Legger frem veikart for teknologinæringen

Torsdag la regjeringen frem sitt ferske veikart for teknologinæringen, 19 måneder etter at veikartet først ble lovet.

Veikartet skulle ta for seg dype teknologier, som kunstig intelligens, robotikk, autonome systemer og kvantesystemer, og gi «et godt bilde av hva næringen trenger av rammebetingelser og kompetanse for å kunne benytte avansert teknologi» samt hvilke utfordringer teknologiene kommer med.

Regjeringen Støre har høye ambisjoner for Norge som teknologinasjon, og veikartet vil gi en tydelig retning for regjeringens videre arbeid, slår regjeringen fast ti dager før stortingsvalget.

Litt mer nøkternt beskriver de samtidig veikartet som et oversiktsbilde av relevante teknologier, samt hva regjeringen har gjort og skal gjøre for at vi skal lykkes med teknologibasert næringsliv.

Lang vei

I januar 2024 lovet daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) et nytt veikart for teknologinæringen.

− Veikartet skal gi næringslivet gode forutsetninger for å manøvrere gjennom et landskap som er i rask endring, skrev Vestre og Tung i et debattinnlegg i Digi.

April 2024 samme år inviterte ministrene til innspillsmøte og ba deltagerne tenke gjennom hva deres bedrift trengte for å lykkes gjennom store teknologigjennombrudd.

Da Tung la frem digitaliseringsstrategien høsten 2024, ble også den kalt en del av regjeringens veikart for teknologinæringen. På forsommeren 2025 la hun, sammen med en ekspertgruppe ledet av Jon Atle Gulla, frem en KI-veileder for næringslivet.

Nå kommer resten.

Gir tidligere seire mye plass

Dokumentet på 34 sider beskriver Norge som et land med godt utgangspunkt for å ta i bruk ny teknologi. Regjeringen har valgt å bruke omtrent like mye plass til å beskrive hva de har gjort som hva de vil gjøre.

Samlet ramser regjeringen opp 34 punkter under «regjeringen har» og 35 under «regjeringen vil».

Flere av «regjeringen vil»-punktene er også arbeid som er godt i gang, som løftet om å legge frem en ny lov om datadeling, basert på NOU-en som gikk ut på høring i fjor høst, og å innlemme EUs KI-forordning i norsk rett, en forordning som ble sendt ut på høring i juni.

Mange av punktene går ut på å legge til rette for (fem punkter), vurdere behovet for (to punkter), bidra til (seks punkter) og følge med på (to punkter).

Tittelen på det siste kapittelet hinter også om at det er arbeid som gjenstår: Konkretisere ambisjoner og etablere dialog.

Gledelig samarbeid

Det er gode ambisjoner på flere områder i veikartet, mener Abelia. Samtidig savner de konkrete løsninger, både for å få mer forskning til næringslivet, og øke tilgangen på risikokapital.

− Vi savner et tydeligere løft for risikokapital. Uten dette vil bedrifter med potensial til å bli våre neste vekstmotorer ikke klare å skalere i Norge, sier Øystein Søreide, administrerende direktør i Abelia i en e-post til Digi.

Abelia har vært en pådriver for å få på plass veikartet, og har jobbet sammen med medlemmene om ideer, temaer og tiltak som de har spilt inn til regjeringen.

Det er spesielt gledelig at en norsk regjering for første gang legger fram en satsing for teknologinæringslivet som selvstendig næring, mener Søreide.

− Kartet viser retningen, men veien må brolegges med budsjettmidler, reformer og konkrete tiltak fra myndighetene. Gode ambisjoner må følges med stor vilje og store investeringer, sier Søreide.