it-politikk
Mina (20) er blant landets beste hackere: Dette kan du gjøre for å bli like god
Mina Johanne Heier kjemper om en plass på Cyberlandslaget for andre gang. – I fjor var jeg den eneste jenta, sier NTNU-studenten som fattet interesse for programmering allerede som barn.
Cyberlandslaget holder nå en åpen kvalifisering for landslaget i hacking. EM holdes i Warszawa senere i år. Kvalifikasjonsrunden lukkes søndag 16. mars. Ti plasser venter på unge og lovende sikkerhetseksperter.
– Det er manko på folk innenfor IT-sikkerhet, og håpet er at disse konkurransene kan få flere interessert i feltet, sier Marius Kotlarz til Digi.
Han er arrangør og tidligere leder for Cyberlandslaget.
Litt kunnskap holder
Landslaget er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og det norske cybersikkerhetsmiljøet. PST, NSM og Equinor også er partnere.
Rekrutteringen av talenter er åpen for alle. Kotlarz sier det ikke er behov for mye bakgrunnskunnskap. Har du litt IT-erfaring, er det nok til å prøve seg, mener han.
Cyberlandslaget består av juniorer og seniorer. I førstnevnte kategori er aldersspennet fra 16 til 20 år, mens i den eldste klassen er deltakerne mellom 21 og 25 år.
Mina Johanne Heier var med i juniorklassen i 2024. I år prøver 20-åringen å kvalifisere seg til seniorklassen.
– Det er litt vanskeligere å kvalifisere seg i seniorklassen, siden det er mer konkurranse om plassene. I fjor var jeg den eneste jenta på landslaget, sier NTNU-eleven som til daglig studerer for å bli sikkerhetsekspert på heltid.
Voksende kvinneandel
Kvinneandelen i IT-bransjen vokser jevnt og trutt, viser tall fra SSB. Trenden de siste årene har vært at andelen kvinnelige IT-studenter går opp, selv om mange forlater tekniske roller utover i karrieren.
Heier sier hun alltid har interessert seg for teknologi. 2. årsstudenten på cybersikkerhet- og datakommunikasjon-studiet ved NTNU sier kvinneandelen har bedret seg der de siste årene.
Nå er nærmere 40 prosent av elevene på studiene kvinner, forteller hun. Men hvordan man skal lokke flere kvinner inn i bransjen har ikke Heier noe godt svar på.
– Det vet jeg virkelig ikke. Da jeg var liten gikk jeg på programmeringskurs og syntes det var veldig interessant, og noe jeg ville fortsette med. Så har interessen bare vedvart, sier hun.
Skreddersydd opplegg
Selv om det ikke krever mye kunnskap å prøve seg i kvalifiseringsrundene til Cyberlandslaget, krever det omfattende ferdigheter å kapre landslagsplassene.
– Om du er helt fersk i gamet og starter i år, er det god sjanse for at du kan havne på landslaget om du fortsetter å vise interesse for faget, sier Kotlarz motiverende til unge, lovende talenter.
Deltakere som kommer seg videre gjennom kvalifiseringsrundene på nett, ender opp i en fysisk finale i Oslo i slutten av april med 50 andre etiske hackere. Ti av disse plukkes så ut til landslaget.
De vil få et skreddersydd opplegg hvor ferdighetene finpusses til EM-finalen i Warszawa i Polen senere i høst. Konkurransen arrangeres av The European Cybersecurity Challenge (ECSC).
Workshopene tar sikte på å gi landslagsspillerne kunnskap i websikkerhet, kryptografi, sårbarhetsanalyse- og utnyttelse og sikkerhetsetterforskning.
CTF-er gjør deg god
Kotlarz mener en landslagsplass er høythengende frukt i det norske sikkerhetsmiljøet. Han sier bare det å delta i kvalifiseringen viser at du har en sikkerhetsinteresse over det normale.
Den tidligere Cyberlandslags-lederen puttet selv sitt frivillige verv på CV-en. Det hjalp ham å lande jobben som penetrasjonstester i Equinor, tror han.
Kotlarz fattet interesse for såkalte CTF-er i 2020. Det er hackerkonkurranser som arrangeres av alt fra universiteter til offentlige virksomheter.
PST, HelseCERT og Etterretningstjenesten har alle kjørt egne konkurranser for å tiltrekke seg talenter de siste årene.
– Det å delta i CTF-er og bli kjent med miljøet er noe veldig mange arbeidsgivere ser på som positivt, sier Kotlarz som også puttet disse deltakelsene på CV-en.
– Arbeidsgivere ser ofte etter noen som kan cybersikkerhet. Bare det å delta på slike konkurranser, viser at du kan ha en god base og forståelse av faget, fortsetter han.
Putt det på CV-en
Også Mina Johanne Heier mener CTF-er er svært verdifullt for å bygge kompetanse. Hun har vært med på flere slike gjennom studentforeningen de siste årene. De har løftet evnene hennes, forteller hun.
– Jeg kom ikke i gang ordentlig med hacking før jeg kom inn i Itemize, og fikk et miljø rundt meg og begynte med CTF-er, sier Heier.
Sikkerhetsdirektør Thomas Tømmernes i Atea mener deltakelse på Cyberlandslaget viser skikkelig initiativ. Har du deltatt der eller hvilket som helst annet landslag, er det noe han definitivt ville puttet på CV-en, sier han.
– Det viser at du brenner for noe og er dyktig innenfor et område, argumenterer Tømmernes. Atea-toppen mener alle arbeidsgivere er opptatt av kandidater som har ambisjoner.
Han sier IT-bransjen har blitt mer profesjonalisert de siste årene. Derfor er det viktig å ha formelle papirer fra et universitet eller høgskole i orden i dag.
Likevel er ekte erfaring fra felt helt avgjørende for å vise at du faktisk kan det du har studert. Da kan en cyberlandslagsplass, sommerjobb eller sertifisering være det som skiller deg ut i mengden.
– Et godt vitnemål viser at du har brukt tid på skolen, men viser ikke nødvendigvis at du har god forståelse av faget for de som skal plukke deg ut i en jobbkonkurranse, argumenterer Tømmernes til Digi.