NHOs årlige rapport: Mangler IT-folk i halvparten av bedriftene

Hvert år spør NHO sine medlemsbedrifter om hvordan det står til med behovet for kompetanse, også IT-kompetanse.

For 2021 oppgir nesten halvparten av de omtrent 3500 spurte bedriftene at de mangler IT-kompetanse. 9 prosent sier at dette er noe de opplever i stor grad.

For 2020 svarte omtrent en fjerdedel det samme.

Nå mener Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologivirksomheter, at næringsministeren må inn i større grad for å sikre at næringslivet får den kompetansen de har behov for.

Nils-Ola Widme er næringspolitisk direktør i Abelia. En del av jobben hans er å besøke medlemsbedriftene deres. Der snakker han med folk som sier akkurat det undersøkelsen viser: Bedriftene mangler folk.

– Dette kompetansegapet er noe alle snakker om i næringslivet og ingen snakker om i politikken – nesten, sier Widme.

Undersøkelsen er utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på vegne av NHO. NIFU opplyser i rapporten at ulik måte å stille spørsmål på gjør at svarene ikke kan sammenlignes helt, men at pandemien likevel kan være årsaken til en økning.

Widme og Abelia mener at mangelen på kompetanse antagelig er det største hinderet for vekst i norsk teknologibransje.

– I bedriftene sier de at de har ubesatte stillinger, at de ikke får tak i de folka de trenger, at det er større konkurranse om folk enn før og at det offentlige nå har blitt lønnsledende. Alt de sier er symptomer på et marked med for få teknologer, sier Widme.

Ikke bare helpdesk for hjemmekontorister

Pandemien har vært med på å digitalisere en rekke virksomheter. Hjemmekontor er bare én bit av utviklingen.

Behovet for IT-kompetanse er fordelt ut over en rekke bransjer, som varehandel, helsesektor, skole og landbruk.

Det er likevel hjelp til å kunne kommunisere og samarbeide på digitale plattformer det er størst behov for.

For mange av bedriftene Abelia har spurt, er det likevel ikke behov for å ansette folk i rene IT-stillinger. Det som stikker kjepper i hjulene, er tilgang til midlertidig kompetanse.

Outsourcing og innleie av ekspertise er de to klart vanligste måtene å skaffe IKT-kompetanse på. Henholdsvis 48 og 42 prosent av bedriftene sier at de har fått IT-kompetanse på denne måten.

Bare 15 prosent oppgir at de har lyst ut rene IKT stillinger.

Widme mener det er naturlig.

– Det har kanskje sin organiske forklaring ved at IT-behovene oppstår gjennom at stadig nye prosesser i næringslivet digitaliseres, og det betyr kanskje at det tar litt tid før en bedrift som har vært analog, blir digital. Det tar tid før prosessen kommer dit at bedriften bygger sin egen IT-avdeling, sier Widme.

Behov for konsulenter

Han mener svarene viser at IT ikke lenger er en spesialisert bransje, men kompetanse det er behov for på tvers av hele arbeidslivet.

– Det er en naturlig del av den utviklingen at veldig mange bedrifter er i en utviklingsfase og dekker sine behov gjennom å kjøpe konsulenttjenester.

Etterspørselen etter IT-konsulenter går oppover. En undersøkelse viser at konsulentlønnen gikk opp i pandemiperioden.

Regjeringen Støre vil ha slutt på konsulentbruk i det offentlige, og heller bygge opp kompetanse innad. Det er en retning Abelia tidligere har sagt at de er delvis uenige i.

– Mange synes at konsulenter er en uting, men de løser et samfunnsproblem, sier Widme.

Han mener også at etterspørselen viser at konsulenter er flinke til å tilpasse sin kompetanse etter behovet i markedet.

Kortsiktige tiltak: Importere arbeidskraft

Abelia mener at tre kortsiktige tiltak og to tiltak på mellomlang sikt må til:

• Gjøre det mer attraktivt for utenlandsk teknologikompetanse å flytte til Norge. Opsjonsskatteordningen har allerede vært med på å gjøre det lettere for oppstartsbedrifter å konkurrere om lønn, sier han.
• Gjøre det mulig å få teknologivisum for å flytte til Norge for folk utenfor EØS-området.
• La det private utdanningsmarkedet være med på å løse kompetansekrisen gjennom kursing av ansatte, men også innføre et skatteincentiv for å øke bedriftenes vilje til å bruke penger på dette.

Den langsiktige løsningen, som IKT-Norge også har ønsket gjennom flere år, er nok studieplasser. 1700 nye IT- studieplasser i år er nødvendig, mener Abelia. Men også å sørge for at fagutdanningene gir studentene god nok innsikt i teknologi som programmering, design og algoritmeforståelse.

Digitalisering for det grønne skiftet

EU har kalt sammenhengen mellom bærekraft og digitalisering for tvillingovergangen.

– Digitaliseringen peker fram mot en verdiskapning som er mindre avhengig av forbruk av fysiske ressurser og energiressurser. Den utviklingen vil gå saktere hvis kompetansegapet holder utviklingen tilbake, sier Widme.

AI, blockchain, digitale tvillinger og digital design skal være blant nøklene til å redusere industriell ressurs- og energibruk og muliggjøre mer sirkulær økonomi.

– Det er derfor digital kompetanse er så utrolig viktig. Det er de menneskene som skal frigjøre de næringsmulighetene og skape det grønne skiftet uten at vi blir fattige, sier Widme.

Et eksempel på hvordan industri kan bli en digital suksess, er Cognite, vinneren av årets Norwegian Tech Awards. De kobler datakilder fra industriell drift og gjør disse dataene tilgjengelige for maskiner og mennesker, som igjen kan ta bedre avgjørelser om produksjon, vedlikehold, utslipp og effektivisering.

Koronapandemien har økt farten på digitaliseringen og utløst enda mer arbeid for selskapet. Fra fire gründere og oppdrag for Aker og olje- og gassindustrien i 2017, har selskapet nå over 600 ansatte og verdsettes til over 13,3 milliarder kroner.