Norge betaler milliarder for EUs digitale program: – Må hente mer tilbake

Norge har investert to miliarder kroner i EU-programmet for et digital Europa (2021-2027).

Det er på høy tid å få mer igjen for disse pengene, mener regjeringen, som i dag presenterte en egen strategi for norsk deltakelse.

– Dette gir store muligheter for hele næringslivet, sier digitaliseringsminister Karianne Tung til Digi.

Strategien, som lenge har vært etterlyst i forskningsmiljøer, er en oppskrift på hvordan norske aktører kan ta større del i programmet.

«Smuler» til Norge

Noe drypper tilbake på enkeltselskaper og forskningsmiljøer, men langt flere oppfordres til å søke.

– Vi må få mest mulig igjen for deltakelsen. Jeg mener returandelen er for lav. Vi må hente mer penger hjem for å omstille næringslivet, sier statsråden.

Hittil har norske aktører høstet 1,6 prosent av midlene som er delt ut fra EU-programmet. Eller om lag 241 millioner kroner.

Digi får disse tallene av departementet, som igjen har innhentet opplysningene fra Digitaliseringsdirektoratet.

Fart og retning

100 milliarder kroner skal EU bruke på digitalisering de neste årene, men de har gjort seg avhengig av import av teknologi fra USA og Kina.

Det siste tiåret er EUs andel av det globale IT-markedet halvert til 11,3 prosent.

Programmet er etablert for å komme på offensiven innen digitalisering og omstilling, etter å ha tapt store markedsandeler.

Mer enn penger

Det handler om mer enn finansiell stønad, blant annet skal norske virksomheter få tilgang til avansert infrastruktur og kostbart utstyr, kunnskap og faglige nettverk.

Digital-programmet omfatter seks områder:

• tungregning og superdatamaskiner
• skyteknologi, data og kunstig intelligens
• digital sikkerhet
• avansert digital kompetanse
• bruk av digitale teknologier
• halvledere (mikrobrikker)

Ifølge regjeringen vil deltakelse gi oss både økt konkurransekraft og innovasjonsevne.

Spesielt kan det gi muligheter for IT-bransjen. Virksomheter som jobber med kunstig intelligens, regnekraft, cybersikkerhet og kompetanse bør kjenne sin besøkelsestid.

Forutsigbarhet

Etablering av såkalte innovasjonsnav er et sentral tiltak i Digital-programmet. Det omfatter et nettverk av 200 såkalte EDIH-er eller europeiske digitale huber.

Disse hubene skal bidra til kompetanseheving og hjelpe små- og mellomstore bedrifter å utnytte mulighetene ved digitalisering og ny teknologi, både nasjonalt og innenfor EU-programmene, opplyser regjeringen i en kunngjøring.

Norge har to godkjente nav i Nemonoor, som jobber med anvendt kunstig intelligens og Oceanopolis der fokuset er hav og kyst. I fjor fikk de samlet tilsagn om 20 millioner kroner.

– Hele poenget med programmet er å forsterke aktivitet vi allerede har tenkt å gjøre, fortalte leder Eirik Andreassen i Nemonoor under dagens strategilansering hos Innovasjon Norge.

Han var særlig fornøyd med det han omtalte som ordningens langsiktighet.

– Her har noen tenkt riktig, mente Andreassen.

30 millioner til norsk IT-bedrift

EU-programmet er ikke bare til for innovasjonshuber eller såkalte konsortier. Det er fullt mulig å søke alene.

Secure Practice, som Digi har omtalt flere ganger tidligere, er et godt eksempel på at det går an å lykkes i EU gjennom dette programmet.

Tech-bedriften fra Trondheim har fått en avtale om å levere sikkerhetsteknologi til én million EU-borgere.

– Når man jobber med en søknad må man fortellen historien om hvordan man vil vokse og ekspandere i Europa. Det var godt nok for EU, sier daglig leder og medgründer Erlend Andreas Gjære i Secure Practice.

Helt uten utvanning, emisjon eller salg av selskapet har de fått en støtte på tilsvarende 30 millioner kroner for å vokse.

– Nå vi i Trondheim klarer å få til dette, så må det være flere andre som kan gjøre det også, sier Gjære.