IKT Norge skuffet: Regjeringen vil få problemer med å nå målene sine

– Vi har store behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og et nødvendig grønt skifte hvor regjeringen selv har skapt store forventninger, men hvor leveransen er fraværende. Regjeringen skyver utfordringene foran seg og har tilsynelatende heller ingen plan på hvordan de skal løses, skriver IKT Norges administrerende direktør Øyvind Husby som en reaksjon på revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen la fram på torsdag.

Det er særlig manglende bevilgninger til økt bredbåndsbygging, fravær av tiltak for å øke tilgangen på IKT-kompetanse og kutt i tiltak som skal få fart på det grønne skiftet, som skuffer IKT Norges leder.

Trenger 2-12 milliarder

Når det gjelder bredbåndsutbygging, peker han på at kommunalministeren og regjeringspartiene for bare noen få dager siden lovet en forsering av utbyggingen av høyhastighets bredbånd i hele landet – da de slo fast at bredbåndsmålet måtte gjelde 100 prosent av husstandene og ikke bare 95 prosent, slik det har vært definert hittil.

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik sa til Inside Telecom at regjeringen også ser på om hastighetskravet i det eksisterende bredbåndsmålet skal flyttes fra dagens 100 Megabit per sekund.

IKT Norge skriver at om regjeringens egne mål for bredbåndsutbyggingen skal nås, trengs det et sted mellom 2 og 12 milliarder kroner i offentlig finansiering fram mot 2025, avhengig av hvordan regjeringens bredbåndsmål blir seende ut.

Husby konkluderer med at det blir svært krevende for regjeringen å nå sine egne mål når det ikke kommer en krone mer til bredbåndsutbygging i revidert nasjonalbudsjett.

– Når regjeringen ikke foreslår økte midler, burde den i det minste ha varslet tiltak som reduserer kostnadene for de private utbyggerne, som for eksempel gratis tilgang til offentlig eid infrastruktur som bygninger og tunneler, slik at det blir mer lønnsomt å bygge i områder av landet som i utgangspunktet er ulønnsomme med dagens regelverk, skriver han.

– Trenger flere studieplasser

Husby mener regjeringen burde brukt revidert nasjonalbudsjett til å avhjelpe mangelen på IKT-kompetanse. Han sier at regjeringen har lovet å trappe opp tallet på nye studieplasser innen områder med særlig stort kompetansebehov, og han savner penger til utdanningstiltak.

– Det er et skrikende behov for å utdanne flere innen digitalisering. Spesielt knyttet til digital sikkerhet. Regjeringen burde derfor lagt til rette for flere studieplasser både ved universitetene, høyskolene og fagskolene fra høsten av, enten ved å gi tilskudd til nye plasser eller ved å sørge for å omprioritere eksisterende plasser, skriver han.

Husby peker på at Norge mangler både generell IKT-kompetanse, kompetanse innen IKT-sikkerhet og innen kunstig intelligens. Han viser til rapporten «Norges behov for IKT-kompetanse i dag og framover nå og fram mot 2030», som sier at det er mer enn 3000 ubesatte IKT-stillinger, at nesten halvparten av norske foretak sier de har problemer med å få fatt i IKT-spesialister og at det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning i 2030.

Forsinker teknologiutvikling

Husby mener at regjeringen heller ikke oppfyller forventningene den har skapt med klimamålene den har satt seg.

Han er skuffet over utsettelsen av havforskningssenteret Ocean Space Centre i Trondheim og mener utsettelsen vil forsinke teknolgogiutviklingen … blant annet bruk av kunstig intelligens – som havvindsatsingen er avhengig av.

IKT Norge er også skuffet over at regjeringen kutter i medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter.

– Dette er en ordning som bidrar til at samfunnsøkonomisk lønnsomme digitaliseringsprosjekter blir gjennomført. Et kutt i ordningen på 10 prosent medfører at vi går glipp av både gevinster og modernisering, og det framstår som en merkelig politisk prioritering, mener Husby.

På den positive siden er det ifølge IKT Norge bare 200 millioner kroner i økt satsing på cybersikkerhet å glede seg over.

Husby mener regjeringen burde klart å prioritere både bredbåndsutbygging, studieplasser og det grønne skiftet i og med at oljepengebruken økes med 30 milliarder kroner i forslaget til revidert nasjonalbudsjett, samtidig som statens inntekter fra skatter, avgifter og utbytte fra statseide bedrifter stiger med flere milliarder kroner.

– Det er for eksempel fullt mulig å bruke 500 millioner kroner fra kommunenes økte skatteinntekter til bredbåndsutbygging, skriver Husby og legger til at han håper Sosialistisk Venstreparti vil bidra til at Stortinget prioriterer annerledes enn regjeringspartiene har gjort i budsjettforslaget.