Krever tøffere grep mot drittifisering

− Vi vil ikke sparke ut Microsoft, men Microsoft trenger konkurrenter, sier Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Fredag lanserer han og Forbrukerrådet rapporten Breaking free, Pathways to a fair technological future. Samtidig samler de et tyvetalls organisasjoner til et brev til Europakommisjonen, og et til regjeringen. Målet er intet mindre enn en bedre digital verden. For sånn vi har det nå, kan vi ikke ha det lenger, mener Forbrukerrådet.

− Vi som ser på det fra et forbrukerståsted har møtt et metningspunkt, sier Myrstad.

Mange frustrasjoner

Måten teknologikjempene og forretningsmodellene har utviklet seg, og erkjennelsen av at virkemidlene vi har for å tøyle dem ikke er nok. Det er mange frustrasjoner som ligger bak rapporten, forteller Myrstad.

− Det har ikke vært tilstrekkelig å kjøre rettsaker mot Google og Meta. Den første saken vår mot Google fra 2018 mangler fortsatt beslutning. Rettsprosessene tar kjempelang tid, sier han.

Det samme gjør lovgivningen. Digital Markeds Act (DMA), som skal tøyle teknologigigantene, ble først skisset ut i 2020. Som annen regulering som treffer teknologibransjen har den blitt utsatt for utvanning og lobbypress, mener kritikerne.

− Heller ikke forbrukermakten fungerer her, sier Myrstad.

Innlåsningseffekten og de murene teknologikjempene bygger gjør det vanskelig å bytte løsning. Om man klarer å komme seg ut, finnes knapt alternativer å gå til.

− Vi må fortsette å håndheve regler og lage nye lover, men det er ikke tilstrekkelig, sier Myrstad.

Han etterlyser grep for å få på plass ekte valgfrihet.

Drittifisering

− Digitale tjenester og produkter blir jevnt og trutt dårligere, mener Forbrukerrådet.

Drittifisering kalles det gjerne, et begrep først brukt i 2022 av forfatter Cory Doctorow. Han mente plattformene bevisst tilbyr en god tjeneste for å lokke brukerne inn, før de endrer algoritmene for å gjøre tjenesten mer lønnsom, på bekostning av brukeropplevelsen.

Når tjenesten er ny, er den gratis og fristende for brukerne. Når mange nok har kommet på innsiden, blir det vanskelig å komme ut. Alle vennene dine er der, de andre tjenestene dine er integrert med den og du vil ikke miste dataene du har lagt igjen.

I neste fase skrur eierne tjenesten om for å gjøre den lukrativ for bedrifter, annonsører og selgere. Snart er plattformen så stor at de ikke har råd til å la være å bruke den. Da skrur tjenesten om for å gjøre den lukrativ for eierne. På veien har tjenesten blitt ræva, men verken brukere eller annonsører klarer å komme seg ut.

KI blir snart dritt

− Nå er AI i den fasen at de tilbyr en tjeneste langt under kostpris for å tiltrekke seg brukere, og integrerer den i alle andre tjenester for å låse oss inn og gjøre oss avhengige, sier Myrstad.

Analyseselskapet Gartner spår at vi på verdensbasis vil investere 2520 milliarder dollar i KI i 2026. Inntjeningen er ikke i nærheten av den svimlende summen. OpenAI, en av de store aktørene, oppga at de tjente 20 milliarder dollar i 2025.

− Fra et forbrukerståsted er det ganske tydelig hva som kommer til å skje. Vi har en teknologi uten forretningsmodell, sier Myrstad.

De store språkmodellene er allerede på vei inn i fase to av drittifiseringen, mener han. De bygger murer, begynner å samle mer brukerdata og viser reklame.

− Vi må ikke være naive, de kommer til å ønske inntjening, sier Myrstad.

Drittifiseringen av KI kan få større konsekvenser enn andre teknologier. På samme måte som at Google har avlært oss å navigere på nettet selv, kan vi miste annen viktig kompetanse gjennom KI.

− Forbrukerne blir lurt to ganger: De har ikke bare mistet tjenesten de har blitt avhengig av, de har mistet ferdighetene de trengte for å fungere uten den, skriver Forbrukerrådet i rapporten.

Staten må på banen

Sammen med et tyvetalls internasjonale organisasjoner sender Forbrukerrådet fredag et brev til Europakommisjonen og til regjeringen.

De vil ikke bare ha mye sterkere håndheving, og offentlig hjelp til å løfte frem konkurrenter.

Offentlig sektor investerer årlig milliarder i IT gjennom offentlige anskaffelser. I dag er anskaffelsene med på å underbygge teknologikjempenes monopol, mener Myrstad.

− Se på dem som dominerer i dag. De har jo ikke vokst ut av ingenting. De har vokst ut av store offentlige investeringer i USA, sier han.

Det handler ikke om å kaste ut Microsoft i morgen, men å sørge for at forbrukerne har noe å velge i.

Det kan være verdt å se mot Frankrike, som allerede i 2012 fikk på plass en lov som krevde at alle offentlige virksomheter skulle vurdere åpen kildekode når de kjøpte programvare, mener Myrstad.

− Det er kanskje ikke tilfeldig at Mistral har oppstått i Frankrike, sier han.