IKT-Norge blir Tek Norge: – IKT oppfattes som litt gammeldags

– Teknologi er i dag selve grunnlaget for velferd, sikkerhet og økonomisk utvikling, sier administrerende direktør Øyvind Husby i forbindelse med at IKT-Norge skifter navn til Tek Norge.

Organisasjonen representerer teknologibedrifter i privat sektor og jobber for å være et bindeledd mellom bransjen og myndighetene.

Med navneendringen vil de signalisere at de har fått en bredere rolle og at mandatet vokser.

Organisasjonen ble først stiftet i 1927, da som «Kontormaskin- og systemgrossistenes forening». Deretter het de i mange år «Kontor- og Datateknisk Landsforening», før denne ble slått sammen med Multimediaforum Norge og Programvareindustriens Forening og ble IKT-Norge i 1999.

Men mye har skjedd siden 90-tallet. Medlemsbedriftene utvikler og drifter kritisk digital infrastruktur og leverer høyteknologi som er avgjørende for alt fra forsvar og helse til utdanning og finans, påpeker Husby.

Dette innebærer et utvidet samfunnsoppdrag, og det gjenspeiles bedre det nye navnet, forteller han og direktør for kommunikasjon og politikk Jarle Roheim Håkonsen til Digi over telefon.

– IKT ble gammeldags

– Selv om mange moderne teknologier som KI, robotikk, cybersikkerhet, datasentre og kvanteteknologi er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), oppfattes IKT-begrepet som litt gammeldags, sier Husby.

Tek, altså den norske kortformen av ordet «teknologi», favner bredere og har dessuten blitt mer fundamentalt og mer strategisk for alle bransjer, mener de.

– IT er ikke en støttefunksjon, som det kanskje var før, sier Husby.

Ordet «digital» var også mindre aktuelt å bruke, forteller de.

– Målet er ikke lenger å digitalisere, målet er å få ut effekten av å bruke teknologi. Dermed er ikke digital så dekkende, sier Husby.

Det nye navnet Tek Norge vil de kunne beholde en god stund. Det er såpass generisk at det tar høyde for alle nye teknologier, påpeker Håkonsen.

Krøllparenteser

Nytt navn betyr ny logo. I den nye logoen står ordet Norge mellom to «curly brackets», eller krøllparenteser på norsk( { } ). Det finnes en indre mening bak, forteller Husby.

– De brukes i programmeringsspråk til å systematisere og samle. Dette symboliserer at Tek Norge er bindeleddet mellom næringslivet og politikken, og at vi ønsker å samle teknologi-Norge.

Vokser

Tek Norge har i dag litt over 350 selskaper som medlemmer. Det inkluderer norgeskontorene til store giganter som Microsoft, Apple, Google og Amazon, store cybersikkerhetsselskaper og flere advokatkontorer.

Og medlemsmassen vokser, også med mindre tradisjonelle typiske IT-virksomheter som ser på seg selv som teknologiselskaper og ser nytte av å være med i organisasjonen, forteller de. DNB er medlem og kanskje det beste eksempelet på det, ifølge Husby.

Organisasjonen har i dag 11 ansatte, hvorav flere er ansatt i løpet av de siste par årene.

Nye og relativt nye tilskudd er tidligere direktør for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Pål Wien Espen, tidligere NRK-journalist og programleder Jarle Roheim Håkonsen, kommunikasjonsrådgiver Vilde Sollien og sist Reynir Johannesson som ny daglig leder for underorganisasjonen Norsk Datasenterindustri.

De vil også snart ansette flere til etableringen av Nordic AI-senter. Dette blir en enhet under Tek Norge, som blir den norske delen av Nordisk ministerråds KI-satsing.

Om fire–fem uker flytter organisasjonen inn i nye lokaler i Prinsens gate nær Stortinget i Oslo, nærmere bestemt 130 skritt unna stortingsbygningen, påpeker Håkonsen og Husby. Dagens lokaler ligger knappe to kilometer lenger vest i Homannsbyen.

Sakene de er opptatt av nå

De viktigste sakene innen teknologi og næringspolitikk for organisasjonen fremover blir KI-forordningen og EU-lovverket DSA, som begge er på høring, en kommende sikkerhetsmelding fra regjeringen og endringer i personvernforordningen knyttet til forenklinger.

Organisasjonen er også opptatt av å jobbe mot at Norge går for mye i det de kaller ruslefart i næringspolitikken. De mener dagens formuesskatt er for høy og fører til kapitalflukt som hindrer innovasjon, skalering og utvikling i Norge.

– Vi har foreslått for Stortinget at det skal være én KI-milliard i året i stedet for én over fem år. Vi mener ambisjonsnivået er høyt, men at virkemidlene ikke står i stil, sier Håkonsen.