi skal legge til rette for at vi som samfunn kan utnytte de store KI mulighetene, samtidig som vi skal beskytte samfunnet mot truslene som den samme teknologien kan representere.

Ny KI-politikk fra Høyre

− Vi gleder oss over å ha fått tilbake en digitaliseringsminister, så er det også positivt at komiteen har tatt initiativ til en debatt, sa Linda Hofstad Helleland i Stortinget torsdag.

Samtidig la Høyre frem et representantforslag om hva som bør være de neste stegene for kunstig intelligens.

Fra Stortingets talerstol kalte Helleland forslaget det første helhetlige forlaget om KI-politikk.

Tidligere i høst fikk partiet anbefalinger fra en ekspertgruppe de selv hadde nedsatt. Politikken de nå legger opp til, bygger blant annet på disse rådene. Nå vil partiet ha med seg de andre partiene i et bredt stortingsforlik om sine forslag, skriver partiet i en e-post til Digi.

Blant forslagene ligger et eget råd, kanskje etter modellen bioteknologirådet bruker, for kunstig intelligens.

Høyre ønsker seg et lovverk som er så teknologinøytralt som mulig, og en ringvirkningsanalyse av hvilken effekt datasentre i Norge har på både verdiskaping og bærekraft i tradisjonell industri.

Representantforslag om KI fra Høyre

Høyre har bedt Stortinget vurdere 20 ulike beslutninger om kunstig intelligens.

  1. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en digital lovvask, der det kartlegges hvilke deler av lovverket som er utydelig i møte med ny teknologi som kunstig intelligens. Lovvasken bør ha særlig fokus på åpenhet og innsyn, rettssikkerhet, personvern og forbrukerrettigheter.
  2. Stortinget ber regjeringen utrede godkjenningsmetoder for systemer med kunstig intelligens som har potensielt svært alvorlige konsekvenser ved feil i anvendelsen, men som allikevel kan ha særskilt stor samfunnsnytte.
  3. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for regulatoriske sandkasser innenfor digitale teknologier som kunstig intelligens, og opprette en egen regulatorisk sandkasse for helseteknologi.
  4. Stortinget ber regjeringen etablere arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd og anbefalinger om for å utnytte data internt i industrier og dele den på tvers av dem.
  5. Stortinget ber regjeringen vurdere hvor egnet EUs Artificial Intelligence Act er for å ivareta norske interesser, hvilke utfordringer som vil møtes ve implementeringen av forordningen dersom den anses EØS-relevant og hvordan Norge raskest mulig kan innføre forordningen når den er vedtatt.
  6. Stortinget forventer at regjeringen jobber tett på EU slik at Norge interesser ivaretas best mulig i utformingen av standardisering for høyrisiko systemer med kunstig intelligens, etter definisjonen til EU.
  7. Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for hvordan den vil sikre at Norge får mest mulig igjen for deltakelsen i Digital Europe, og opprette en medfinansieringsordning for norsk deltakelse i programmet.
  8. Stortinget ber regjeringen utarbeide en NOU om konsekvensene generativ kunstig intelligens har på kunst, kultur og mediefeltet og mulige tiltak i møte med konsekvensene.
  9. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre tilstrekkelig samarbeid mellom tilsynsorganer i møte med kunstig intelligens.
  10. Stortinget ber regjeringen opprette et råd for kunstig intelligens som skal være et rådgivende og frittstående organ for å følge med på utviklingen av kunstig intelligens, gi råd i prinsipielle spørsmål rundt teknologien og veilede om ansvarlig bruk av den.
  11. Stortinget ber regjeringen utarbeide av nasjonale retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen, som sikrer læringsgevinster, konstruktiv og kritisk bruk av teknologien og tydelig skille på når det kan og ikke kan brukes i undervisningen.
  12. Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig bredde- og spisskompetanse innenfor digitale teknologier som kunstig intelligens, i møte med kommende kompetansebehov.
  13. Stortinget ber regjeringen styrke etter- og videreutdanningen, og mulighet for kompetanseheving innenfor utvikling og bruk av kunstig intelligens.
  14. Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å styrke kompetanseverifiseringen for realkompetanse og mikrosertifisering.
  15. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ringvirkningsanalyse for datasenterindustrien og dens effekter på verdiskaping, bærekraft og grønn omstilling i tradisjonell industri.
  16. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et nordisk toppmøte om kunstig intelligens.
  17. Stortinget ber regjeringen løfte samarbeid om nordisk-språklige generative kunstig intelligens-modeller i Nordisk Ministerråd.
  18. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som forbyr samarbeid med utenlandsk etterretning i påvirkningsoperasjoner.
  19. Stortinget ber regjeringen sikre at sikkerhetsmyndigheter tilgjengeliggjør cybersikkerhetsopplæring til små- og mellomstore virksomheter.
  20. Stortinget ber regjeringen utrede felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som kunstig intelligens, etter modell fra Danmarks KOMBIT.
Powered by Labrador CMS