it-politikk

Null gehør for SVs bønn om KI-pause

− Det ville vært svært uheldig, sier kommunal- og distriktsministeren om SVs forslag om å sette kunstig intelligens-bruk i offentlig sektor på pause til vi har bedre reguleringer.

– Representantforslag om demokratisk kunstig intelligens vedtas ikke, konkluderte Stortingets justiskomité ved leder Per Willy Amundsen (Frp).
– Representantforslag om demokratisk kunstig intelligens vedtas ikke, konkluderte Stortingets justiskomité ved leder Per Willy Amundsen (Frp).

SV ba i mai regjeringen trekke i nødbremsen og pålegge offentlig sektor å vente med å ta i bruk nye KI-verktøy til et regelverk var på plass. De ba også om en stortingsmelding om kunstig intelligens.

I et forsøk på å demme opp for ukontrollert og samfunnsfiendtlig utvikling av kunstig intelligens, la Torgeir Knag Fylkesnes og SV frem et representantforslag med tre punkter: Sett KI-innføringen i offentlig sektor på pause til KI-regler er på plass, lag en konsesjonsordning for databruk og skriv en stortingsmelding om kunstig intelligens.

− Utviklingen har gått utenfor demokratisk kontroll, mente Fylkesnes.

Nå er forslagene ferdig behandlet i justiskomiteen, som ikke har gitt SV gehør på et eneste punkt.

− En utbredt misforståelse

− Det er dessverre en utbredd oppfatning at det ikke finnes regulering av kunstig intelligens i Norge, og at EU sin KI-forordning er den eneste reguleringa av KI som er under arbeid, skriver kommunal og distriktminister Sigbjørn Gjelsvik, som fortsatt var ansvarlig for digitaliseringspolitikken i regjeringen da komiteen behandlet saken.

Han viser til at det finnes regelverk innenfor ulike bruksområder av KI og ramser opp personopplysningsloven, lov om likestilling og forbud mot diskriminering, forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven, åndsverksloven og forvaltningsloven.

EU-regulering som er på trappene vil «være et supplement til reguleringen landet allerede har», mener Gjelsvik.

− Svært uheldig

Gjelsvik ser heller ingen grunn til å pause utviklingen.

− Jeg mener det ville være svært uheldig å kreve at alle deler av offentlig sektor slutter å ta i bruk nye kommersielle verktøy basert på KI, skriver Gjelsvik, og trekker frem bruk av KI i bildediagnostikk på norske sykehus som et eksempel på nye verktøy som har høy verdi for samfunnet.

Justiskomiteen inviterte i november til åpen høring om det kontroversielle forslaget. Nito og Tekna, Abelia og IKT-Norge, Microsoft, Nora og KS var blant organisasjonene som tok turen.

En nærmest samlet norsk IT-bransje så ut til å være enige: Dette er ikke tiden for å stanse utviklingen.

Kritikerne fryktet at SVs forslag kunne gjøre Norge til teknologi-taper, at KI-kompetanse skulle forsvinne ut av landet og at innbyggerne skulle gå glipp av verdifull utvikling.

Selv SVs egen representant i justiskomiteen, Tor André Johnsen, mildnet forslaget fra full stans til å «etablere regelverk for innføring og bruk av kunstig intelligens for ulike bruksområder før en storstilt utrulling av kommersielt utviklet kunstig intelligens i offentlig sektor finner sted».

Blir en del av digitaliseringsstrategien

Heller ikke forlaget om en ny konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige data og persondata for kommersielle aktører, er aktuelt, konkluderte justiskomiteen.

− Alle virksomheter er ansvarlige for å behandle personopplysninger i samsvar med regelverket, skriver Gjelsvik.

Han mener at felles datakatalog løser mange av de tingene SV ønsker seg inn i en konsesjonsordning.

En egen stortingsmelding om kunstig intelligens vil dessuten være overflødig, mener komiteen og peker blant annet på den nye digitaliseringsstrategien som er under arbeid.

− Som en del av dette arbeidet vil vi også se på hvordan vi skal regulere, utvikle og bruke kunstig intelligens, skriver Gjelsvik.

Powered by Labrador CMS