– Norge trenger en langtidsplan for digital infrastruktur

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge foreslår at det lages en politisk forpliktende langtidsplan for digital infrastruktur, på linje med tilsvarende planer for andre sektorer som for eksempel samferdsel, forsvar, forskning, energisektoren.

Det er ifølge organisasjonen behov for en langt større grad av forutsigbarhet enn hva som er tilfellet i dag, for å sikre en mer robust digital infrastruktur og en infrastruktur alle norske borgere og bedrifter kan være en del av.

Planen bør i første omgang være for perioden 2022/23-2030 men rulleres hvert fjerde år i tråd med Nasjonal transportplan (NTP), mener IKT-Norge.

IKT-Norge har utarbeidet en rapport i forbindelse med forslaget, som administrerende direktør Øyvind Husby presenterte under en debatt om temaet under Arendalsuka onsdag.

– Den digitale infrastrukturen har aldri vært viktigere og aldri vært mer utsatt for enn akkurat nå. Spørsmålet er da hva vi gjør for å sikre den infrastrukturen når vi har kommet opp i en ny situasjon, sa han fra scenen.

IKT-Norge begrunner forslaget på tre måter:

Den geopolitiske situasjonen som følge av krigen i Ukraina har endret trusselbildet mot Norges digitale infrastruktur. I tillegg innebærer klimakrisen at vi må forvente mer ekstremvær som igjen øker den digitale sårbarheten og forsyningssikkerheten i den digitale infrastrukturen.

Politikere har kommet med betydelige og omfattende lovnader knyttet til for eksempel utbygging av høyhastighetsbredbånd, bedre mobildekning og robuste nett som vil kreve betydelige offentlige bidrag. I IKT-Norges rapport anslås dette til 20 milliarder kroner de neste åtte årene. Til sammenligning har det blitt bevilget cirka 2,3 milliarder kroner til de samme tiltakene de siste årene. Uten en langtidsplan vil det være umulig å nå disse målene og det blir heller ikke enkelt for private utbyggere å planlegge, ifølge IKT-Norge.

I rapporten har IKT-Norge sammensatt og oppsummert de rapportene som myndighetene har bestilt som omhandler ekstrainvesteringsbehovet utover det private. Det er ifølge IKT-Norge et stort gap mellom nivået på de statlige bevilgninger til utbygging og forsterkning av ekom-nett og identifisert behov for offentlige midler for å styrke landets digitale grunnmur.

En utbygging av den digitale infrastrukturen i hele landet vil være minst like viktig for bosetting, arbeidsplasser og det grønne skiftet som annen infrastruktur. I dag er det om lag 240.000 husstander eller 500.000 nordmenn som ikke har tilgang til høyhastighetsbredbånd, ifølge bransjeorganisasjonen. Det finnes ingen forpliktende plan for hvordan de skal få det, men et flertall på stortinget, bestående av bl.a. dagens regjeringspartier har «lovet» at det skal skje innen 2025.

– Vil hjelpe oss og myndighetene å prioritere

Etter presentasjonen fra Husby kom et panel opp på scenen, bestående av norgessjef Petter-Børre Furberg i Telenor, norgessjef Stein-Erik Vellan i Telia, Ice-sjef Eivind Helgaker, konserndirektør Toril Nag, for tele i Lyse og Eidsiva Bredbånd-direktør Ola Børke.

– Den umiddelbare direkte gevinsten er at vi fem som står her er villige til å investere i den samme takten som er vist opp til nå. Så ligger det også et ris bak speilet, for hvis så ikke er tilfelle, så velger vi som internasjonale selskaper å flytte investeringene til andre land eller andre typer områder, kommenterte Telia-sjef Vellan.

– Alle vi er nødt til å planlegge og planlegger ti år frem tid. (...) myndighetene er jo i en monopolsituasjon til å sette seg ned med oss aktører og kartlegge hvilke planer man har. Når man kombinerer planene de kommersielle aktørene har med de planene myndighetene har, er jeg helt sikker på at vi klarer å utnytte de investeringene, som også kommer fra det offentlige, på en mye bedre måte, sa Ice-sjef Helgaker.

– Det viktigste med en sånn forpliktende langtidsplan som både favner bransjen og myndighetene, er at det vil hjelpe oss begge å prioritere og å holde fokus på det aller viktigste, kommenterte Nag i Lyse.

Telenors Petter-Børre Furberg kommenterte fra scenen:

– Den markedsbaserte modellen har fungert. Vi kommer til en del områder nå relatert til dekning, robusthetskrav, sikkerhetskrav som sannsynligvis ligger på toppen av det du kan definere inn i en markedsdrevet modell, og da tror jeg det blir enda viktigere at vi har en langtidsplan og politiske målsetninger for å oppfylle den typen krav, og at det oppfølges av vedtak og bevilgninger og får inn revisjonsmetodikk også på dette området.