it-politikk

Innleiekaoset: Dette mener de som blir invitert til bordet

Selv fagforeningene som har selvstendig næringsdrivende som medlemmer, er skeptiske til unntaket som skal la AS-meg-selv leie ut seg selv.

Det er «avgjørende for å sikre stabile og trygge arbeidsforhold at flest mulig arbeidsforhold er faste ansettelser direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker», mener LO. Her LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-topp Ole rik Almlid i Arendal høsten 2024.
Det er «avgjørende for å sikre stabile og trygge arbeidsforhold at flest mulig arbeidsforhold er faste ansettelser direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker», mener LO. Her LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-topp Ole rik Almlid i Arendal høsten 2024. Arash A. Nejad

Unntaket som skulle gjøre det mulig for AS-meg-selv å selge tjenestene sine lovlig, løser lite, mener de selvstendige konsulentene selv. Men det er ikke gitt at de inviteres til bordet der varig løsning skal diskuteres.

Regjeringen har foreslått en partssammensatt arbeidsgruppe for å løse innleiefloka en gang for alle, med representanter fra fagforeningene og arbeidsgiversiden.

Selv fagforeningene som har medlemmer som driver eget AS, er skeptiske til å åpne for økt bruk av innleie, kommer det frem av høringsinnspillene. Arbeidsgiversiden, som Abelia og NHO, vil gjerne ha løsere regulering av innleie.

Samtidig er det helt stille fra store konsulenthusene, som ifølge mange av de selvstendige er de eneste som tjener på nye innleieregler. Heller ikke kundene har benyttet anledningen til å si sin mening.

Dette er saken

Fra 2023 innførte regjeringen strammere regler for innleie av arbeidskraft. Målet er å luke ut useriøse aktører.

Fra 1. januar 2024 må alle bemanningsforetak som driver med utleie av arbeidskraft i Norge, søke om å bli godkjent av Arbeidstilsynet. Bare bemanningsforetak som har slik godkjenning, kan leie ut arbeidstakere lovlig.

Enkeltpersonforetak er ikke omfattet av nye regler, siden «Kjøp av tjenester fra en virksomhet som består av kun én person ikke vil anses som innleie etter arbeidsmiljøloven». De kan heller ikke søke om godkjenning.

Likevel oppgir selvstendig næringsdrivende IT-konsulenter at de mister oppdrag fordi virksomhetene mener de bare kan leie inn fra godkjente bemanningsforetak.

Saken har vært oppe i Stortinget flere ganger. Mens næringsministeren har understreket at konsekvensene er basert på en misforståelse, mener arbeidsministeren at selvstendige IT-konsulenter nå bare kan ta oppdrag, ikke leie ut egen arbeidskraft.

Midt i juni lovet arbeidsminister Tonje Brenna å få på plass unntak fra reglene, noe som skulle gjøre at selvstendige konsulenter kunne fortsette som før.

Før jul leverte departementet sitt forslag til løsning på floka, i et høringsnotat med frist 29. januar.

Skuffelse

Brorparten av høringsinnspillene kommer fra selvstendig næringsdrivende. Ikke overraskende er det nettopp disse som uttrykker «dyp skuffelse og bekymring» over innstrammingene.

− Jeg elsker jobben min. Men nå har regjeringen ødelagt verdens beste arbeidsplass, skriver en person som har valgt å være anonym i sitt høringsinnspill.

I denne gruppa er det få som mener unntaket løser noe som helst.

Men selv om mange av innspillene kommer fra AS-meg-selv, er det arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonenes mening som nok vil veie tungt i videre diskusjoner.

Skal vi tro høringsinnspillene fra fagforeningene, er det ikke sikkert det er mye støtte å hente for de selvstendige konsulentene der.

− Må ta hensyn til alle medlemmer

Nito, som organiserer rundt ett tusen selvstendige IT-konsulenter, understreker at de mener hele faste stillinger fortsatt skal være hovedregelen, og de støtter innstrammingene i innleieregelverket.

