IKT-Norge: – Regjeringen og SV skyver utfordringene foran seg

Tirsdag ble det enighet mellom regjeringspartiene AP og SP og støttepartiet SV om revidert nasjonalbudsjett. Ifølge bransjeorganisasjonen IKT Norge er leveransen på digital kompetanse og digital infrastruktur fraværende i avtalen, til tross for at både regjeringen og SV har skapt store forventninger om dette.

Dette gjør at utfordringene eskalerer og avtalepartnerne har tilsynelatende heller ingen plan på hvordan de skal løses, ifølge IKT-Norge.

– Svært krevende å nå egne mål

I mai ble det kjent at det ikke ville komme mer penger til bredbånd i revidert nasjonalbudsjett.

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik sa imidlertid i Stortinget i begynnelsen av mai at regjeringen er i gang med å forsere prioriteringa av bredbåndsutbyggingen, og jobber med konkrete vurderinger rundt hvilke løsninger man skal velge og hva som skal være målet for hastigheten på bredbåndet framover.

«Skal regjeringens egne [bredbånds]mål nås, er det behov for et sted mellom 2 og 12 milliarder kroner i offentlig finansiering fram mot 2025, avhengig av hvilket mål regjeringen faktisk har» skriver IKT-Norge i en uttalelse.

– Når det ikke kommer en krone mer til bredbåndsutbygging i RNB (revidert nasjonalbudsjett, red. anm.) medfører det to ting: færre, spesielt i distriktene, blir koblet på den digitale infrastrukturen, og regjeringens og SVs eget mål blir svært krevende å nå, sier IKT-Norges administrerende direktør Øyvind Husby i uttalelsen.

Ifølge statssekretær Gunn Karin Gjul ønsker regjeringen å behandle omfattende budsjettsatsinger i de ordinære, årlige budsjettene. Altså må bransjen vente til høsten før det blir klart om det kommer en massiv satsing på å gi tilgang til bredbånd med høy hastighet til de som markedet ikke ordner via kommersielle tilbud.

– Kompetansebehovet vokser

Bransjeorganisasjonen mener også at regjeringen burde lagt til rette for flere studieplasser innen IKT fra høsten av, enten ved å gi tilskudd til nye plasser eller ved å sørge for å omprioritere eksisterende plasser.

– Det er et skrikende behov for å utdanne flere innen digitalisering. Spesielt knyttet til digital sikkerhet, sier Husby.

«Norge mangler arbeidskraft med IKT-kompetanse, både generell IKT-kompetanse, kompetanse innen IKT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030» viser at det er mer enn 3.000 ubesatte IKT-stillinger, at nesten halvparten av norske foretak har problemer med å få fatt i IKT-spesialister og at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030. NHOs kompetansebarometer for 2021 viser at nesten halvparten av bedriftene har et udekket behov for IKT-kompetanse», skriver IKT-Norge.

– Ekspansiv pengebruk

– Hadde RNB vært et stramt budsjettopplegg, slik regjeringen hevder, hadde IKT-Norge hatt forståelse for at det ikke var rom for særlige påplussinger i 2022, legger Husby til.

– Men Regjeringens forslag til RNB var i utgangspunktet ikke et stramt opplegg. Avtalen med SV medfører en ytterligere ekspansiv pengebruk ved at ettårige anslagsendringer brukes til å finansiere varig økning av offentlig budsjetter. Også her skyver avtalepartnerne utfordringene foran seg og resultatet kan bli større renteøkning enn nødvendig, sier han i uttalelsen.