Innfører nye krav til universell utforming, men bare for offentlige virksomheter

Fredag vedtok Stortinget nye regler for universell utforming (UU) for nettsteder og mobilapplikasjoner. Endringene er i tråd med EUs web accessibility directive (WAD) og skal sikre at alle kan bruke digitale tjenester, uavhengig av funksjonsevne.

Nytt i reglene er krav om synstolkning av forhåndsinnspilt video, krav om tilgjengelighetserklæring med tilbakemeldingsfunksjon på alle nettsteder og applikasjoner, og at også intranett skal være universelt utformet.

I tillegg kommer tolv nye tekniske krav som skal gi bedre brukeropplevelse ved bruk av mobile flater.

Endringene gjelder bare for offentlige virksomheter, i denne omgang.

Ingen endringer for privat sektor

Da kulturdepartementet sendte forslaget på høring, så det ut til at endringene ville gjelde både offentlig sektor og alle private virksomheter med mer enn 50 ansatte. I stortingsproposisjonen som ble vedtatt forrige uke, er imidlertid både privat sektor og mediebransjen unntatt. I stedet varsler departementet en ny utredning.

Norges blindeforbund er ikke imponert.

– Vi er veldig skuffet over at det ikke gjelder privat sektor, det ville betydd mye for mange, sier Sverre Fuglerud, seksjonsleder for samfunnskontakt i Norges Blindeforbund.

Han mener endringen kommer til kort, og at de nye kravene ikke er nok til å hindre diskriminering av blinde og svaksynte i skole og arbeidsliv.

Synstolkning av video, men ikke i barnehage og grunnskole

Med endringen kommer krav om synstolkning av forhåndsinnspilt video. Der video brukes, skal en synstolk beskrive hva som skjer i videoen på en måte som gjengir innholdet uten å forstyrre dialogen i filmen.

Barnehage og grunnskole er unntatt fra kravet, og lærerne må selv sørge for at barna forstår hva som skjer i videoer som brukes i undervisningen.

– Her ofres synshemmede barn på grunnlag av kostnad, uten at man har gjort utregninger. Det mener vi er provoserende, sier Fuglerud.

Han frykter at synstolkningen i praksis vil få dårlig kvalitet, og i verste fall gjøre at synshemmede barn føler seg utenfor i klasserommet og ikke får med seg innholdet i undervisningen.

Også intranett skal være universelt utformet

Når endringene trer i kraft, skal ikke bare offentlige virksomheters nettsider og apper være universelt utformet. Nye intra- og ekstranett skal følge de samme kravene. Det innebærer en liten utvidelse av UU-kravene til også å gjelde arbeidslivet.

Flere av høringsinstansene til stortingsproposisjonen etterspurte et generelt krav om universell utforming til alle IKT-løsninger i arbeidslivet. Fag-, arkiv- og saksbehandlingssystem er likevel ikke omfattet av endringen.

Fuglerud i Blindeforbundet mener alle interne IT-løsninger, både i offentlige og private virksomheter bør være universelt utformet. Kravet må stilles fra starten, mener han.

– Det kan bli dyrt å oppdatere systemer først når en synshemmet person begynner i jobben, sier Fuglerud.

Bygger ny fellesløsning for tilgjengelighetserklæring

Fra nyttår må alle offentlige nettsider og apper ha en lett tilgjengelig tilgjengelighetserklæring, med mulighet for å gi tilbakemeldinger.

Tilsynet for universell utforming av IKT har ansvar for å følge opp både privat og sektor sin etterlevelse av UU-kravene. De har myndighet til å bøtelegge virksomheter som ikke følger kravene.

De har allerede startet arbeidet med ny felles løsning for tilgjengelighetserklæringen for offentlig sektor.

Malin Rygg leder tilsynet, og forteller på telefon til Digi.no at den nye fellesløsningen skal stå klar til nyttår. I løpet av 2022 skal alle offentlige virksomheter logge seg på, registrere sine løsninger og legge inn status på UU-kriteriene.

Gjennom løsningen vil Digdir kunne koble offentlige nettsteder og applikasjoner til rette virksomhet i enhetsregisteret, tilby en ferdig tilgjengelighetserklæring via en lenke som skal legges på nettstedet eller appen.

– Løsningen skal spare tid for virksomhetene ved at de slipper å lage egne løsninger, og gjøre det lettere å finne frem for brukerne, sier Rygg.

Før man registrerer nettsiden eller appen sin, må man teste egen løsning opp mot kravene. Deretter kan man fylle ut skjemaet i løsningen.

– Det tar litt tid å gå igjennom 49 suksesskriterier, så virksomhetene må være klare til å gjøre en jobb, sier Rygg.