− For Nito er det viktig at vi har et seriøst arbeidsliv i Norge. Vi er derfor opptatt av at hele faste stillinger fortsatt skal være hovedregelen og at alle arbeidstakere med behov for vern gjennom arbeidsmiljøloven har det, skriver fagforeningen.

− For oss som fagforening har det vært viktig å ta hensyn til alle våre 112.000 medlemmer, skriver Nitos president Kjetil Lein i en e-post til Digi.

De bruker likevel anledningen til å be om en bredere sammensatt arbeidsgruppe enn bare fra hovedorganisasjonene.

− Vi opplever at saken er for dårlig utredet og skulle gjerne sett at utredningen ble gjort før det ble fremmet et forslag til unntak fra regelverket om godkjenning.

Lein understreker at regelverket, som styrer blant annet lønns- og arbeidsvilkår, tidligere har skilt tydelig mellom arbeidstakere og oppdragstagere.

− Fast ansettelse bør være hovedregelen

På samme måte som Tekna og Akademikerne, frykter Nito at løsere regler for innleie fra selvstendig nærignsdrivende kan føre til at arbeidsgivere tvinger ansatte over i mer usikre tilknytningsformer.

− Det er viktig med løsninger som hensyntar at ansatte ikke presses ut i usikre arbeidsforhold av arbeidsgiver, for så igjen å kunne leies inn av tidligere arbeidsgiver, skriver Akademikerne.

Landsorganisasjonen (LO) legger ikke fingrene i mellom.

− For LO er det viktig at i den grad innleie tillates, bør det være innenfor snevre rammer, skriver de i sitt høringssvar.

Norges største hovedsammenslutning av arbeidstakere mener det er «avgjørende for å sikre stabile og trygge arbeidsforhold at flest mulig arbeidsforhold er faste ansettelser direkte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker».

Derfor mener LO at i stedet for et unntak bør regjeringen heller presisere overfor private og offentlige oppdragsgivere at problemstillingen er en utilsiktet konsekvens av endringene.

Vil trekke i bremsen

Arbeidsgiverorganisasjonene derimot, ser ikke noe prinsipielt problem med å tillate innleie fra selvstendig næringsdrivende.

Både Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og Abelia støtter et unntak, men mener det bør gjelde alle spesialister, ikke bare IT-folk.

− Å begrense unntaket til IKT vil utgjøre en uheldig særbehandling av en spesialistgruppe, skriver NHO.

De tar også til orde for at unntaket bør utformes slik at selvstendig næringsdrivende kan leie ut seg selv etter innleiereglene, ikke bare som oppdrag mens vi venter på en varig løsning.

Abel foreslår også at den partssammensatte arbeidsgruppa, som etter forslaget skal starte i vår, ikke starter før etter det foreslåtte forskningsprosjektet har levert sitt resultat.

Tyst fra de store

Flere av de selvstendige konsulentene peker på at det først og fremst er de store konsulenthusene, ofte med internasjonale eiere, som tjener mest på forvirringen og de nye reglene.

− Selvstendige konsulenter blir straffet for å drive innenfor lovens rammer, mens større konsulentselskap ofte unngår konsekvenser til tross for ulovlig praksis. Dette er ikke bare urettferdig, men bidrar til en skjev konkurransesituasjon som svekker tilliten til regelverket, skriver én i sitt høringsinnspill.

Men blant de 114 svarene på høringsrunden av unntaket, som gjelder for hele IT-konsulentbransjen, ikke bare selvstendige, finner vi ikke ett eneste innspill fra et av Norges mer enn hundre mellomstore og store konsulenthus.

Det betyr ikke at de ikke følger utviklingen tett, forteller Knowit i en e-post. Sopra Steria forteller at de ofte samarbeider med bransjeorganisasjoner og ikke sender eget svar i slike høringsrunder.

Også fra kundesiden er det stille, til tross for at flere selvstendige konsulenter mener kundene selv ønsker å kunne bruke AS-meg-selv i oppdrag.

Kun ett innspill tar kunde-hatten på seg. Statsbygg ønsker nemlig at unntaket skal gjelde flere, slik at det fortsatt skal være mulig for selvstendig næringsdrivende å sende tilbud på deres prosjektleder-oppdrag.

Powered by Labrador CMS