Ny EU-lov går etter amerikansk sky:  – Setter betydelig preg på hvordan vi skal løse ting

I lovforslaget vil EU-kommisjonen ha strengere krav til hvilke skyleverandører offentlige myndigheter kan bruke i framtiden.

Regelverket kan tvinge norske myndigheter bort fra amerikanske skygiganter gjennom EØS-avtalen.

– Om forslaget blir virkelighet, setter det betydelig preg på hvordan vi skal løse ting fremover, sier Pål Wien Espen i Tek Norge til Digi.

Et tydelig signal

Han er lobbyorganisasjonens direktør for infrastruktur, sikkerhet og forsvar. De organiserer medlemmer som Amazon, Microsoft og Google.

Digi møter Espen på Kongsberg Agenda-konferansen som går denne uken. Der er digital suverenitet en gjenganger på programmet.

Cloud and AI Development Act – eller CADA – som forslaget kalles, gjør at skyleverandørene vil vurderes i fire nivåer basert på hvor de operer, hvor åpne de er og hvilket eierskap de har.

– Vi ønsker initiativet velkomment og synes det er veldig bra. Dette er et tydelig signal fra EU om at de ønsker å gjøre seg mer uavhengige av amerikansk teknologi, sier Espen.

Foreløpig er det bare Forsvaret som faller inn under den aller strengeste kategorien på nivå fire. De kan dermed tvinges til å flytte alle sine tjenester helt bort fra amerikanske leverandører.

Direktør i den danske tenketanken Digital Infrastruktur, Signe Ravn-Højgaard, sier til Ingeniøren at det foreløpig ikke er avgjort hvor linja skal gå.

CloudAct

Derfor er det enda uklart hvilke offentlige og statlige virksomheter som må omstille seg. Men:

– På de høyeste sikkerhetsnivåene må leverandøren være eid og kontrollert fra EU, og det kan ikke et amerikansk selskap oppfylle, sier Ravn-Højgaard til den danske avisen.

Den danske eksperten mener bakgrunnen for EU-forslaget er lovgivningen «CloudAct». Den gir amerikanske myndigheter rett til å kreve data utlevert fra selskaper med hovedkontor i USA.

Selv om infrastrukturen befinner seg på europeisk grunn.

Hvis EU vedtar forslaget, tror Pål Wien Espen i den norske lobbyorganisasjonen at det ikke vil tre i kraft før om fire-fem år i Norge.

Dermed vil det offentlige ha god tid til å omstille seg, mener han.

Tilpasser seg

Wien Espen minner også om at de amerikanske gigantene er gode på å tilpasse produktene sine.

– Europa er et kjempeviktig marked for dem, og Microsoft har nettopp investert milliarder i norske datasentre.

Det hadde de ikke gjort om de ikke hadde tro på markedet, konstaterer han.

– Disse selskapene tilpasser seg etter den politiske diskusjonen, og kommer nok til å tilby produkter med ulik grad av uavhengighet, argumenterer han.

Tilliten mellom EU og USA har fått en alvorlig knekk det siste halvannet året.

At land utenfor EU har kontroll over skyleverandørene, pekes på som en gjennomgående risiko i EU-forslaget.

Til tross for risikoen, åpner CADA-forslaget for at de minst kritiske offentlige myndighetene kan bruke skytjenester godkjent på de to laveste nivåene.

Men bare i særskilte tilfeller kan kommisjonen velge å godkjenne skyleverandører fra USA på nivå tre.

Selvskading

På nivå fire er amerikanske selskaper helt ute.

Selv om det foreløpig bare er Forsvaret som havner i den strengeste kategorien, kan flere offentlige myndigheter havne i samme kategori.

Direktør for myndighetskontakt i Microsoft Norge, Kristine Beitland, stilte onsdag i panelsamtale om digital suverenitet på Kongsberg Agenda.

Der var hun klar på at ingen teknologiselskaper kan gardere seg mot politisk innblanding.

– Men hvorfor skal Trump stoppe våre tjenester? Det ville vært selvskading på høyt nivå, sa Beitland og fortsatte:

– Utover de tekniske lagene, står det i alle våre avtaler at vi går rettens vei om Trump prøver seg på noe sånt. Og vi mener alvor når vi setter det på trykk, konstaterte hun.

For øvrig viser Microsoft i epost til at reguleringen fra EU er helt fersk, og at de må se nærmere på hvilken betydning det vil ha for dem og kundene før de kan kommentere på det.

Hjemmebanefordeler

Professor i digitalisering ved Handelshøyskolen i København (CBS), Jan Damsgaard sier til Ingeniøren at EU-forslaget kan endre hele markedet som vi kjenner det.

Han peker på at det er de ulike europeiske landene som er de største enkeltinnkjøperne av amerikansk teknologi på denne siden av Atlanteren.

– EUs kriterier vil for første gang gi oss et lovlig håndtak til å skape hjemmebanefordeler for nye aktører, sier han til den danske teknologiavisen.

Han understreker samtidig at CADA ikke vil bety farvel til amerikanske tekgiganter.

For på de laveste nivåene er kravet kun at data lagres i Europa og beskyttes mot tredjelandstilgang.

Dermed kan de amerikanske leverandørene levere skytjenester fra europeiske datasentre, stadfester den danske professoren.

Pål Wien Espen i Tek Norge mener amerikansk teknologi har kommet for å bli.

– Skatteetaten og Nav ønsker ikke å kutte ut Microsoft fordi de mener det er det beste alternativet.

– Det er også viktig å være klar over at jo flere krav til sikkerhet vi får, jo mindre dynamikk blir det i markedet.

– Det er bra med strenge regler, men det må også være en balanse. Likevel kommer det nok til å skje mye før lovgivningen er på plass, sier Espen til Digi.