it-politikk
Ny dom stikker kjepper i hjulene for oppdatert Privacy Shield-avtale
Avtalen som skulle redde europeiske brukere av amerikanske skytjenester fra å bryte GDPR, skulle være «nesten ferdig». Nå kan en fersk dom fra amerikansk høyesterett uforvarende stikke kjepper i hjulene for arbeidet.
Schrems II-dommen etterlot europeiske brukere av amerikanske skytjenester i en juridisk floke.
Dommen fant at Privacy Shield, den svært utbredte avtalen som skulle sikre at europeiske selskaper kunne bruke amerikanske skytjenester og være trygge på å overholde GDPR, ikke var gyldig.
Kjernen i problemet: Europeisk personvernlovgivning skal skjerme dine persondata fra uvedkommende. Amerikansk sikkerhetslovgivning sikrer amerikanske myndigheter vide fullmakter til å få innsyn i amerikanske selskapers data.
Ønsker snarlig løsning
Etter at Schrems II-dommen falt høsten 2020, har EU og amerikanske byråkrater jobbet med en erstatning.
Amerikanske sky-selskaper har gitt uttrykk for at mangelen på en avtale truer levegrunnlaget deres i Europa. Etter at Google Analytics har blitt erklært ulovlig av Østerrikes og Frankrikes datatilsyn, og det norske Datatilsynet gikk ut og sa at det er vanskelig å se hvordan Google Analytics kan være lovlig å bruke, ba Google EU-kommisjonen og det amerikanske handelsedepartementet skynde seg å bli enige om en avtale som kan erstatte Privacy Shield.
Det har vært økende optimisme om arbeidet, og mange har håpet på en løsning allerede i mai. Men som Politico melder, det er ikke første gang amerikanske byråkrater går ut med optimistiske utspill om snarlig enighet.
Nå kan det se ut til at målet rykker et par hakk bakover.
Større spillerom for hemmelig spionasje
USAs høyesterett har denne måneden konkludert i saken mellom FBI og Fazaga, en sak som utfordret FBIs mulighet til å overvåke, det melder blant annet The Hill.
Saken ble først ført til retten av muslimske menn som mente at de hadde vært offer for ulovlig overvåkning fra FBIs side.
En FBI-informant spilte konvertitt i en moské og samlet informasjon om navn, kontaktinformasjon og religiøse og politiske overbevisninger fra medlemmene i menigheten. Ulovlig, mente imamene, som saksøkte FBI. Myndighetene brukte en klausul om «statshemmeligheter» til å holde tilbake fra retten informasjon som var nødvendig for å bevise at overvåkningen var ulovlig.
Den enstemmige konklusjonen til fordel for FBI fører til at den amerikanske regjeringen nå får større spillerom til å påberope seg «statshemmeligheter» i spionsaker.
Det kan skape problemer for forhandlerne som skal få frem en ny Privacy Shield-avtale.
Mulig løsning
– En mulig løsning kan være at kongressen sikrer muligheten til å føre rettssaker bak lukkede dører, sånn at statshemmeligheter kan behandles som en del av bevismaterialet i saker som handler om ulovlig spionasje, skriver The Hill.
Om det vil være tilstrekkelig for EU at de har rettssikkerhet i USA dersom europeiske borgeres informasjon blir brukt av amerikanske myndigheter, gjenstår å se. Det er også lite sannsynlig at USA vil godta et europeisk krav om å gi fra seg alle rettigheter til innsyn i data amerikanske selskaper sitter på.