Ny kamp om innleie på tinget

Regjeringen innførte i 2022 strengere regler for innleie av arbeidskraft, med mål om å hindre sosial dumping og sikre gode arbeidsvilkår. I IT-bransjen har innstrammingen skapt debatt. Både konsulenthus og selvstendig næringsdrivende mener de mister oppdrag som følge av endringene.

Både Venstre og Høyre har forsøkt å reversere innstrammingene, uten hell.

I februar behandlet Stortinget nok et representantforslag om innleiereglene.

Høyre vil ha tilbake regelverket slik det var i 2019, og ha en lovnad om at det ikke kommer flere innstramminger. De får med seg tre andre partier.

Kun tre stemmer skilte de som vil beholde reglene som i dag, og de som vil reversere dem tilbake til slik de var i 2019.

Frykter nye innstramminger

Ap har selv innrømmet at reglene har truffet på måter som ikke var tilsiktet, og regjeringen har satt ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å se på muligheten for unntak. Partiet gikk til valg på å opprettholde og styrke dagens regelverk om innleie.

Rødt har tatt til orde for full stans i konsulentbruk, og har foreslått forbud mot innleie fra bemanningsforetak. Også SV gikk til valg på å få bemanningsbyråene ut av arbeidslivet.

Nå frykter Høyre at de to partiene på venstresiden vil presse gjennom enda strengere innleieregler i forbindelse med forhandlinger om statsbudsjettene.

Høyre har bedt Stortinget sende et «tydelig signal» om at det ikke vil bli flere innstramminger. Partiene vil ha tilbake reglene slik de var i 2019.

Det vil være uansvarlig mener venstresiden.

− Å skru tiden tilbake til arbeidspolitikken i 2019, slik Høyres representanter tar til orde for, uten å reflektere over de ansattes rettigheter eller snakke om hvem som tjener på den tryggheten fast arbeid gir i dag, er uansvarlig, sa SVs Marian Hussein da forslaget ble debattert.

Tre stemmer skilte

Arbeids- og sosialkomitéen kom, kanskje ikke uventet, ikke til noen enighet. Arbeiderpartiet, SV og Rødt vil ikke ha noen endringer. Fremskrittspartiet støttet forslaget fra Høyre.

Det samme mønsteret kom frem i voteringen over forslaget.

Mens AP, SV, Rødt og MDG stemmer sammen, stemmer FrP, Høyre, KrF og Venstre sammen. Det er kun tre stemmer som skiller blokkene, med 52 mot 49 stemmer.

Partiene er også uenige i hvordan innleiereglene har slått ut i praksis.

Uenige om effekten

Selv om Høyre er enig i at faste hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, mener de innstrammingene i innleiereglene i 2022 har hatt motsatt effekt.

− En rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) konkludert med at innleiebegrensningene gir flere midlertidig ansatte og mer overtid blant eksisterende personell, heter det i forslaget.

I debatten på Stortinget sa Høyres Anna Molberg at 11.000 mennesker har mistet jobben i bemanningsbransjen.

Regjeringen ser det annerledes.

− Statistikken viser at flere arbeidstakere som tidligere var ansatt i bemanningsforetak har fått jobb i bedrifter i de næringene som de var utleid til, svarer arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i sitt tilsvar til representantforslaget.

Ikke minst i byggenæringen har de fleste tidligere innleide nå fått fast jobb, rapporterer ministeren.

− Regelverket gir fortsatt virksomhetene muligheter for å benytte innleie i visse situasjoner, til vikariater og på visse vilkår etter avtale, noe som også gjøres i mange næringer. Men varig høy bruk av innleie er ikke i samsvar med den norske arbeidslivsmodellen, og det er heller ikke en god langsiktig løsning for de arbeidstakerne og virksomhetene dette gjelder, skriver Stenseng.